Efeserbrevet 5:29
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt; men nærer og pleier det, slik også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt; men nærer og pleier det, slik også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; han gir den næring og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten,
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; nei, han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med kirken,
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; men han nærer og pleier den, slik som også Herren kirken;
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og pleier det, som også Kristus gjør med menigheten.
For ingen har noensinne hatet sin egen kropp, men han nærer og tar vare på den, slik som Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, men gir det næring og omsorg, slik Herren gjør med menigheten.
Ingen har noensinne hatet sitt eget kjød, men ernærer og varmer det, likesom også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han næret og pleiet det, slik også Herren gjør med kirken.
For ingen har noensinne hatt hat til sin egen kropp, men pleier og verner den, slik Herren gjør med kirken.
Ingen har noensinne hatet sitt eget legeme, men nærer og pleier det, akkurat slik Herren gjør med menigheten.
Ingen har noensinne hatet sitt eget legeme, men nærer og pleier det, akkurat slik Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
For no one ever hated his own body, but he nourishes and cherishes it, just as Christ does the church,
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og pleier det, slik også Herren gjør med menigheten.
Thi Ingen hadede nogensinde sit eget Kjød, men føder og vederqvæger det, ligesom og Herren Menigheden.
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
For no one ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, just as the Lord does the church:
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men gir det næring og pleie, slik Herren også gjør med menigheten;
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men næret og stelt den, som også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, men nærer og pleier det, som også Kristus gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; men han gir den næring og pleie, slik Kristus gjør for menigheten;
for{G1063} no man{G3762} ever{G4218} hated{G3404} his own{G1438} flesh;{G4561} but{G235} nourisheth{G1625} and{G2532} cherisheth{G2282} it,{G846} even{G2532} as{G2531} Christ{G2962} also the church;{G1577}
For{G1063} no man{G3762} ever yet{G4218} hated{G3404}{(G5656)} his own{G1438} flesh{G4561}; but{G235} nourisheth{G1625}{(G5719)} and{G2532} cherisheth{G2282}{(G5719)} it{G846}, even as{G2531}{G2532} the Lord{G2962} the church{G1577}:
For no ma ever yet hated his awne flesshe: but norissheth and cherisseth it even as the LORde doth the congregacion.
For no ma euer yet hated his awne flesshe, but norisheth and cherissheth it, euen as the LORDE doth also the congregacion.
For no man euer yet hated his owne flesh, but nourisheth and cherisheth it, euen as the Lord doeth the Church.
For no man euer yet hated his owne flesshe: but norissheth & cherissheth it, euen as the Lorde the Churche.
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For no man ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, even as the Lord also does the assembly;
for no one ever his own flesh did hate, but doth nourish and cherish it, as also the Lord -- the assembly,
for no man ever hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as Christ also the church;
for no man ever hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as Christ also the church;
For no man ever had hate for his flesh; but he gives it food and takes care of it, even as Christ does for the church;
For no man ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, even as the Lord also does the assembly;
For no one has ever hated his own body, but he feeds it and takes care of it, just as Christ also does the church,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Hustruer, underordne dere deres egne menn, som for Herren.
23 For mannen er kvinnens hode, slik som Kristus er menighetens hode; og han er frelseren for kroppen.
24 Derfor, som menigheten er underordnet Kristus, så skal også hustruene være sine egne menn underlagt i alt.
25 Menn, elsk deres hustruer, som også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.
26 For at han skulle hellige og rense den med vannets bad, ved ordet.
27 For at han kunne fremstille den for seg selv som en herlig menighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt; men at den skulle være hellig og uten lyte.
28 Så skal også menn elske sine hustruer som sine egne kropper. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv.
30 For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.
31 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
32 Dette er et stort mysterium; men jeg taler om Kristus og menigheten.
33 Likevel skal hver eneste en av dere elske sin hustru som seg selv; og hustruen skal vise respekt for sin mann.
2 Men for å unngå utukt bør hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne ha sin egen mann.
3 La mannen vise sin kone den omsorg som tilkommer henne, og likeledes også konen sin mann.
4 Konen har ikke råderett over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har heller ikke mannen råderett over sin egen kropp, men konen.
5 Nekt ikke hverandre, uten at det er ved enighet for en tid, for at dere kan vie dere til faste og bønn; og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere på grunn av deres mangel på selvkontroll.
5 og sa: 'Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjød'?
6 Så de ikke lenger er to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyet, skal mennesket ikke skille.»
23 Og Adam sa, «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
24 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin hustru, og de skal være ett kjøtt.
18 Hustruer, vær underordnede deres egne menn, slik det sømmer seg i Herren.
19 Menn, elsk deres hustruer og vær ikke bitre mot dem.
15 Vet dere ikke at deres kropper er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Det være langt ifra.
16 Vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det står: De to skal være ett kjød.
17 Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham.
18 Flykt fra utukt. All annen synd som et menneske begår, er utenfor kroppen, men den som driver utukt, synder mot sin egen kropp.
19 Vet dere ikke at deres kropp er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og dere er ikke deres egne?
7 Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru.
8 Og de to skal være ett kjød; dermed er de ikke lenger to, men ett kjød.
9 Det som altså Gud har sammenføyet, skal mennesket ikke skille.
33 men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone.
34 Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinne er opptatt av de ting som hører Herren til, at hun kan være hellig både i kropp og ånd, men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.
35 Og dette sier jeg for deres eget beste, ikke for å legge en snare for dere, men for det som er passende, og at dere kan tjene Herren uforstyrret.
2 Og vandre i kjærlighet, slik som Kristus også har elsket oss og gitt seg selv for oss som en offergave og et offer til Gud til en velluktende duft.
18 Måtte din kilde være velsignet: og gled deg med din ungdoms hustru.
19 La henne være som den kjælende hind og den behagelige gaselle; la hennes bryst tilfredsstille deg alltid; og bli alltid betatt av hennes kjærlighet.
29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Derfor skal de som har koner være som om de ikke hadde noen,
54 Den mest følsomme og mest delikate blant dere, skal misunne sin bror, sin hustru ved sin side, og den siste av sine barn som han har tilbake.
24 For våre anstendige deler har ikke behov for det: men Gud har sammenføyd kroppen og gitt større ære til den delen som manglet det,
25 slik at det ikke skal være splittelse i kroppen; men at lemmene skal ha samme omsorg for hverandre.
15 Men ved å holde oss til sannheten i kjærlighet, skal vi i alle ting vokse opp til han som er hodet, Kristus.
16 Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen ved hvert bånd den forsynes med, i forhold til den effektive aktivitet til hver enkelt del. Dette gjør at kroppen vokser og blir oppbygget i kjærlighet.
4 At hver enkelt av dere vet hvordan han skal bevare sitt legeme i helliggjørelse og ære;
5 Ikke i lidenskapelig begjær, som hedningene gjør, de som ikke kjenner Gud:
5 så er vi, enda vi er mange, én kropp i Kristus, og hver enkelt lemmer av hverandre.
5 For hvis en mann ikke vet hvordan han skal lede sitt eget hjem, hvordan kan han da ta vare på Guds menighet?
23 Som er hans kropp, fylden av ham som fyller alt i alle.
16 For hvordan kan du vite, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan kan du vite, mann, om du vil frelse din kone?
14 For den vantro mannen er helliget ved konen, og den vantro konen er helliget ved mannen; ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
8 Til slutt, vær alle av ett sinn, vis medfølelse for hverandre, elsk hverandre som brødre, vær barmhjertige, vær høflige.
5 For slik pyntet også de hellige kvinnene seg i gammel tid, de som satte sin lit til Gud og underordnet seg sine egne menn.