Apostlenes Gjerninger 25:22
Da sa Agrippa til Festus: Jeg ønsker også å høre denne mannen. I morgen, sa han, skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg ønsker også å høre denne mannen. I morgen, sa han, skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv.» Han svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
Agrippa sa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Han svarte: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Festus sa: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre mannen selv." Festus sa: "I morgen skal du få høre ham."
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre mannen.» Festus sa: «I morgen vil du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også høre mannen selv.' 'I morgen,' sa han, 'skal du høre ham.'
Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Festus svarte: I morgen skal du få høre ham.
Agrippa sa da til Festus: Jeg vil også selv høre mannen. Imorgen, sa han, skal du høre ham.
Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre mannen. Og han svarte: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også selv høre mannen.» Festus svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
Agrippa sa til Festus: "Jeg ønsker selv å høre denne mannen." "I morgen skal du få høre ham," svarte Festus.
Then Agrippa said to Festus, 'I would also like to hear this man myself.' 'You will hear him tomorrow,' Festus replied.
Agrippa sa til Festus: "Jeg kunne også tenke meg å høre denne mannen." "Du skal få høre ham i morgen," svarte Festus.
Men Agrippa sagde til Festus: Jeg skulde og selv ville høre det Menneske. Men han sagde: Imorgen skal du høre ham.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg vil også høre mannen selv. Festus sa: I morgen skal du høre ham.
Then Agrippa said to Festus, I would also like to hear the man myself. Tomorrow, he said, you shall hear him.
Agrippa sa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv." "I morgen," sa han, "skal du få høre ham."
Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også gjerne høre mannen.' Han svarte: 'I morgen skal du få høre ham.'
Og Agrippa sa til Festus: «Jeg kunne gjerne ønske å høre mannen selv.» «I morgen,» sa han, «skal du få høre ham.»
Agrippa sa til Festus: Jeg ønsker selv å høre mannen. I morgen, svarte han, skal du få høre ham.
And{G1161} Agrippa{G67} [said]{G5346} unto{G4314} Festus,{G5347} I also{G2532} could{G1014} wish to hear{G191} the man{G444} myself.{G1161} To-morrow,{G839} saith he,{G5346} thou shalt hear{G191} him.{G846}
Then{G1161} Agrippa{G67} said{G5346}{(G5713)} unto{G4314} Festus{G5347}, I would{G1014}{(G5711)} also{G2532} hear{G191}{(G5658)} the man{G444} myself{G846}. To morrow{G839},{G1161} said{G5346}{(G5748)} he, thou shalt hear{G191}{(G5695)} him{G846}.
Agrippa sayd vnto Festus: I wolde also heare ye man my selfe. To morowe (sayde he) thou shalt heare him.
Agrippa sayde vnto Festus: I wolde fayne heare the man also. He sayde: Tomorow shalt thou heare him.
Then Agrippa sayd vnto Festus, I would also heare the man my selfe. To morowe, sayd he, thou shalt heare him.
Then Agrippa sayde vnto Festus: I woulde also heare the man my selfe. To morowe sayd he, thou shalt heare hym.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Agrippa said to Festus, "I also would like to hear the man myself." "Tomorrow," he said, "you shall hear him."
And Agrippa said unto Festus, `I was wishing also myself to hear the man;' and he said, `To-morrow thou shalt hear him;'
And Agrippa `said' unto Festus, I also could wish to hear the man myself. To-morrow, saith he, thou shalt hear him.
And Agrippa [said] unto Festus, I also could wish to hear the man myself. To-morrow, saith he, thou shalt hear him.
And Agrippa said to Festus, I have a desire to give the man a hearing myself. Tomorrow, he said, you may give him a hearing.
Agrippa said to Festus, "I also would like to hear the man myself." "Tomorrow," he said, "you shall hear him."
Agrippa said to Festus,“I would also like to hear the man myself.”“Tomorrow,” he replied,“you will hear him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Neste dag kom Agrippa og Bernike med stor prakt, og gikk inn i høringssalen sammen med hærførerne og de innflytelsesrike mennene i byen, og Festus befalte at Paulus skulle føres inn.
