2 Samuelsbok 3:29
La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
La det hvile på Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, eller en spedalsk, eller en som må støtte seg på en stav, eller en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
Må skylden komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! Må det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som støtter seg på krykke, en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.
Må det falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Aldri må det mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som må støtte seg på krykke, en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
Måtte skylden hvile på Joabs hode og hele hans fars familie! Måtte Joabs hus aldri være uten noen som lider av utflod, spedalskhet, holder stav, faller for sverdet eller mangler brød.
Det må falle over Joabs hode og hele hans fars hus, og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverd, eller mangler brød.
La det hvile over hodet til Joab, og hele hans fars hus; og la det ikke mangle fra Joabs hus en som har utflod, som er spedalsk, som støtter seg på en stokk, som faller på sverdet, eller som mangler brød.
La det komme over Joabs hode og hele hans fars hus. Må det alltid være noen i hans slekt som lider av utflod, spedalskhet, eller som støtter seg på krykke, faller for sverdet eller har mangel på brød.
Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Måtte det aldri mangle noen i Joabs hus som har utflod eller spedalskhet, eller som lener seg på staven, faller for sverdet eller mangler brød.
«La hevnen komme på Joabs hode og over hele hans fars hus; og fra Joabs hus skal det ikke mangle noen – verken den som har en arving, eller den som er spedalsk, eller den som trenger en stokk, eller den som faller for sverdet, eller den som mangler brød.»
La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
La skylden for dette komme over Joabs hode og hele hans hus! Måtte det aldri mangle en som har utflod, spedalskhet, holder krykke, faller for sverd eller lider nød i Joabs familie!
May the guilt fall upon Joab and his entire family! May they always be afflicted with a discharge, skin disease, a need to rely on a crutch, death by the sword, or lack of bread.'
«Måtte blodet falle på Joabs hode og hele hans fars hus. Måtte det aldri mangle noen i Joabs hus som har sår eller spedalskhet, som holder staven, som faller for sverdet, eller som mangler brød.»
Det skal blive paa Joabs Hoved og paa alt hans Faders Huus, og der skal ikke fattes af Joabs Huus den, som har Flod og er spedalsk, og som holder sig ved Stav, og som falder ved Sværdet og haver Mangel paa Brød.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth on the sword, or that lacketh bread.
La blodet falle på Joabs hode og på hele hans fars hus. Måtte det aldri mangler i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one who has an issue, or who is a leper, or who leans on a staff, or who falls by the sword, or who lacks bread.
Måtte det hvile på Joabs hode og på hele hans farshus, og måtte det ikke mangle i Joabs hus en som lider av utslett, eller en som må bruke krykker, eller en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.»
Måtte blodet hvile på Joabs hode og hele hans fars hus. Må de aldri mangle noen som har en flytende utflod eller spedalskhet, som holder en stav, faller for sverd eller mangler brød i Joabs hus.»
Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus; og la det aldri mangle noen fra Joabs hus som har en lidelse, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.»
Måtte dette komme over Joab og hele hans familie: blant Joabs slekt må det alltid være noen med sykdom eller spedalskhet, eller som gjør kvinners arbeid, eller som dør ved sverdet, eller som mangler mat.
but vpon the heade of Ioab fall it, and vpon all his fathers house, and in the house of Ioab there ceasse not one to haue a renninge yssue and a leprosy, and to go vpon a staffe, and fall thorow the swerde, and to haue scarnesse of bred.
Let the blood fall on the head of Ioab, and on all his fathers house, that the house of Ioab be neuer without some that haue running issues, or leper, or that leaneth on a staffe, or that doeth fall on the sworde, or that lacketh bread.
Let the blood fall on the head of Ioab and on all his fathers house, that the house of Ioab be neuer without one or other that hath running issues or leper, or that leaneth on a staffe, or that doth fall on the sword, or that lacketh bread.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth on the sword, or that lacketh bread.
let it fall on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one who has an issue, or who is a leper, or who leans on a staff, or who falls by the sword, or who lacks bread.
it doth stay on the head of Joab, and on all the house of his father, and there is not cut off from the house of Joab one having an issue, and leprous, and laying hold on a staff, and falling by a sword, and lacking bread.'
let it fall upon the head of Joab, and upon all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth by the sword, or that lacketh bread.
let it fall upon the head of Joab, and upon all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth by the sword, or that lacketh bread.
