2 Mosebok 1:17
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde befalt dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og adlød ikke kongen av Egypt; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt befalte dem, men lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud, og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem, men lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt, de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem; de lot guttebarna leve.
Men jordemødrene fryktet Gud og handlet ikke slik kongen av Egypt befalte dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem, men lot guttene leve.
The midwives, however, feared God and did not obey the king of Egypt's command; they let the boys live.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem, men lot guttebarna leve.
Men Jordemødrene frygtede Gud og gjorde ikke saa, som Kongen af Ægypten havde talet til dem, men lode Drengene leve.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men children alive.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
But the midwives feared God, and did not do as the king of Egypt commanded them, but saved the male children alive.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypten hadde befalt dem, men lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem, men lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt befalte dem, men lot guttene leve.
Men kvinnene fryktet Gud, og gjorde ikke som Egypts konge sa, men lot guttebarna leve.
Notwithstonding the mydwiues feared God, and dyd not as the kinge of Egipte commauded them: but saued the menchildern.
Neuertheles the mydwyues feared God, & dyd not as the kinge of Egipte commaunded them, but let the children lyue.
Notwithstanding ye midwiues feared God, and did not as the King of Egypt commaunded them, but preserued aliue the men children.
Notwithstanding, the mydwifes feared God, and dyd not as the kyng of Egypt commaunded them, but saued the men chyldren.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men children alive.
But the midwives feared God, and didn't do what the king of Egypt commanded them, but saved the baby boys alive.
And the midwives fear God, and have not done as the king of Egypt hath spoken unto them, and keep the lads alive;
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men-children alive.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men-children alive.
But the women had the fear of God, and did not do as the king of Egypt said, but let the male children go on living.
But the midwives feared God, and didn't do what the king of Egypt commanded them, but saved the baby boys alive.
But the midwives feared God and did not do what the king of Egypt had told them; they let the boys live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og spurte dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
19Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske kvinnene; de er livlige og føder før jordmoren kommer til dem.
20Og Gud belønnet jordmødrene, og folket fortsatte å øke og ble meget mektige.
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
22Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
15Kongen av Egypt snakket til de hebraiske jordmødrene, den ene het Sjifra og den andre Pua,
16og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med å føde og ser dem på fødstolene; hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, kan hun leve.
23Ved tro ble Moses, da han var født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert; og de fryktet ikke kongens befaling.
18inntil en annen konge oppstod, som ikke kjente Josef.
19Den samme behandlet vår slekt ondskapsfullt og plaget våre fedre, slik at de kastet ut sine små barn, for at de ikke skulle leve.
27Da svarte kongen og sa: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke, for hun er moren."
17Derfor, drep alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med en mann.
18Men alle jentebarn som ikke har hatt samleie med en mann, spar dem for dere selv.
20Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
15Og det skjedde, da farao knapt ville la oss dra, at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egypt, både de førstefødte av mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg Herren alle hannkjønn som åpner mors liv, men alle mine barns førstefødte løser jeg.
15Og Moses sa til dem: Har dere spart alle kvinnene i live?
21Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
2Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
6Da hun åpnet kurven, så hun barnet, og se, den lille gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
7Da sa barnets søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme av de hebraiske kvinnene for deg, så hun kan amme barnet for deg?
8Faraos datter sa: Ja, gå. Så gikk piken og hentet barnets mor.
9Faraos datter sa til henne: Ta med deg barnet og amme det for meg, så skal jeg gi deg lønn. Kvinnen tok da barnet og ammet det.
4For egypterne gravla alle sine førstefødte, som Herren hadde løst over dem; og over deres guder utførte Herren dommer.
5Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
18På den tredje dagen sa Josef til dem: Dette skal dere gjøre, så skal dere leve, for jeg frykter Gud.
30Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
31Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
21Men da han ble kastet ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn.
15Da Farao hørte om saken, ville han drepe Moses. Men Moses rømte fra Farao og slo seg ned i landet Midjan, der han satte seg ved en brønn.
12Men jo mer de plaget dem, jo mer økte de i antall og bredte seg. Egypterne ble bekymret på grunn av Israels barn.
13Egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt:
29Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte til farao som satt på tronen, til den førstefødte til fangen som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskap.
8Da kom det en ny konge til makten i Egypt, som ikke kjente Josef.
15Da kom Israelittenes oppsynsmenn og klaget til farao og sa: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
10Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
17Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
23Etter en lengre tid døde kongen i Egypt. Israels barn sukket under trelldommen og ropte, og deres rop fra trelldommen nådde Gud.