Apostlenes gjerninger 26:28
Da sa Agrippa til Paulus: Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen.
Da sa Agrippa til Paulus: Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen.
Da sa Agrippa til Paulus: Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.
Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paul: "Nær hadde du overbevist meg om å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli en kristen."
Agrippa sa til Paulus: Det mangler bare litt på at du overbeviser meg til å bli kristen.
Så sa Agrippa til Paulus, Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.'
Da sa Agrippa til Paulus: «Du er nesten i ferd med å overtale meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.»
Then Agrippa said to Paul, 'In such a short time, are you trying to persuade me to become a Christian?'
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid overtaler du meg til å bli en kristen.'
Men Agrippa sagde til Paulus: Der fattes Lidet udi, at du jo overtaler mig til at blive en Christen.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa sa til Paulus: Du holder på å overtale meg til å bli kristen.
Then Agrippa said to Paul, You almost persuade me to become a Christian.
Agrippa sa til Paulus: "Med litt mer overtalelse, forsøker du å gjøre meg til en kristen?"
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overbevise meg til å bli en kristen!»
Og Agrippa sa til Paulus: På kort tid overbeviser du meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Du er nær ved å overtale meg til å bli kristen.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
Agrippa sayde vnto Paul: Sumwhat thou bringest me in mynde for to be come a Christen.
Agrippa sayde vnto Paul: Thou persuadest me in a parte to become a Christen.
Then Agrippa said vnto Paul, Almost thou perswadest me to become a Christian.
Then Agrippa sayde vnto Paul: Somewhat thou perswadest me to be a christian.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
And Agrippa said unto Paul, `In a little thou dost persuade me to become a Christian!'
And Agrippa `said' unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa said to Paul, A little more and you will be making me a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
Agrippa said to Paul,“In such a short time are you persuading me to become a Christian?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Og mens han talte slik for seg selv, sa Festus høyt: Paulus, du er forrykt; din store lærdom driver deg til vanvidd.
25Men han svarte: Jeg er ikke vanvittig, edle Festus, men jeg taler sanne og fornuftige ord.
26For kongen vet om disse tingene, for ham taler jeg fritt; for jeg er overbevist om at ingen av disse ting er ukjent for ham, for dette ble ikke gjort i hemmelighet.
27Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du gjør det.
29Og Paulus sa: Jeg ber Gud om at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg er, unntatt disse lenkene.
30Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
31Og da de hadde gått vekk, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
32Agrippa sa da til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Paulus rakte da hånden ut og begynte sitt forsvar:
2Jeg anser meg selv for å være heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de ting jeg anklages for av jødene:
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
20Og fordi jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for disse sakene.
21Men da Paulus anket for å bli bevart slik til keiseren kunne høre saken, befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
22Da sa Agrippa til Festus: Jeg ønsker også å høre denne mannen. I morgen, sa han, skal du få høre ham.
23Neste dag kom Agrippa og Bernike med stor prakt, og gikk inn i høringssalen sammen med hærførerne og de innflytelsesrike mennene i byen, og Festus befalte at Paulus skulle føres inn.
24Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere som er til stede her med oss, dere ser denne mannen om hvem hele mengden av jødene har henvendt seg til meg både i Jerusalem og her med rop om at han ikke burde leve lenger.
25Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og siden han selv har anket til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
26Men jeg har ingenting sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
18for å åpne deres øyne, for å vende dem fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, slik at de kan få syndenes tilgivelse og en arv blant dem som er helliggjort ved troen på meg.
19Deretter, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
11Hvis jeg har gjort noe galt eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe om det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
12Da Festus hadde konferert med rådet, svarte han: Har du anket til keiseren? Til keiseren skal du dra.
13Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Caesarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram Paulus-saken for kongen og sa: Det er en mann her som ble etterlatt i fengsel av Felix.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.
24Etter noen dager kom Felix med sin jødiske kone Drusilla og sendte etter Paulus, og hørte på ham om troen på Kristus.
25Men mens Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: «Gå for nå, når jeg finner det bekvemt, vil jeg kalle på deg igjen.»
13De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er imot loven.'
9Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt for disse sakene der foran meg?
4Men for ikke å trette deg for mye, ber jeg om at du i din nåde vil lytte til oss kort.
24Noen trodde på det han sa, mens andre ikke trodde.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: Kan jeg få lov til å tale til deg? Han spurte: Kan du grekisk?
13Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.
14Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: Herrens vilje skje.
26Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt et stort antall mennesker bort ved å si at de gudene som er laget med hender, ikke er guder.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
8Hvorfor skulle det regnes som utrolig blant dere at Gud vekker opp de døde?
24Han sa: Ikke frykt, Paulus; du må framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
25Så derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det skal bli slik som det ble fortalt meg.
10Da landshøvdingen ga tegn til Paulus at han kunne snakke, svarte Paulus: «Siden jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg med glede til mitt forsvar.
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er romersk borger.
27Da kommandanten kom, spurte han Paulus: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
28For han overbeviste jødene kraftfullt, offentlig, ved å vise gjennom skriftene at Jesus var Kristus.
18Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
21bortsett fra om det er for dette ene utsagnet da jeg stod blant dem og ropte: 'Angående de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'
18De undersøkte meg og ville sette meg fri fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
7Han var tilknyttet landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Denne mannen fikk budt Barnabas og Saulus til seg, for han ønsket å høre Guds ord.
19Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side med ham alene, og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
5Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus drevet av ånden og vitnet for jødene at Jesus var Kristus.