Esekiel 1:12
De gikk hver rett frem; dit ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
De gikk hver rett frem; dit ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Hver av dem gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Hver av dem gikk rett fram dit ansiktet vendte. Dit Ånden ville gå, dit gikk de, og de dreide ikke når de gikk.
Hver gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de. De vendte ikke når de gikk.
Hver gikk rett fram. De gikk dit hvor ånden ønsket å gå, og de vendte seg ikke når de gikk.
De gikk alle rett frem: hvor ånden skulle gå, gikk de; de snudde ikke når de gikk.
Og de gikk hver for seg rett frem; dit ånden skulle gå, gikk de; de snudde ikke når de gikk.
De gikk rett frem; dit ånden ville dra dem, der gikk de, og de snudde seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett fram der ånden ledet dem. De vendte seg ikke når de gikk.
Alle begav seg rett fram; dit Ånden ville lede, dro de, og de snudde seg ikke underveis.
De gikk hver rett frem; dit ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett frem der ånden ville gå. De vendte seg ikke når de gikk.
Each went straight ahead in the direction the spirit was guiding them. They did not turn as they moved.
Hver gikk rett fram; de gikk der ånden ville de skulle gå, og de vendte seg ikke når de beveget seg.
Og de gik hver lige for sig; derhen, hvor Aanden vilde gaae, gik de, de vendte ikke om, naar de gik.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; and they turned not when they went.
Og de gikk alltid rett frem: hvor enn ånden ønsket å gå, der gikk de; de snudde seg ikke når de gikk.
And each went straight forward: wherever the spirit was to go, they went; and they turned not when they went.
De gikk alle rett frem: dit hvor ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Hver av dem gikk rett frem der ånden ledet dem; de snudde seg ikke på veien de gikk.
Og de gikk hver rett fram: dit ånden ville gå, gikk de; de snudde seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett frem; dit hvor ånden gikk, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
And they went{H3212} every one{H376} straight{H5676} forward:{H6440} whither the spirit{H7307} was to go,{H3212} they went;{H3212} they turned{H5437} not when they went.{H3212}
And they went{H3212}{(H8799)} every one{H376} straight{H5676} forward{H6440}: whither the spirit{H7307} was to go{H3212}{(H8800)}, they went{H3212}{(H8799)}; and they turned{H5437}{(H8735)} not when they went{H3212}{(H8800)}.
Euery one when it wente, it wente straight forwarde. Where as the sprete led them, thither they wente, and turned not aboute in their goynge.
And euery one went streight forward: they went whither their spirit led them, and they returned not when they went forth.
Euery one went straight forward: whyther as the spirite led them, thither thei went, & returned not in their going.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; [and] they turned not when they went.
They went everyone straight forward: where the spirit was to go, they went; they didn't turn when they went.
And each straight forward they go, whither the spirit is to go, they go, they turn not round in their going.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; they turned not when they went.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; they turned not when they went.
Every one of them went straight forward; wherever the spirit was to go they went; they went on without turning.
Each one went straight forward: where the spirit was to go, they went; they didn't turn when they went.
Each moved straight ahead– wherever the spirit would go, they would go, without turning as they went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky, og en ild som foldet seg, og en lysglans rundt den, og midt i den, som fargen av rav, midt i ilden.
5 Og ut av midten kom en skikkelse av fire levende skapninger. Og slik var deres utseende; de hadde menneskeskikkelse.
6 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger.
7 Deres ben var rette ben; sålen av føttene var som sålen av en kalvs fot: de skinte som polert bronse.
8 Under vingene på deres fire sider hadde de menneskehender; og alle fire hadde sine ansikter og sine vinger.
9 Deres vinger var koblet sammen; de vendte seg ikke når de gikk; de gikk hver rett frem.
10 Hva angår ansiktene deres, så hadde de fire ansiktet av et menneske; og på høyre side hadde de fire ansiktet av en løve; på venstre side hadde de fire ansiktet av en okse; de fire hadde også ansiktet av en ørn.
