Apostlenes gjerninger 14:3
Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga vitnesbyrd om sitt nådeord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga vitnesbyrd om sitt nådeord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, og han vitnet om nådens ord og lot tegn og under skje ved deres hender.
De ble der lenge og talte frimodig i tillit til Herren, som stadfestet ordet om sin nåde ved å la tegn og under skje ved deres hender.
Så ble de der en god stund og talte frimodig i tillit til Herren, som vitnet om nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
Derfor ble de lenge og talte frimodig i Herren, som ga vitnesbyrd om sitt nådesord og gav tegn og under å skje ved deres hender.
De oppholdt seg derfor en betydelig tid og talte modig om Herren, som vitnet om sitt sterke ord, og ga tegn og under som skjedde gjennom hendene deres.
Så de oppholdt seg lenge og talte fryktløst i Herren, som ga sitt vitnesbyrd om sitt nådes ord, og lot tegn og underverk skje ved deres hender.
Så ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bekreftet sitt nådens ord gjennom tegn og undergjerninger gjort ved deres hender.
Derfor ble de der en tid og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådes ord og gav dem å gjøre tegn og under ved deres hender.
Likevel ble de der i lang tid og forkynte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
Derfor talte de modig i Herren over lang tid, som vitnet om Hans nådes ord, og han gjorde tegn og under gjennom deres hender.
Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga sitt vitnesbyrd til sin nådes ord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga sitt vitnesbyrd til sin nådes ord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
De oppholdt seg der lenge, og talte frimodig i tillit til Herren, som bekreftet sitt nådens ord ved å gi tegn og under å skje gjennom deres hender.
So Paul and Barnabas stayed there for a considerable time, speaking boldly in reliance on the Lord, who confirmed the message of his grace by granting signs and wonders to be done through their hands.
De oppholdt seg der en god stund og forkynte med frimodighet for Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble utført gjennom deres hender.
De opholdt sig da en lang Tid der og talede frimodigen i Herren, som gav sin Naades Ord Vidnesbyrd og lod Tegn og Undergjerninger skee ved deres Hænder.
Long time therefore abode they speaking boldly in the Lord, which gave testimony unto the word of his gre, and granted signs and wonders to be done by their hands.
Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådeord og tillot at tegn og under ble gjort ved deres hender.
So they stayed there a long time, speaking boldly in the Lord, who confirmed the word of His grace by granting signs and wonders to be done by their hands.
Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådesord og ga dem mulighet til å utføre tegn og under.
Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om ordet om sin nåde, og ga dem kraft til å gjøre tegn og under gjennom sine hender.
Derfor ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bar vitnesbyrd om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble gjort ved deres hender.
Så de ble der lenge og satte sin lit til Herren, som bekreftet nådens ord ved å la tegn og under skje gjennom dem.
Longe tyme a bode they there and quyt them selves boldly with the helpe of the Lorde the which gave testimony vnto ye worde of his grace and caused signes and wondres to be done by their hondes.
So they had their beynge there a loge season, and quyte them selues boldly in the LORDE, which gaue testimony vnto the worde of his grace, and caused tokens and wonders to be done by their handes.
So therefore they abode there a long time, and spake boldly in the Lorde, which gaue testimonie vnto the woord of his grace, and caused signes and woders to be done by their hands.
Long tyme therfore abode they there, and quyt them selues boldely, with the helpe of the Lorde, which gaue testimonie vnto the worde of his grace, and graunted signes & wonders to be done by their handes.
Long time therefore abode they speaking boldly in the Lord, which gave testimony unto the word of his grace, and granted signs and wonders to be done by their hands.
Therefore they stayed there a long time, speaking boldly in the Lord, who testified to the word of his grace, granting signs and wonders to be done by their hands.
long time, indeed, therefore, did they abide speaking boldly in the Lord, who is testifying to the word of His grace, and granting signs and wonders to come to pass through their hands.
Long time therefore they tarried `there' speaking boldly in the Lord, who bare witness unto the word of his grace, granting signs and wonders to be done by their hands.
Long time therefore they tarried [there] speaking boldly in the Lord, who bare witness unto the word of his grace, granting signs and wonders to be done by their hands.
So they kept there for a long time, taking heart in the Lord, who gave witness to the word of his grace by causing signs and wonders to be done by their hands.
