2 Samuelsbok 1:13
David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekkitt.
David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekkitt.
David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
David sa til den unge mannen som fortalte det: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
David sa til den unge mannen som hadde brakt ham dette budskapet: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed amalekitt.'
David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
David spurte den unge mannen som fortalte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
David spurte den unge mannen som hadde gitt ham budskapet: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en amalekittisk fremmed.
David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: "Hvor er du fra?" Han svarte: "Jeg er sønn av en amalekitt som er bosatt her."
Da spurte David den unge mannen igjen: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.'
David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekkitt.
David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: 'Hvor er du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed amalekitt.'
David said to the young man who brought him the report, 'Where are you from?' He answered, 'I am the son of an Amalekite sojourner.'
David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en amalekittisk innvandrer.»
Og David sagde til den unge Karl, den, som gav ham det tilkjende: Hvorfra er du? og han sagde: Jeg er en fremmed amalekitisk Mands Søn.
And David said unto the young man that told him, Whence art thou? And he answered, I am the son of a stranger, an Amalekite.
David spurte den unge mannen som hadde fortalt dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en utlending, en amalekitt.
And David said to the young man who told him, Where are you from? And he answered, I am the son of a stranger, an Amalekite.
David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en innvandrer, en amalekitt.»
David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
David sa til den unge mannen som hadde brakt ham nyhetene: Hvor kommer du fra? Og han sa: Jeg er sønn av en fremmed mann; jeg er en amalekitt.
And David said unto the young man that told him, Whence art thou? And he answered, I am the son of a sojourner, an Amalekite.
And Dauid sayde to the yonge man that broughte him worde: What art thou? He sayde: I am ye sonne of a straunger an Amalechite.
Afterward Dauid saide vnto the yong man that tolde it him, Whence art thou? And hee answered, I am the sonne of a stranger an Amalekite.
And Dauid sayd vnto the young man that brought him these tidings: Whence art thou? He aunswered: I am the sonne of an aliaunt, an Amakelite.
And David said unto the young man that told him, Whence [art] thou? And he answered, I [am] the son of a stranger, an Amalekite.
David said to the young man who told him, Whence are you? He answered, I am the son of a foreigner, an Amalekite.
And David saith unto the youth who is declaring `it' to him, `Whence `art' thou?' and he saith, `Son of a sojourner, an Amalekite, I `am'.'
And David said unto the young man that told him, Whence art thou? And he answered, I am the son of a sojourner, an Amalekite.
And David said unto the young man that told him, Whence art thou? And he answered, I am the son of a sojourner, an Amalekite.
And David said to the young man who had given him the news, Where do you come from? And he said, I am the son of a man from a strange land; I am an Amalekite.
David said to the young man who told him, "Where are you from?" He answered, "I am the son of a foreigner, an Amalekite."
David said to the young man who told this to him,“Where are you from?” He replied,“I am an Amalekite, the son of a resident foreigner.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått Amalekittene, at han ble værende to dager i Siklag.
2Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg i ærefrykt.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
6Den unge mannen som fortalte ham dette sa: Jeg skjedde ved en tilfeldighet å være på Gilboafjellet, og der så jeg Saul lenet på sitt spyd; og vognene og rytterne forfulgte ham tett.
7Da han så seg tilbake, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
8Han spurte meg: Hvem er du? Og jeg svarte ham: Jeg er en amalekkitt.
9Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
10Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
13David spurte ham: «Hvem tilhører du, og hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en ung mann fra Egypt, tjener til en amalekitt. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.»
55Da Saul så David gå mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke."
56Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge gutten er."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: "Hvem er du sønn av, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
14David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
16Mannen sa til Eli: Jeg kommer fra hæren, og jeg flyktet i dag fra slagmarken. Eli spurte: Hva har skjedd, min sønn?
9Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, og sa: 'Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Akimelek, sønn av Ahitub.'
12Saul sa: 'Hør nå, du Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, min herre.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
14Da svarte Akimelek kongen: 'Og hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er svigersønn til kongen, gjør alt etter din vilje, og er æresverdig i ditt hus?'
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
10«Den som kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han brakte et godt budskap, men jeg tok fatt på ham og drepte ham i Siklag, til tross for at han tenkte jeg ville gi ham en belønning for nyheten.»
13David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
15David sa til Abner: «Er du ikke en modig mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å drepe kongen, din herre.
22David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai, og han hadde åtte sønner. I Sauls dager var mannen gammel og pleiet å blande seg med mennesker.
16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
18David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'
6Da tok David til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."
29David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg husker hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan de lå i bakhold for dem på veien da de gikk ut fra Egypt.
1David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
22Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
11«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
12Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.
18En av tjenerne svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er dyktig til å spille, en modig kriger, klok i omgang, vakker av utseende, og Herren er med ham.
26David sa til de mennene som sto ved ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle håne den levende Guds hærer?"
17Herren har gjort med deg som han talte ved meg: For Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
7David sa til prest Abiatar, sønn av Ahimelek: «Jeg ber deg, bring frem efoden til meg.» Og Abiatar brakte efoden til David.
18Herren sendte deg på et oppdrag og sa: Gå og utslett de syndige amalekittene og kjemp mot dem til de er utryddet.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
30Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake.