Apostlenes gjerninger 27:38
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.
Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.
Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
Etter at de var mett, gjorde de skipet lettere ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen.
Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
After they had eaten as much as they wanted, they lightened the ship by throwing the grain into the sea.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet ut i sjøen.
Og der de vare blevne mætte af Mad, lettede de Skibet, idet de udkastede Levnetsmidlerne i Havet.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
And when they had eaten enough, they lightened the ship and threw the wheat into the sea.
Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
And whe they had eate ynough they lightened ye ship and cast out the wheate into the see.
And whan they had eaten ynough, they lightened the shippe, and cast out the wheate in to the see.
And whe they had eaten ynough, they lightened the ship, & cast out the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lyghted the shippe, and cast out the wheate into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
When they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
and having eaten sufficient nourishment, they were lightening the ship, casting forth the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
And when they had had enough food, they made the weight of the ship less, turning the grain out into the sea.
When they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
When they had eaten enough to be satisfied, they lightened the ship by throwing the wheat into the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da en svak sørvind blåste, trodde de at de kunne oppnå hensikten sin, så de satte seil og reiste langs Kreta.
14Men ikke lenge etter oppsto en voldsom vind, kalt Euraquilonen.
15Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.
16Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
18Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
19Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
20Da verken sol eller stjerner hadde vist seg i flere dager, og stormen fortsatte uten opphør, mistet vi til slutt alt håp om å bli reddet.
21Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.
39Da dagen kom, kjente de ikke landet igjen, men de så en bukt med en strand, hvor de forsøkte å føre skipet inn hvis mulig.
40Så løftet de opp ankrene, slapp hamperoret, heiste forseilene til vinden og satte kurs mot stranden.
41De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.
42Soldatene hadde planlagt å drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og unnslippe.
43Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg i sjøen først og komme seg til land.
44De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.
36Da følte alle seg oppmuntret og tok også noe å spise.
37Det var to hundre og syttiseks personer om bord på skipet.
26Men vi må bli kastet på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, trodde sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddeda og fant det tjue favner dypt; kort etter lodda de igjen og fant det femten favner.
29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akteren og ønsket langsomt at det ble dag.
30Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.
32Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle.
33Før daggry bad Paulus alle om å spise: Dette er den fjortende dagen dere har ventet og fastet, uten å ha tatt noe i munnen.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.
13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Da vi hadde seilt sakte i flere dager, og knapt kom forbi Knidos, lot vinden oss ikke passere, så vi seilte sør for Kreta, forbi Salmone.
8Vi hadde vanskeligheter med å passere og kom til et sted som kalles God Havner, nær byen Lasea.
9Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
36De lot folkemengden være igjen, tok ham med i båten, akkurat som han var, og også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
14Disiplene hadde glemt å ta med brød, og de hadde bare ett brød med seg i båten.
48Da det ble fullt, dro de det opp på stranden. De satte seg ned, samlet de gode i kar, men kastet de dårlige ut.
15Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
22En dag steg han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.
23Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
32Og da de kom inn i båten, la vinden seg.
6Da de hadde gjort dette, fanget de en stor mengde fisk, så garnet begynte å revne.
7De vinket til sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.
21Da tok de ham villig ombord i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.
2Og da vi fant et skip som skulle seile over til Fønikia, gikk vi om bord og satte seil.
5Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.
9Da de kom i land, så de en kullild med fisk på, og brød.
53Da de hadde kommet over sjøen, dro de inn til Gennesaret og la til land.
24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.
1Da de hadde unnsluppet, oppdaget de at øya het Malta.
37Alle spiste og ble mette; og de samlet sammen restene som var til overs, syv kurver fullt.
10De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi skulle dra, ga de oss hva vi trengte.