Therefore they stayed there a long time, speaking boldly in the Lord, who testified to the word of his grace, granting signs and wonders to be done by their hands.
So they stayed there for a considerable time, speaking out courageously for the Lord, who testified to the message of his grace, granting miraculous signs and wonders to be performed through their hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Og derfra seilte de til Antiokia, hvorfra de hadde blitt anbefalt til Guds nåde for det arbeidet de hadde fullført.
27Og da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for ikke-jødene.
28Og der ble de en lang tid sammen med disiplene.
12Og gjennom apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket, og de var alle sammen i Salomos søylegang.
13Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
14Og flere troende ble lagt til Herren, en stor mengde både av menn og kvinner.
33Apostlene vitnet med stor kraft om Herrens Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
4Gud selv ga også vitnesbyrd, både med tegn og under, og med mange mirakler og Den Hellige Ånds gaver, etter sin vilje.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvilke store tegn og undere Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
20De gikk så ut og forkynte overalt, mens Herren arbeidet sammen med dem og bekreftet ordet gjennom de tegn som fulgte. Amen.
29Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å forkynne ditt ord med all frimodighet,
30mens du rekker ut din hånd til helbredelse, og at tegn og under skjer ved navnet til din hellige tjener Jesus.»
31Da de hadde bedt, skalv stedet de var samlet på, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og talte Guds ord med frimodighet.
8Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
12Sannelig ble tegnene på en apostel utført blant dere med all utholdenhet, ved tegn, under og mektige gjerninger.
7Og der forkynte de evangeliet.
4Men folkemengden i byen ble delt: noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
21Så truet de dem enda mer, men slapp dem fri, uten å finne noe de kunne straffes for, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
10Dette fortsatte i to år, slik at alle som bodde i Asia, både jøder og grekere, fikk høre Herrens ord.
11Gud gjorde usedvanlige mirakler gjennom Paulus,
43Det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og visste at de var ulærde og vanlige menn, undret de seg, og de skjønte at de hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som hadde blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15Men da de hadde bedt dem gå ut fra rådet, rådslå de med hverandre,
16og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
3Menigheten fulgte dem på vei, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes omvendelse, og vakte stor glede blant alle brødrene.
4Da de kom fram til Jerusalem, ble de vel mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort sammen med dem.
1Og det skjedde i Ikonium, at de begge gikk sammen inn i synagogen til jødene, og talte slik at en stor mengde både jøder og grekere kom til troen.
2Men de vantro jødene hisset opp de ikke-jødiske folkeslagene, og påvirket deres tanker til ondt mot brødrene.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall trodde og vendte seg til Herren.
33Etter å ha blitt der en tid, ble de sendt av sted i fred fra brødrene til apostlene.
17Så la de hendene på dem, og de mottok Den Hellige Ånd.
19gjennom mektige tegn og under, ved Guds Ånds kraft, slik at jeg fra Jerusalem og rundt omkring til Illyria har forkynt Kristi evangelium fullt ut.
23Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å være trofaste mot Herren med et fast hjerte.
14Og i deres bønn for dere, vil de lengte etter dere på grunn av Guds overveldende nåde hos dere.
22Israelittiske menn, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud blant dere ved kraftige gjerninger, under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv kjenner,
8Paulus gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han drøftet og overbeviste dem om Guds rike.
7De stilte dem midt iblant seg og spurte: «Ved hvilken kraft, eller i hvilket navn, har dere gjort dette?»
21Og da de hadde forkynt evangeliet for den byen, og lært mange, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
11Og de aktet på ham, fordi han lenge hadde forhekset dem med magi.
43Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de fromme proselyttene etter Paulus og Barnabas, som oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom til oss.
18Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
20Slik vokste Guds ord i kraft og bredte seg.
14Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
31Og han ble sett i mange dager av dem som kom med ham fra Galilea til Jerusalem, og de er vitner for folket.
35Paulus og Barnabas ble også værende i Antiokia og underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre også.
16Hans navn, ved troen på hans navn, har gjort denne mannen sterk, som dere ser og kjenner. Ja, troen som kommer gjennom ham, har gitt ham fullkommen helse mens dere alle er til stede.
17Når Gud altså har gitt dem den samme gave som han ga oss, som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, som kunne stå imot Gud?