2 Samuelsbok 9:6
Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og viste ærbødighet. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
Da Mefibosjet, Jonatans sønn og Sauls barnebarn, kom til David, bøyde han seg ned i ærefrykt. David sa: 'Mefibosjet!' Han svarte: 'Her er din tjener.'
Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
Da Mephibosheth, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet for å vise respekt. David sa: Mephibosheth. Han svarte: Se, din tjener!
Mephiboset, Jonatans sønn, sønn av Saul, kom til David, falt på ansiktet og bøyde seg. David sa: Mephiboset! Han svarte: Her er jeg, din tjener.
Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: "Mefibosjet?" Han svarte: "Her er din tjener."
Da Mephibosheth, Jonatans og Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt og viste ærefrykt. David sa: «Mephibosheth!» Han svarte: «Se, din tjener!»
Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
Og da Mefiboshet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han ned på ansiktet og bøyde seg. David sa: «Mefiboshet!» Og han svarte: «Her er din tjener.»
When Mephibosheth, son of Jonathan and grandson of Saul, came to David, he bowed down to pay him honor. David said, "Mephibosheth!" "At your service," he replied.
Da Mefibosjet, Jonathans sønn, Sauls sønnesønn, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet og æret ham. David sa: "Mefibosjet!" Han svarte: "Her er din tjener."
Og Mephiboseth, Søn af Jonathan, Sauls Søn, kom til David og faldt ned paa sit Ansigt og nedbøiede sig; og David sagde: Mephiboseth! og han sagde: See, (her er jeg) din Tjener.
Now when Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, was come unto David, he fell on his face, and did reverence. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold thy servant!
Da Mefibosjet, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på sitt ansikt og hyllet ham. Og David sa: Mefibosjet. Han svarte: Se din tjener!
Now when Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, he fell on his face, and paid homage. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold your servant!
Mephiboshet, sønnen til Jonathan, sønn av Saul, kom til David og falt på sitt ansikt og bøyde seg i ærbødighet. David sa: Mephiboshet. Han svarte: Se, din tjener!
Mephiboshet, Jonathans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt ned for hans ansikt og bøyde seg; David sa: 'Mephiboshet!' Han svarte: 'Din tjener her.'
Mephiboshet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David og kastet seg ned med ansiktet mot jorden og tilba. David sa: Mephiboshet! Han svarte: Her er din tjener.
Og Mefibosjet, sønn av Jonatan, kom til David, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham ære. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Din tjener er her.
And Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came unto David, and fell on his face, and did obeisance. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold, thy servant!
Now whan Mephiboseth the sonne of Ionathas the sonne of Saul came vnto Dauid, he fell vpon his face, & worshiped him. Dauid sayde: Mephiboseth. He sayde: Here am I thy seruaunt.
Nowe when Mephibosheth the sonne of Ionathan, the sonne of Saul was come vnto Dauid, he fel on his face, and did reuerence; Dauid sayde, Mephibosheth? And he answered, Beholde thy seruant.
Now when Miphiboseth the sonne of Ionathan ye sonne of Saul was come vnto Dauid, he fell on his face, and dyd reuerence: And Dauid saide, Miphiboseth? He aunswered: Beholde thy seruaunt.
Now when Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, was come unto David, he fell on his face, and did reverence. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold thy servant!
Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, and fell on his face, and did obeisance. David said, Mephibosheth. He answered, Behold, your servant!
and Mephibosheth son of Jonathan, son of Saul, cometh unto David, and falleth on his face, and doth obeisance, and David saith, `Mephibosheth;' and he saith, `Lo, thy servant.'
And Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came unto David, and fell on his face, and did obeisance. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold, thy servant!
And Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came unto David, and fell on his face, and did obeisance. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold, thy servant!
And Mephibosheth, the son of Jonathan, came to David, and falling down on his face, gave him honour. And David said, Mephibosheth. And answering he said, Your servant is here.
Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, and fell on his face, and did obeisance. David said, "Mephibosheth." He answered, "Behold, your servant!"
When Mephibosheth son of Jonathan, the son of Saul, came to David, he bowed low with his face toward the ground. David said,“Mephibosheth?” He replied,“Yes, at your service.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg velvilje for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul, din bestefar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, siden du ser på en død hund som meg?
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt din mesters sønn alt som tilhørte Saul og hele hans hus.
10Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn frukten, slik at din mesters sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: Alt som min herre kongen har befalt sin tjener, skal jeg gjøre. For Mefibosjet, sa kongen, skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus var tjenere for Mefibosjet.
13Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge føttene.
3Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
4Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
5Da kong David kom til Bahurim, se, kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus, som het Sjimei, sønn av Gera. Han kom frem og forbannet mens han gikk.
1David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
2Det var en tjener fra Sauls hus som het Siba. Da de hadde kalt ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er her.
3Kongen spurte: Er det ikke ennå noen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har ennå en sønn som er lam i føttene.
4Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba svarte: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
5Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs hus, sønn av Ammiel, fra Lodebar.
24Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene, trimmet skjegget eller vasket klærne fra den dagen kongen dro til den dagen han kom tilbake i fred.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
26Han svarte: «Min herre og konge, min tjener lurte meg. For jeg, din tjener, sa: Jeg skal sale mitt esel så jeg kan ri på det og følge kongen, for din tjener er lam.
28For hele min fars hus var som dødsdømte for min herre kongen, men du lot meg, din tjener, spise ved ditt bord. Hva rett har jeg så til å kreve noe mer av kongen?»
29Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
30Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus.»
2Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg i ærefrykt.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
7Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
4Og Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da nyheten kom om Saul og Jonatan fra Jisreel. Da flyktet hans barnepike av gårde med ham, men i hastverket falt han og ble lam. Han het Mefibosjet.
8Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Og Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
58Saul spurte ham: "Hvem er du sønn av, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
20Arauna så seg omkring og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
7Da han så seg tilbake, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
14Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
22Og Joab kastet seg ned på sitt ansikt til jorden og bøyde seg og takket kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har oppfylt sin tjeners ønske.
21Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg og sa: Hjelp, konge!
20For din tjener vet at jeg har syndet, og derfor er jeg kommet i dag, som den første av hele Josefs hus, for å møte min herre kongen.»
23Og de fortalte kongen: Se, Natan profeten er her. Og da han kom inn for kongen, bøyde han seg med ansiktet mot jorden.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og sa: Må min herre kong David leve for evig.
21Og da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg til jorden for David.
5David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.
6Og nå må Herren vise godhet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gi dere gjengjeld for denne gode gjerning dere har gjort.
8De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som forsøkte å ta ditt liv. Herren har denne dagen hevnet min herre kongen mot Saul og hans etterkommere.»
41Da gutten var gått, reiste David seg fra plassen ved sør. Han kastet seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt høyest.
22David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
20Da David vendte tilbake for å velsigne sin husholdning, kom Mikal, Sauls datter, ut og møtte David og sa: Hvor herlig var Israels konge i dag, som blottet seg i dagen for tjenestepikenes øyne, som en av de uverdige menn skulle gjøre!
17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
16Batseba bøyde seg og viste kongen ære, og kongen sa: Hva ønsker du?
16Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?