Apostlenes gjerninger 7:60
Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Og han falt på kne og ropte med høy røst: 'Herre, tilregn dem ikke denne synden.' Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Og han falt på kne og ropte med høy stemme: "Herre, tilregn dem ikke denne synden!" Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Og han knelte ned, og ropte med høy stemme: Herre, ta ikke denne synden på deres regning. Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Han falt på kne og ropte med høy røst: Herre, la dem ikke få skyld for denne synden! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Og han falt på kne, og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd. Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Og han falt på knærne og ropte med høy røst: 'Herre, tilregn dem ikke denne synden.' Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Han knelte ned og ropte med høy stemme: 'Herre, tilregn dem ikke denne synd!' Og etter å ha sagt dette, sovnet han.
Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Then he fell to his knees and cried out, 'Lord, do not hold this sin against them.' When he had said this, he fell asleep.
Men han faldt paa Knæ og raabte med høi Røst: Herre, tilregn dem ikke denne Synd! og som han dette sagde, sov han hen.
And he kneeled down, and cried with a loud voice, Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this, he fell asleep.
Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synden. Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
And he knelt down and cried with a loud voice, Lord, do not charge them with this sin. And when he had said this, he fell asleep.
Han falt på kne og ropte med høy røst: "Herre, hold ikke denne synden mot dem!" Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Han falt på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synd.» Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd. Og med disse ordene sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd. Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
And he kneled doune and cryed with a loude voyce: Lorde laye not this synne to their charge. And when he had thus spoken he fell a slepe.
And he kneled downe, & cried with a loude voyce: LORDE, laye not this synne to their charge. And wha he had thus spoken, he fell a slepe.
And he kneeled downe, and cried with a loude voyce, Lorde, laye not this sinne to their charge; when he had thus spoken, he slept.
And he kneeled downe, and cryed with a loude voyce: Lorde lay not this sinne to their charge. And when he had thus spoken, he fell a sleepe.
And he kneeled down, and cried with a loud voice, Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this, he fell asleep.
He kneeled down, and cried with a loud voice, "Lord, don't hold this sin against them!" When he had said this, he fell asleep.
and having bowed the knees, he cried with a loud voice, `Lord, mayest thou not lay to them this sin;' and this having said, he fell asleep.
And he kneeled down, and cried with a loud voice, Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this, he fell asleep.
And he kneeled down, and cried with a loud voice, Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this, he fell asleep.
And going down on his knees, he said in a loud voice, Lord, do not make them responsible for this sin. And when he had said this, he went to his rest.
He kneeled down, and cried with a loud voice, "Lord, don't hold this sin against them!" When he had said this, he fell asleep.
Then he fell to his knees and cried out with a loud voice,“Lord, do not hold this sin against them!” When he had said this, he died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de bet tennene sammen mot ham.
55Men han, fylt av Den Hellige Ånd, så fast opp mot himmelen og så Guds herlighet, og Jesus stående ved Guds høyre hånd.
56Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpen, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.
57Da ropte de høyt, holdt for ørene og stormet mot ham samlet.
58Og de drev ham ut av byen og steinet ham, og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.
59De steinet Stefanus mens han påkalte Gud og sa: Herre Jesus, motta min ånd.
1Og Saul bifalt hans død. På den tiden var det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt rundt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
2Og fromme menn bar Stefan til graven og sørget dypt over ham.
46Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd. Og med disse ordene tok han sitt siste åndedrag.
47Da offiseren så det som skjedde, æret han Gud og sa: Sannelig, dette var en rettferdig mann.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
20og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
21Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De hørte på ham inntil dette ord, men da ropte de høyt: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.
23Mens de skrek, kastet de av seg klærne og slengte støv opp i luften.
41Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
5Da Ananias hørte disse ordene, falt han om og døde. Og stor frykt kom over alle som hørte dette.
6Og de unge mennene sto opp, svøpte inn ham, bar ham bort og begravet ham.
36Da han hadde sagt dette, knelte han og ba sammen med dem alle.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
37Jesus ropte høyt og utåndet.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
50Jesus ropte igjen med høy røst og ga opp ånden.
24Da svarte Simon og sa: Be til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, kommer over meg.
28Og selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de Pilatus om å få ham henrettet.
29Når de hadde fullført alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
30Men Gud reiste ham opp fra de døde.
34Jesus sa da: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.
41Han kom tredje gang og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Det er nok, timen er kommet; se, Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
45Da kom han til disiplene og sa til dem: Sover dere fremdeles og hviler? Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
7I de dager da han levde som menneske, bar han frem bønner og inderlige anmodninger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin gudsfrykt.
35Han gikk litt lenger frem, falt til jorden, og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
44I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
39Da høvedsmannen, som sto rett foran ham, så hvordan han døde, sa han: "Sannelig, denne mannen var Guds Sønn."
35Da han nådde trappen, måtte han bæres av soldatene på grunn av folkets voldsomhet.
6Disse førte de frem for apostlene, og da de hadde bedt, la de hendene på dem.
38Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk med meg.
6Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.
7Mennene som reiste med ham sto målløse, de hørte stemmen, men så ingen.
66Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
9I et vindu satt en ung mann ved navn Evtykus, som falt i dyp søvn mens Paulus talte lenge. I søvnen falt han ned fra tredje etasje, og de løftet ham opp, død.
30Da Jesus hadde fått eddiken, sa han: «Det er fullbrakt.» Og han bøyde hodet og ga opp ånden.
8Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
29Han talte frimodig i Herren Jesu navn og diskuterte mot de greske jødene, men de prøvde å drepe ham.
5Og da det ble gjort et angrep både fra de ikke-jødiske folkeslagene og jødene med deres ledere for å skade dem og steine dem,
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
15Og alle som satt i rådet, festet blikket stivt på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
37Han kom tilbake og fant dem sovende og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?