Apostlenes gjerninger 27:40
Så løftet de opp ankrene, slapp hamperoret, heiste forseilene til vinden og satte kurs mot stranden.
Så løftet de opp ankrene, slapp hamperoret, heiste forseilene til vinden og satte kurs mot stranden.
De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.
De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.
De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.
Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten.
Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.
Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.
De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen. Samtidig løsnet de rortauene, satte seilene til vinden og styrte mot stranden.
Så kappet de ankerne og lot dem falle i sjøen, løsnet roretauene og heiste forseilet til vinden og styrte mot stranden.
Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.
Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.
De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.
De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.
De kappet ankerne løs og lot dem ligge i sjøen, løsnet roretauene og heiste fokka mot vinden og styrte mot stranden.
So they cut loose the anchors and left them in the sea, untied the ropes that held the rudders, hoisted the foresail to the wind, and made for the beach.
De kappet ankerne og lot dem drive i sjøen, samtidig som de løsnet tauene til styreårene. Deretter heiste de forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
Og der de havde kappet Ankerne, overlode de (Skibet) til Havet og løsnede tillige Rorbaandene; og idet de ophidsede Raaseilet for Vinden, holdt de ind paa Strandbredden.
And when they had taken up the anchors, they committed themselves unto the sea, and loosed the rudder bands, and hoised up the mainsail to the wind, and made toward shore.
De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
And when they had taken up the anchors, they committed themselves to the sea, loosed the rudder bands, and hoisted the mainsail to the wind, and made for shore.
De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.
De kappet ankrene og lot dem falle til havs, samtidig som de løste styreårene og heiste fremseilet til vinden og satte kursen mot stranden.
De kappet derfor ankrene og lot dem falle i sjøen, samtidig løsnet de roretauene, heiste fokkeseilet til vinden og satte kursen mot stranden.
De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten.
And when they had taken vp the ancres they comytted them selves vnto the see and lowsed the rudder bondes and hoysed vp ye mayne sayle to the wynde and drue to londe.
And whan they had take vp the anckers, they commytted them selues to the see, and lowsed the rudder bandes, and hoyssed vp the mayne sayle to the wynde, and drue towarde londe.
So when they had taken vp the ankers, they committed the ship vnto the sea, and loosed the rudder bonds, and hoised vp the maine saile to the winde, and drewe to the shore.
And when they had taken vp the anckers, they committed themselues vnto the sea, and loosed the rudder bondes, and hoyssed vp the mayne sayle to the wynde, and drewe to lande.
And when they had taken up the anchors, they committed [themselves] unto the sea, and loosed the rudder bands, and hoised up the mainsail to the wind, and made toward shore.
Casting off the anchors, they left them in the sea, at the same time untying the rudder ropes. Hoisting up the foresail to the wind, they made for the beach.
and the anchors having taken up, they were committing `it' to the sea, at the same time -- having loosed the bands of the rudders, and having hoisted up the mainsail to the wind -- they were making for the shore,
And casting off the anchors, they left them in the sea, at the same time loosing the bands of the rudders; and hoisting up the foresail to the wind, they made for the beach.
And casting off the anchors, they left them in the sea, at the same time loosing the bands of the rudders; and hoisting up the foresail to the wind, they made for the beach.
So cutting away the hooks, and letting them go into the sea, and freeing the cords of the guiding-blades, and lifting up the sail to the wind, they went in the direction of the inlet.
Casting off the anchors, they left them in the sea, at the same time untying the rudder ropes. Hoisting up the foresail to the wind, they made for the beach.
So they slipped the anchors and left them in the sea, at the same time loosening the linkage that bound the steering oars together. Then they hoisted the foresail to the wind and steered toward the beach.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men vi må bli kastet på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, trodde sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddeda og fant det tjue favner dypt; kort etter lodda de igjen og fant det femten favner.
29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akteren og ønsket langsomt at det ble dag.
30Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.
31Men Paulus sa til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
32Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle.
41De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.
42Soldatene hadde planlagt å drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og unnslippe.
43Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg i sjøen først og komme seg til land.
44De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da dagen kom, kjente de ikke landet igjen, men de så en bukt med en strand, hvor de forsøkte å føre skipet inn hvis mulig.
12Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
13Da en svak sørvind blåste, trodde de at de kunne oppnå hensikten sin, så de satte seil og reiste langs Kreta.
14Men ikke lenge etter oppsto en voldsom vind, kalt Euraquilonen.
15Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.
16Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
18Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
19Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
20Da verken sol eller stjerner hadde vist seg i flere dager, og stormen fortsatte uten opphør, mistet vi til slutt alt håp om å bli reddet.
21Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.
13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Da vi hadde seilt sakte i flere dager, og knapt kom forbi Knidos, lot vinden oss ikke passere, så vi seilte sør for Kreta, forbi Salmone.
8Vi hadde vanskeligheter med å passere og kom til et sted som kalles God Havner, nær byen Lasea.
9Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
1Da det skjedde at etter vi hadde forlatt dem og lagt ut på reisen, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Og da vi fant et skip som skulle seile over til Fønikia, gikk vi om bord og satte seil.
3Da vi hadde fått øye på Kypros, lot vi den ligge på venstre side, og seilte til Syria og landet i Tyros, for der skulle skipet losse sin last.
32Og da de kom inn i båten, la vinden seg.
4Da vi deretter seilte videre, dro vi sør for Kypros, fordi vinden var imot.
6Da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
11Da de hadde dratt båtene i land, forlot de alt og fulgte ham.
36De lot folkemengden være igjen, tok ham med i båten, akkurat som han var, og også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
21Da tok de ham villig ombord i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.
15Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
23Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
7De vinket til sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.
1Da de hadde unnsluppet, oppdaget de at øya het Malta.
53Da de hadde kommet over sjøen, dro de inn til Gennesaret og la til land.
4Se også på skipene, som selv om de er så store og drives av kraftige vinder, styres de av et svært lite ror, hvor enn styrmannen vil.
29Og alle som handterer årene, sjøfolkene og alle styrmennene på sjøen, skal gå ned fra skipene sine, de skal stå på land.
26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.