5 Mosebok 11:6
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husfolket deres og teltene deres og alt som var i deres eie, midt blant hele Israel.
og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben – hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, teltene deres og alt levende som hørte dem til, midt i hele Israel.
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med husene deres, teltene deres og alt som hørte dem til, midt blant hele Israel.
Hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet sin munn og slukte dem og deres familier, telt og alt det som levde blant hele Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem opp med deres husstander, telt, og hele deres eiendom som var iblant dere, midt i hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønnene til Eliab, som er Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og oppslukte dem, deres hus og teltene deres, og alt som var i deres eie, midt i hele Israel;
og hva han gjorde med Datan og Abiram, Eliabs sønner, fra Rubens stamme, da jorden åpnet seg og slukte dem og deres hus og telt og alle som fulgte dem midt blant Israels folk.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, telt, og alt som tilhørte dem, midt blant hele Israel.
Og hva han gjorde mot Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og svelget dem, deres familier, telt og alt de eide midt blant hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet seg og slukte dem sammen med deres hus, telt og all deres eiendom midt blant hele Israel.
And what He did to Dathan and Abiram, sons of Eliab, son of Reuben, when the earth opened its mouth and swallowed them, their households, tents, and everything that followed them, in the midst of all Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres husstander, telt og alt liv som tilhørte dem midt iblant hele Israel.
og hvad han gjorde ved Dathan og Abiram, Eliabs Sønner, som var Rubens Søn, at Jorden oplod sin Mund og opslugte dem og deres Huse og deres Pauluner og alt levende Væsen, som var i Følge med dem, midt iblandt det ganske Israel.
And what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and all the substance that was in their possession, in the midst of all Israel:
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønnen til Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husfolk, deres telt og alt de eide, midt blant hele Israel;
And what He did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened its mouth, and swallowed them up, their households, their tents, and all the possessions that were among them, in the midst of all Israel:
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben; hvordan jorden åpnet seg og slukte dem og deres familier, deres telt og alt levende som fulgte dem, midt iblant hele Israel;
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet sitt gap og slukte dem, deres husstander, telt og alt levende som var hos dem, midt i hele Israel.
Og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn; hvordan jorden åpnet seg og slukte dem med sine husfolk, sine telt og alle levende vesener som fulgte dem, midt blant hele Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet seg og slukte dem sammen med deres familier, telt og alt levende som tilhørte dem, for hele Israels øyne.
ad what he dyd vnto Dathan and Abiram the sonnes of Eliab the sonne of Ruben, how the erth opened hir mouth ad swalowed the with their housholdes and their tentes, ad all their substace that was in their possessio, in the myddes of Israel.
what he dyd vnto Dathan and Abiram the children of Eliab the sonne of Ruben, how the earth opened hir mouth and swalowed them with their housholdes & tetes all their good that they had in the myddes amonge all Israel.
And what he did vnto Dathan & Abiram the sonnes of Eliab ye sonne of Reuben, when the earth opened her mouth, & swallowed them with their housholds and their tents, and all their substance that they had in the middes of al Israel.
And what he dyd vnto Dathan and Abiram the sonnes of Eliab the sonne of Ruben: howe the earth opened her mouth and swalowed them, with their housholdes & their tentes, and all their substaunce that was in their possession, in the middes of Israel.
And what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and all the substance that [was] in their possession, in the midst of all Israel:
and what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
and that which He hath done to Dathan, and to Abiram, sons of Eliab, sons of Reuben, when the earth hath opened her mouth and swalloweth them, and their houses, and their tents, and all that liveth, which is at their feet, in the midst of all Israel:
and what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
and what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
And what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; when they went down into the open mouth of the earth, with their families and their tents and every living thing which was theirs, before the eyes of all Israel:
and what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
or what he did to Dathan and Abiram, sons of Eliab the Reubenite, when the earth opened its mouth in the middle of the Israelite camp and swallowed them, their families, their tents, and all the property they brought with them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams følgesvenner.
18En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde.
30Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg og sluker dem, med alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menneskene har utfordret Herren.
31Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
32Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.
33De og alt som tilhørte dem sank levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem; de gikk under fra forsamlingen.
34Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også.
9Og sønnene til Eliab; Nemuel, Datan og Abiram. Dette er de Datans og Abirams, som var beryktet i menigheten, som motsatte seg Moses og Aron i Korahs gruppe, da de stridet mot Herren:
10Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
11Men Korahs barn døde ikke.
3og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypten mot Farao, kongen av Egypten, og hele hans land;
4og hva han gjorde mot hæren i Egypt, mot deres hester og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet strømme over dem da de fulgte etter dere, og hvordan Herren har ødelagt dem frem til denne dag;
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, frem til dere kom til dette stedet;
23Herren talte til Moses og sa:
24Si til menigheten; Gå vekk fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt.
25Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder.
27Så flyttet de seg bort fra teltet til Korah, Datan og Abiram, på alle sider, og Datan og Abiram kom ut og stilte seg i døråpningen til sine telt, sammen med sine koner, sønner og små barn.
1Nå tok Korah, sønn av Jisjar, sønn av Kahat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben, menn med seg.
7Men deres øyne har sett alle Herrens store gjerninger som han har gjort.
12Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
11Derfor har både du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere klager mot ham?
12Moses sendte bud for å hente Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme.
13Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk.
33Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage.
2Og det kom ild fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herren.
3Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Korahs flokk, men døde for sin egen synd og hadde ingen sønner.
1Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
12La oss sluke dem levende som graven og hele som de som går ned i gropen;
16Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron.
16Se, disse var årsaken til at Israels barn, etter Bileams råd, syndet mot Herren i Peor, og derfor kom en plage over Herrens menighet.
20Har ikke Akan, sønn av Serah, begått et slikt svik med det bannlyste, så vredens dom falt over hele Israels menighet? Han omkom ikke alene for sin synd.
6Disse slo Moses, Herrens tjener, og Israels barn; og Moses, Herrens tjener, ga dem til eiendom for rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme.
8Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis sønner.
17og da vil Herrens vrede bli opptent mot dere, og han vil lukke himmelen, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir av sin frukt; og dere vil raskt gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.
10Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.
6Gjør dette: Ta dere fyrfat, Korah, og hele deres gruppe.
41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
3Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss:
37selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
23at hele landet er svovel, salt og brann, at det ikke blir sådd eller bærer avlinger, og at ingen gress vokser der, som ødeleggelsen av Sodoma, Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og harme.
35og de åt opp alle urtene i deres land, og fortærte grøde av deres jord.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.