May it come on the head of Joab and all his father's family: among the men of Joab's family may there ever be some who are diseased or lepers, or who do the work of women, or are put to the sword, or are wasted from need of food!
Let it fall on the head of Joab, and on all his father's house. Let there not fail from the house of Joab one who has an issue, or who is a leper, or who leans on a staff, or who falls by the sword, or who lacks bread."
May his blood whirl over the head of Joab and the entire house of his father! May the males of Joab’s house never cease to have someone with a running sore or a skin disease or one who works at the spindle or one who falls by the sword or one who lacks food!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
32Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
33Derfor skal deres blod komme tilbake på Joabs hode, og på hans etterkommers hode for alltid: men på David, og på hans etterkommere, og på hans hus, og på hans trone, skal det være fred for alltid fra Herren.
34Så gikk Benaia, Jehojadas sønn, opp, og falt på ham og drepte ham: og han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
4For at Herren må oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger merke til sitt liv, vandrer for meg i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.
5Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.
26Da Joab hadde forlatt David, sendte han bud etter Abner, som brakte ham tilbake fra brønnen i Sirah; men David visste det ikke.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke stille med ham, og stakk ham der i magen, så han døde, på grunn av blodet til Asahel, hans bror.
28Da David senere fikk høre om det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uskyldige for Herren for Abners, sønn av Ners, blod.
10Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, så Joab stakk ham med det i magen, og innvollene rant ut på bakken. Han slo ham ikke igjen, for han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Seba, sønn av Bikri.
11En av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og som er for David, la ham følge Joab!
9Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:
10å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan og helt til Beer-Sjeba.
13Og si til Amasa: Er du ikke av mitt kjøtt og bein? Gud straffe meg, ja enda mer, om du ikke skal være hersjef for meg for alltid i stedet for Joab.»
31Se, de dager kommer da jeg vil bryte din arm og din fars hus' arm, slik at det ikke skal finnes noen gammel mann i ditt hus.
32Og du skal se en fiende i min bolig, til tross for all rikdommen som Gud vil gi Israel; og ingen gammel mann skal finnes i ditt hus for alltid.
3Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
4Men kongens ord vant over Joab, så Joab dro ut, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
20Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre. Han løftet sin spyd mot tre hundre drepte, og han fikk et navn blant de tre.
14Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.
10David tilføyde: «Så sant Herren lever: Herren skal slå ham, enten hans dag kommer, så han dør, eller han skal gå ut i krigen og omkomme.
7Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en prins og en stor mann har falt i dag i Israel?
20Joab svarte: Langt derifra, langt derifra at jeg skulle ødelegge eller ødelegge.
21Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
3Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, og at min herre kongens øyne må se det. Men hvorfor liker min herre kongen dette?
31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
18Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var leder blant de tre. Han løftet opp spydet sitt mot tre hundre, og slo dem, og fikk navnet blant de tre.
25David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
29Og det ble fortalt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt og at han var ved alteret. Så sendte Salomo Benaia, Jehojadas sønn, og sa: Gå og fall over ham.
22Måtte Gud gjøre det samme og mer til Davids fiender, om jeg lar en mann bli igjen av alle som tilhører ham ved morgenlys, noen som urinerer mot veggen.
11David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham.
6Men Levi og Benjamin ble ikke talt med blant dem, for kongens ord var avskyelig for Joab.
9Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.
11Velsign, Herre, hans eiendom, og godta hans henders arbeid. Knus lenden til dem som reiser seg mot ham, og til dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.
21Derfor gi deres barn over til hungersnød, og gi dem blodbad ved sverdets kraft; la deres koner være uten barn, og være enker, og la deres menn bli drept; la deres unge menn bli drept av sverdet i kamp.
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke i lenker; som en mann faller for onde menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
5Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
16Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
19Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
1David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
36Og det skal skje at enhver som er igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en brødskalk, og si: Sett meg, vær så snill, i en av prestenes plasser, så jeg kan spise en brødskalk.
15For da David var i Edom, og Joab, hærføreren, gikk opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått alle menn i Edom,
30Joab vendte tilbake etter å ha forfulgt Abner, og da han samlet folket, manglet det nitten menn fra Davids tjenere og Asael.
22Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
23Men han nektet å snu seg, så Abner stakk ham med den bakre enden av spydet under det femte ribbeinet, slik at spydet trengte gjennom, og han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og dødd, stanset opp.