Apostlenes gjerninger 22:20
og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet av din martyr Stefanus ble utgytt, var jeg også til stede, og godkjente hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet fra din martyr Stefan ble utøst, sto jeg også der og samtykket til hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, sto jeg der og bifalt mordet, og passet på klærne til de som slo ham i hjel.
og da ditt vitnes blod Stephanus ble utgytt, da sto også jeg der og samtykte i det og voktet klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, var jeg også til stede, og var enig i hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til din martyr Stefan ble utgytt, sto jeg der, samtykket til hans død og handlet i pakt med dem som drepte ham.
Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
And when the blood of Your servant Stephen was being shed, I stood there, giving my approval and guarding the clothes of those who were killing him.'
Og når blodet av din tjener Stefanus ble utøst, sto jeg selv nær og godkjente drapet hans, og voktet klærne til de som drepte ham.’
og der Stephani, dit Vidnes, Blod blev udøst, stod jeg og selv hos og havde Behagelighed i hans Mord, og forvarede deres Klæder, som ihjelsloge ham.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
og da blodet ble utgytt av din martyr Stefanus, sto jeg også der som vitne, gikk med på hans henrettelse og holdt klærne til dem som slo ham i hjel.
And when the blood of your martyr Stephen was shed, I also was standing by, consenting to his death, and kept the clothes of those who killed him.
Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.'
og da ditt vitne, Stefanus, sitt blod ble utgytt, sto jeg ved, ga min tilslutning til hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto jeg også der ved, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham.
And when the bloud of thy witnes Steven was sheed I also stode by and consented vnto his deeth and kept the rayment of them that slewe him.
And wha the bloude of Steue thy witnesse was shed, I stode by also, & consented vnto his death, and kepte the clothes of them that slewe him.
And when the blood of thy martyr Steuen was shed, I also stood by, and consented vnto his death, & kept the clothes of them that slew him.
And when the blood of thy wytnesse Steuen was shedde, I also stoode by, and consented vnto his death, and kept the rayment of them that slue hym.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
When the blood of Stephen, your witness, was shed, I also was standing by, and consenting to his death, and guarding the cloaks of those who killed him.'
and when the blood of thy witness Stephen was being poured forth, I also was standing by and assenting to his death, and keeping the garments of those putting him to death;
and when the blood of Stephen thy witness was shed, I also was standing by, and consenting, and keeping the garments of them that slew him.
and when the blood of Stephen thy witness was shed, I also was standing by, and consenting, and keeping the garments of them that slew him.
And when Stephen your witness was put to death, I was there, giving approval, and looking after the clothing of those who put him to death.
When the blood of Stephen, your witness, was shed, I also was standing by, and consenting to his death, and guarding the cloaks of those who killed him.'
And when the blood of your witness Stephen was shed, I myself was standing nearby, approving, and guarding the cloaks of those who were killing him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Det skjedde mens jeg var tilbake i Jerusalem, mens jeg ba i templet, at jeg falt i en ekstase
18og så ham si til meg: Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
9Jeg tenkte i sannhet at jeg burde gjøre mye mot navnet til Jesus fra Nasaret.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt raseri forfulgte jeg dem selv til fremmede byer.
12Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
13så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som omstrålte meg og dem som reiste med meg.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
15Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå oppreist, for jeg har vist meg for deg av denne grunn, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både de ting du har sett, og de ting jeg vil vise deg.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men vokst opp her i denne byen ved Gamaliels føtter, opplært etter den strenge måten i våre forfedres lov, og jeg var ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte dette veien til døden, og fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
5Det kan også ypperstepresten og alle de eldste vitne om: jeg fikk brev fra dem til brødrene i Damaskus, for å bringe dem som var der, bundne til Jerusalem for å bli straffet.
6Men under reisen, da jeg nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til han som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av det lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom inn i Damaskus.
21Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De hørte på ham inntil dette ord, men da ropte de høyt: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.
23Mens de skrek, kastet de av seg klærne og slengte støv opp i luften.
57Da ropte de høyt, holdt for ørene og stormet mot ham samlet.
58Og de drev ham ut av byen og steinet ham, og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.
59De steinet Stefanus mens han påkalte Gud og sa: Herre Jesus, motta min ånd.
60Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
21For disse årsaker grep jødene meg i tempelet, og forsøkte å drepe meg.
22Men ved Guds hjelp står jeg fortsatt i dag og vitner både for små og store, og sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje:
1Og Saul bifalt hans død. På den tiden var det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt rundt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
2Og fromme menn bar Stefan til graven og sørget dypt over ham.
13For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i overdreven grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
20Ellers, la de som er til stede her si hva ondt de har funnet hos meg mens jeg sto foran rådet,
21bortsett fra om det er for dette ene utsagnet da jeg stod blant dem og ropte: 'Angående de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'
1Saul, som fortsatt truet med drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
14Men dette bekjenner jeg for deg, at jeg på den måten de kaller vranglære, slik tilber jeg mine fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
6Da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: 'Deres blod være over deres egne hoder; jeg er uten skyld. Heretter går jeg til hedningene.'
5Og da det ble gjort et angrep både fra de ikke-jødiske folkeslagene og jødene med deres ledere for å skade dem og steine dem,
13kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saul, få synet tilbake. Og samme time så jeg opp på ham.
23Etter mange dager la jødene planer om å drepe ham.
26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren fra alles blod.
4Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
21Alle som hørte ham, ble forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
19i tjeneste for Herren med stor ydmykhet, tårer og prøvelser som jeg møtte på grunn av jødenes fellelegging.
6Når det gjelder iver, hadde jeg forfulgt kirken; når det gjelder rettferdigheten i loven, uten skyld.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
32I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen for å fange meg,
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
23De hadde bare hørt: ‘Han som forfulgte oss før, forkynner nå den tro han en gang forsøkte å ødelegge.’