5 Mosebok 9:22

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 17:7 : 7 Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns krangling, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren blant oss eller ikke?
  • 4 Mos 11:34 : 34 Han kalte stedet Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folk som hadde begjært.
  • 4 Mos 11:1-5 : 1 Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren. 2 Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket. 3 Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem. 4 Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? 5 Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    7Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.

  • 18Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,

  • 79%

    23Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.

    24Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.

  • 16Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere fristet ham ved Massah.

  • 7Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns krangling, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren blant oss eller ikke?

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

  • 14For dere trosset min befaling i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, ved å ikke hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet i Meriba i Kadesh i ørkenen Sin.

  • 3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.

  • 76%

    26Men dere ville ikke dra opp, men var gjenstridige mot Herrens, deres Guds, befaling.

    27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.

  • 18og likevel må dere i dag vende dere bort fra Herren? Når dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 1Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.

  • 32De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.

  • 51Fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene i Meriba-Kadesj, i Zins ørken; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 40Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 9da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.

  • 74%

    33Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage.

    34Han kalte stedet Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folk som hadde begjært.

  • 10Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:

  • 16Og da jeg så, se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv; dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere.

  • 3Israel knyttet seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel.

  • 17Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.

  • 22Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,

  • 37Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 43Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.

  • 16De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med avskyeligheter vakte de hans vrede.

  • 21Da tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brente den med ild og knuste den og malte den til den ble som støv; og jeg kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet.

  • 58For de opphisset hans vrede med sine offersteder, og vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder.

  • 5og hva han gjorde for dere i ørkenen, frem til dere kom til dette stedet;

  • 21Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;

  • 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 8For ved deres handlinger vekker dere min vrede, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, landet dere har reist til for å bo, at dere kan utslette dere selv og bli en forbannelse og en skam blant alle jordens folk.

  • 12Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra; for folket ditt som du førte ut fra Egypt, har fordærvet seg; de har fort vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg en støpt gudebilde.

  • 10Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.

  • 11Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

  • 2Derfor kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Og Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor frister dere Herren?

  • 32Til tross for dette trodde dere ikke på Herren deres Gud,

  • 19For jeg fryktet for vreden og sinnet hvorav Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også den gang.

  • 26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.

  • 29De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.

  • 16Og de dro fra Sinai-ørkenen og slo leir i Kibrot-Hattaava.

  • 14De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

  • 17Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?

  • 13Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.

  • 20Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,

  • 9da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.

  • 2Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.