2 Kongebok 5:16
Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot." Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for hans ansikt, jeg vil ikke ta imot. Han presset ham til å ta imot, men han nektet.
Men Elisha svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe.» Na'aman insisterte, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står overfor, jeg vil ikke ta noe." Naaman insisterte, men han nektet.
Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og han presset ham til å ta det, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
Men han svarte: "Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om han tryglet ham, ville han ikke.
Men Elisha svarte: 'Ettersom Herren lever, før hvem jeg står, skal jeg ikke ta imot noe.' Han insisterte på at han skulle motta velsignelsen, men Naaman nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
But Elisha replied, 'As surely as the LORD lives, whom I serve, I will not accept a thing.' Even though Naaman urged him, he refused.
Men han svarte: 'Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.' Naaman insisterte på at han skulle ta imot, men han nektet.
Men han sagde: (Saa vist som) Herren lever, for hvis Ansigt jeg staaer, jeg tager den ikke; og han vilde nøde ham til at tage den, men han vægrede sig.
But he said, As the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
Men han sa: "Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe." Da Naaman presset på for at han skulle ta det, nektet han.
But he said, As the LORD lives, before whom I stand, I will receive nothing. And he urged him to take it; but he refused.
Men han sa: «Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.» Han ba ham ta imot, men han nektet.
Men han sa: 'Så sant Herren lever, han som jeg står foran, tar jeg ikke imot det.' Og han prøvde å overtale ham til å ta det, men han nektet.
Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og selv om Naaman prøvde å presse på ham, nektet han.
Men han svarte: Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om han tryglet ham, ville han ikke ta imot.
Neuertheles he sayde: As truly as the LORDE lyueth, before whom I stonde, I wil not take it. And he wolde nedes haue him to take it, but he wolde not.
But hee sayde, As the Lorde liueth (before whom I stand) I wil not receiue it; he would haue costrained him to receiue it, but he refused.
But he saide: As the lorde lyueth before whom I stande, I wyll receaue none: And when the other would haue constrayned him to receaue it, he would not.
But he said, [As] the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take [it]; but he refused.
But he said, As Yahweh lives, before whom I stand, I will receive none. He urged him to take it; but he refused.
And he saith, `Jehovah liveth, before whom I have stood -- if I take `it';' and he presseth on him to take, and he refuseth.
But he said, As Jehovah liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
But he said, As Jehovah liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
But he said, By the life of the Lord whose servant I am, I will take nothing from you. And he did his best to make him take it but he would not.
But he said, "As Yahweh lives, before whom I stand, I will receive none." He urged him to take it; but he refused.
But Elisha replied,“As certainly as the LORD lives(whom I serve), I will take nothing from you.” Naaman insisted that he take it, but he refused.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
18Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
19Og han sa til ham: Gå i fred. Så dro han fra ham et stykke på veien.
20Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
21Så fulgte Gehazi etter Naaman. Da Naaman så han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: Er alt bra?
15Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.
9Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved døren til Elishas hus.
10Og Elisha sendte en budbringer til ham og sa: Gå og vask deg i Jordan sju ganger, så skal kroppen din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Naaman ble sint og gikk bort. Han sa: Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, og bevege hånden over stedet og helbrede spedalsken.
12Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
13Og tjenerne hans kom nær og talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da, når han bare sier til deg: Vask deg, og bli ren?
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»
23Og Naaman sa: Vær fornøyd, ta to talenter. Og han insisterte, og bandt to talenter sølv i to sekker, med to skift med klær, og ga dem til to av sine tjenere; og de bar dem foran ham.
24Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og plasserte dem i huset, og lot mennene gå, og de dro.
25Men han gikk inn og sto for sin herre. Og Elisha sa til ham: Hvor kommer du fra, Gehazi? Og han sa: Din tjener har ikke vært noe sted.
26Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?
27Derfor skal Naaman's spedalskhet holde seg til deg og dine etterkommere for alltid. Og han gikk ut fra hans nærvær spedalsk, hvit som snø.
3Og hun sa til sin frue: Om mannen min bare var hos profeten i Samaria! Han ville sikkert kunne helbrede ham fra spedalskheten.
4Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
5Og kongen av Syria sa: Gå av sted, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel. Da dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti skift med klær.
6Han brakte brevet til kongen av Israel og sa: Når dette brevet kommer til deg, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra spedalskheten.
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskheten? Vennligst vurder og se hvordan han søker en krangel med meg.
7Og kongen sa til mannen fra Gud: Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.
8Men mannen fra Gud svarte kongen: Om du ga meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gå med deg, og jeg ville ikke spise brød eller drikke vann her.
9For slik ble det sagt meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, ei heller gå tilbake den veien du kom.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
16Men han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn til deg; jeg vil ikke spise brød eller drikke vann i dette stedet.
17For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake den veien du kom.
9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
1Nå var Naaman, hærføreren til kongen av Syria, en stor mann hos sin herre og høyt æret, fordi Herren hadde gitt seier til Syria ved ham. Han var også en mektig kriger, men han led av spedalskhet.
35En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham.
3Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
9Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke noe folk eller rike hvor min herre ikke har sendt bud for å lete etter deg; og når de sa: Han er ikke her, fikk han riket og folket til å sverge på at de ikke hadde funnet deg.
6Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
4Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
27Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset bortsett fra syreren Naaman.'
31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
7Han sa: Ta det opp. Så rakte mannen ut hånden og tok det.
23at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem av det som er ditt, for at du ikke skal si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
11Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.
21Han ropte til mannen fra Gud som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har holdt det budet Herren din Gud ga deg,
10Elisa sa til ham: «Gå og si til ham: 'Du skal nok bli frisk.' Men Herren har vist meg at han visselig skal dø.»
2Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.
9Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.