2 Kongebok 7:4
Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
«Sier vi: Vi går inn i byen, så er det hungersnød i byen, og der kommer vi til å dø. Blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameerhæren. Lar de oss leve, så lever vi; hvis de dreper oss, så er det bare døden.»
Sier vi: «La oss gå inn i byen», så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, så dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir; lar de oss leve, får vi leve, og dreper de oss, så dør vi.
Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø. Hvis vi blir her, vil vi også dø. La oss gå til arameernes leir for å overgi oss. Hvis de lar oss leve, vil vi leve. Hvis de dreper oss, vil vi dø.'
Om vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der; og om vi blir her, vil vi også dø. Derfor la oss nå gå til Syriernes leir: om de sparer oss, skal vi leve; og om de dreper oss, skal vi bare dø.
Hvis vi sier at vi vil gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi dør; og hvis vi sitter her, dør vi også. Derfor, kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; men hvis de dreper oss, så dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø der; og blir vi her, dør vi også. Så la oss gå til arameernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, får vi dø der, for det er hungersnød i byen. Hvis vi blir her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, vi lever; hvis de dreper oss, dør vi.
For hvis vi sier: «La oss gå inn i byen», da er hungersnøden allerede der, og vi skal dø; og om vi blir her, vil vi også dø. La oss derfor angripe den syriske hærens leir: om de lar oss leve, skal vi leve, og om de dreper oss, er det bare å akseptere døden.
Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
If we say, 'We’ll go into the city,' the famine is there, and we will die. And if we stay here, we will die. So let’s go over to the camp of the Arameans and surrender. If they spare us, we live; if they kill us, then we die."
Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, vil vi også dø. Så la oss nå gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, skal vi leve; hvis de dreper oss, skal vi dø.
Om vi sige, vi ville komme i Staden, saa er der Hunger i Staden, og vi døe der, og om vi blive her, da maae vi (og) døe; saa kommer nu og lader os falde til de Syrers Leir; lade de os leve, saa leve vi, og dræbe de os, saa døe vi.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
Hvis vi sier: Vi går inn i byen, da er det hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi sitter her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, vil vi leve, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
If we say, We will enter the city, there the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit here, we die also. Now therefore come, and let us surrender to the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er det hungersnød, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syrernes leir. Hvis de sparer livet vårt, lever vi, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der. Hvis vi blir sittende her, dør vi også. La oss derfor gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi dø.'
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de sparer oss, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
Hvis vi sier at vi går inn i byen, er det ingen mat der, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss overgi oss til arameernes leir: hvis de lar oss leve, får vi beholde livet; hvis de dreper oss, vil vi likevel dø.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
Though we thoughte to come into the cite, yet is there derth in ye cite, and there shulde we be fayne to dye. And yf we tary here, we must dye also. Let vs go now, and flye vnto the hoost of the Syrians. Yf they let vs lyue, we shall lyue: yf they slaye vs, then are we deed.
If we say, We will enter into the citie, the famine is in the citie, and we shall die there: and if we sit here, we dye also. Nowe therefore come, and let vs fall into the campe of the Aramites: if they saue our liues, we shall liue: and if they kill vs, we are but dead.
If we say, we will enter into the citie: behold, the dearth is in the citie, and we shal die therin: And if we sit stil here, we dye also. Nowe therfore come, and let vs fall vpon the hoast of the Syrians: If they saue our liues, we shall lyue: If they kill vs, then are we dead.
If we say, We will enter into the city, then the famine [is] in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall to the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
if we have said, We go in to the city, then the famine `is' in the city, and we have died there; and if we have sat here, then we have died; and now, come and we fall unto the camp of Aram; if they keep us alive, we live, and if they put us to death -- we have died.'
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will go into the town, there is no food in the town, and we will come to our end there; and if we go on waiting here, death will come to us. Come then, let us give ourselves up to the army of Aram: if they let us go on living, then life will be ours; and if they put us to death, then death will be ours.
If we say, 'We will enter into the city,' then the famine is in the city, and we shall die there. If we sit still here, we also die. Now therefore come, and let us surrender to the army of the Syrians. If they save us alive, we will live; and if they kill us, we will only die."
If we go into the city, we’ll die of starvation, and if we stay here we’ll die! So come on, let’s defect to the Syrian camp! If they spare us, we’ll live; if they kill us– well, we were going to die anyway.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Det var fire spedalske menn ved porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
5Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6For Herren hadde latt syriernes hær høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes konger og egypternes konger til å komme mot oss.
7Derfor sto de opp og flyktet i skumringen og forlot teltene, hestene og eslene sine, hele leiren som den var, og flyktet for livet.
8Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, og tok med seg sølv, gull og klær, og gikk for å skjule det. De kom tilbake og gikk inn i et annet telt, tok også derfra og gikk for å skjule det.
9Deretter sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett: denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi får nyhetene først i morgen, vil vi bli funnet skyldige. La oss derfor gå og fortelle kongens hus om det.
10Så de kom og ropte til byens vakt: Vi kom til syriernes leir, og se, det var ingen der, verken lyd eller spor av mennesker, men hester og esler var bundet, og teltene som de sto.
11Og vakten ropte det ut, og de fortalte det videre i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
13En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, av hungersnød og pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal bli spart.
2«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.
5Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
6For de vil komme ut etter oss til vi har lokket dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss, som de gjorde før.' Derfor vil vi flykte for dem.
9Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: Kom opp til oss, da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
2Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
29De lå oppstilt overfor hverandre i syv dager. På den syvende dag begynte kampen, og Israels barn slo hundre tusen fotfolk fra Syria på en dag.
30Resten flyktet til Afek, inn i byen, og en mur falt over tjuesyv tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet også og kom inn i byen, til et indre kammer.
31Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
15Sverdet er utenfor, og sykdom og sult innenfor: den som er i marken skal dø ved sverdet; og den som er i byen, sult og sykdom skal fortære ham.
15Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
13Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og våre byers skyld, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
14Så dro Joab og folket som var med ham, nærmere til kamp mot syrierne; og de flyktet for ham.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
14Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
11Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
25Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.
8Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
8Siden førte Syrias konge krig mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På dette og dette stedet skal vi slå leir.
9Guds mann sendte beskjed til Israels konge og sa: Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for syrierne har dratt ned dit.
10Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura.
3Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
9Vi skaffer oss brød med risiko for livet på grunn av sverdet i villmarken.
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.
24Etter dette skjedde det at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele hæren sin og dro opp for å beleire Samaria.
3Men folket svarte: Du skal ikke gå ut; for dersom vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og selv om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke om oss. Men du er mer verdt enn ti tusen av oss. Det er derfor bedre at du er til hjelp fra byen.
18Om jeg går ut på marken, se, der ligger de som er drept med sverdet! Og om jeg går inn i byen, da ser jeg de som er sultet i hjel! Ja, både profeten og presten vandrer omkring i landet de ikke kjenner.
12Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes godt for ham.
13Og at dere skal redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
25Gå ikke ut på marken og ikke gå på veien, for fiendens sverd og frykt er på alle kanter.
9Og det skal skje, hvis det er ti menn igjen i ett hus, skal de dø.
12Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.
23Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: "Deres guder er guder over høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss heller kjempe mot dem på sletten, så skal vi sikkert være sterkere enn dem.