24 Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere som er til stede her med oss, dere ser denne mannen om hvem hele mengden av jødene har henvendt seg til meg både i Jerusalem og her med rop om at han ikke burde leve lenger.
25 Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og siden han selv har anket til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
26 Men jeg har ingenting sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
27 For det synes ufornuftig for meg å sende en fange uten å gjøre kjent anklagene mot ham.
20 Og fordi jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for disse sakene.
21 Men da Paulus anket for å bli bevart slik til keiseren kunne høre saken, befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
9 Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt for disse sakene der foran meg?
10 Da sa Paulus: Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg burde bli dømt. Jeg har ikke gjort urett mot jødene, som du godt vet.
11 Hvis jeg har gjort noe galt eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe om det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
12 Da Festus hadde konferert med rådet, svarte han: Har du anket til keiseren? Til keiseren skal du dra.
13 Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Caesarea for å hilse på Festus.
14 Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram Paulus-saken for kongen og sa: Det er en mann her som ble etterlatt i fengsel av Felix.
15 Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.
16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noen til å dø før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17 Da de var kommet hit, uten noen forsinkelse, satte jeg meg i dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.
1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Paulus rakte da hånden ut og begynte sitt forsvar:
2 Jeg anser meg selv for å være heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de ting jeg anklages for av jødene:
3 Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
24 Og mens han talte slik for seg selv, sa Festus høyt: Paulus, du er forrykt; din store lærdom driver deg til vanvidd.
25 Men han svarte: Jeg er ikke vanvittig, edle Festus, men jeg taler sanne og fornuftige ord.
26 For kongen vet om disse tingene, for ham taler jeg fritt; for jeg er overbevist om at ingen av disse ting er ukjent for ham, for dette ble ikke gjort i hemmelighet.
27 Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du gjør det.
28 Da sa Agrippa til Paulus: Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen.
29 Og Paulus sa: Jeg ber Gud om at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg er, unntatt disse lenkene.
30 Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
31 Og da de hadde gått vekk, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
32 Agrippa sa da til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
3 De ønsket en tjeneste mot ham, nemlig at han skulle hente Paulus til Jerusalem, for de planla å drepe ham underveis.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv snart skulle dra dit.
5 Derfor sa han: La dem blant dere som er i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, hvis det er noe galt han har gjort.
6 Etter å ha blitt blant dem i over ti dager, dro han til Caesarea, og neste dag satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
35 sa han: Jeg vil høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle bli holdt i Herodes' forhørshall.
30 Neste dag, for å få klarhet i hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
19 Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side med ham alene, og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
20 Han svarte: Jødene har enige om å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham nærmere ut.
1 Da Festus kom til provinsen, dro han etter tre dager opp fra Caesarea til Jerusalem.
24 Etter noen dager kom Felix med sin jødiske kone Drusilla og sendte etter Paulus, og hørte på ham om troen på Kristus.
25 Men mens Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: «Gå for nå, når jeg finner det bekvemt, vil jeg kalle på deg igjen.»
26 Han håpet også at Paulus ville gi ham penger slik at han kunne slippe ham fri; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
27 Men etter to år ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi Felix ønsket å gjøre jødene en tjeneste, lot han Paulus bli værende i fengsel.
21 bortsett fra om det er for dette ene utsagnet da jeg stod blant dem og ropte: 'Angående de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'
22 Da Felix hørte dette, og han hadde mer inngående kjennskap til denne veien, utsatte han saken og sa: «Når den øverste kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres mer fullstendig.»
4 Men for ikke å trette deg for mye, ber jeg om at du i din nåde vil lytte til oss kort.
19 Deretter, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
10 Da landshøvdingen ga tegn til Paulus at han kunne snakke, svarte Paulus: «Siden jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg med glede til mitt forsvar.
15 Derfor skal dere nå sammen med rådet bestille at kommandanten bringer ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke hans sak nærmere; og vi, før han kommer nær, er klar til å drepe ham.
21 På en bestemt dag, kledd i kongelige klær, satte Herodes seg på tronen og holdt en tale til dem.
1 Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger frem for dere.
11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.