2 Samuelsbok 19:9
Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og det ble sagt til hele folket: 'Se, kongen sitter i porten.' Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
Men folket var splittet imellom Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og levert oss ut av filistenes hender; og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed: "Se, kongen sitter i porten." Og hele folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
So the king got up and sat in the gateway. When the people were told, "The king is sitting in the gateway," they all came before him. Meanwhile, the Israelites fled to their homes.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Og alt Folket trættede i alle Israels Stammer og sagde: Kongen friede os af vore Fjenders Haand, og han, han reddede os af Philisternes Haand, men nu er han flyet af Landet for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
Og alt folket i de ulike stammene i Israel var i strid med hverandre og sa: Kongen frelste oss fra våre fiender og reddet oss fra filisterne, men han har flyktet fra landet for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he has fled out of the land for Absalom.
Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,
Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
Gjennom alle Israels stammer diskuterte folket og sa: Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
And all the people stroue in all the trybes of Israel, and sayde: The kynge ryd vs from the hande of oure enemies, and delyuered vs from the hande of the Philistynes, and was fayne to fle out of the lode for Absalom.
Then all the people were at strife thorowout all the tribes of Israel, saying, The King saued vs out of the hand of our enemies, and he deliuered vs out of the hande of the Philistims, & nowe he is fled out of the lande for Absalom.
And al ye people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying: The king saued vs out of the hand of our enemies, & he deliuered vs out of the hande of the Philistines, and nowe he is fled out of the lande for Absalom:
¶ And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
All the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And it cometh to pass, all the people are contending through all the tribes of Israel, saying, `The king delivered us out of the hand of our enemies, yea, he himself delivered us out of the hand of the Philistines, and now he hath fled out of the land because of Absalom,
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And through all the tribes of Israel the people were having arguments, saying, The king made us safe from the hands of those who were against us and made us free from the hands of the Philistines; and now he has gone in flight from the land, because of Absalom.
All the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, "The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he has fled out of the land from Absalom.
All the people throughout all the tribes of Israel were arguing among themselves saying,“The king delivered us from the hand of our enemies. He rescued us from the hand of the Philistines, but now he has fled from the land because of Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
10Og Absalom, som vi salvet til å herske over oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere da ikke om å føre kongen tilbake?»
11Så sendte kong David bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Snakk til de eldste i Juda og si: Hvorfor er dere de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, når det er kjent i Israel hvor viktig det er?
9Se, nå har han kanskje gjemt seg i en grop eller en annen plass. Så snart noen av våre faller i det første angrepet, vil hvem som helst som hører om det, si: Det har vært et stort nederlag blant dem som følger Absalom.
13En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
1Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
2Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.
3Folket listet seg inn i byen den dagen, som når folk skamfullt sniker seg bort etter å ha rømt fra slaget.
4Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»
5Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
6Du elsker dine fiender og hater vennene dine. I dag har du vist at du ikke bryr deg om lederne og tjenerne dine, for jeg ser at om Absalom hadde levd og alle vi andre hadde dødd, ville det ha behaget deg.
41Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn med ham over Jordan?»
42Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: «Fordi kongen er i slekt med oss. Hvorfor er dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens kost? Eller har han gitt oss noen gave?»
43Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
4Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved porten, og alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
6Folket dro ut på markene mot Israel, og kampen stod i Efraimskogen.
2Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.
15Og Absalom og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
16Da Hushai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: «Gud frelse kongen, Gud frelse kongen!»
28Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
29Kongen sa: Er den unge mannen Absalom trygg? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Så gikk han til side og sto der.
31Og se, etioperen kom og sa: Nyheter, min herre kongen! For Herren har hevnet deg i dag over alle dem som reiste seg mot deg.
32Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!
34Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
30Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake.
19Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
6Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom vant israelittenes hjerter.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
18Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.
3Jeg vil føre alle folkene tilbake til deg. Det er som om alle har vendt tilbake når mannen du søker, er fanget. Da vil alle folkene være i fred.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
10Men Absalom sendte spioner gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom er konge i Hebron.
39Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
17De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen og la en veldig stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet hver til sine telt.
37Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag.
8Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.
2Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge fra Jordan til Jerusalem.
26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
36Hele folket merket seg det, og det gledet dem; som alt kongen gjorde, gledet folket.
37For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.