11 Slik var deres ansikter; og deres vinger var strukket oppover; to vinger på hver var koblet sammen, og to dekket kroppene deres.
9 Og da jeg så, se, fire hjul ved kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og utseendet på hjulene var som fargen på en beryllstein.
10 Utseendet deres var likt for alle fire, som om et hjul var inne i et annet hjul.
11 Når de beveget seg, gikk de alle fire i den retningen de vendte ansiktet; de svingte ikke når de gikk, men fulgte der ansiktet pekte.
12 Hele kroppen deres, ryggene, hendene, vingene og hjulene var fylt med øyne rundt omkring, til og med hjulene som alle fire hadde.
13 Og om hjulene ble det ropt i mitt øre: "O hjul!"
14 Og hver av dem hadde fire ansikter: det første ansiktet var et kjerubansikt, det andre ansiktet et menneskeansikt, det tredje ansiktet et løveansikt, og det fjerde ansiktet et ørneansikt.
15 Og kjerubene ble løftet opp. Dette er den levende skapningen jeg så ved elven Kebar.
16 Og når kjerubene beveget seg, fulgte hjulene med dem, og når kjerubene løftet vingene sine for å stige opp fra jorden, snudde hjulene seg ikke vekk fra deres side.
17 Når de sto stille, sto disse også stille; og når de ble løftet opp, løftet også hjulene seg, for ånden i den levende skapningen var i dem.
18 Da dro Herrens herlighet bort fra terskelen i templet og sto over kjerubene.
19 Og kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden i mitt syn: når de dro ut, var hjulene ved siden av dem, og de stanset ved porten til Herrens hus mot øst, og Israels Guds herlighet var over dem.
20 Dette er den levende skapningen jeg så under Israels Gud ved elven Kebar; og jeg innså at de var kjeruber.
21 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger; og under vingene deres var det som liknet menneskehender.
22 Ansiktene deres var de samme ansiktene jeg så ved elven Kebar; deres utseende og deres vesen. De beveget seg rett frem.
13 Når det gjelder de levende skapningene, så deres utseende ut som brennkull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom det lyn.
14 De levende skapningene løp og vendte tilbake som utseendet av et lyn.
15 Mens jeg betraktet de levende skapningene, se, en hjul på jorden ved de levende skapningene, med deres fire ansikter.
16 Deres utseende og arbeid var som fargen av en beryll; og de fire hadde samme skikkelse; deres utseende og arbeid var som en hjul inne i en hjul.
17 Når de gikk, kunne de bevege seg mot de fire sidene; de vendte seg ikke når de gikk.
18 Når det gjelder felgene deres, var de så høye at de var forferdelige; og felgene deres var full av øyne rundt om de fire.
19 Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når de levende skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.
20 Dit ånden ville gå, gikk de; der ånden skulle gå, gikk de; og hjulene ble løftet opp ved siden av dem; for ånden av de levende skapningene var i hjulene.
21 Når de gikk, gikk disse; og når de sto stille, sto disse stille; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp ved siden av dem; for ånden av de levende skapningene var i hjulene.
22 Og utseendet av kvelvet over hodene til de levende skapningene var som fargen på en fryktinngytende krystall, utstrakt over hodene deres.
23 Under kvelvet var vingene deres rettlinjede, den ene vendt mot den andre; hver hadde to vinger som dekket denne siden, og to som dekket den andre siden av kroppene deres.
24 Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som den Allmektiges stemme, en lyd som lignet en hær: når de sto, senket de vingene sine.
25 Det kom en stemme fra kvelvet som var over hodene deres når de sto og hadde senket vingene sine.
7 Og de sterke dro ut og søkte å vandre fram og tilbake gjennom jorden; og han sa: Dra ut og vandre fram og tilbake gjennom jorden. Så de vandret fram og tilbake gjennom jorden.
22 Så løftet kjerubene vingene sine, og hjulene ved siden av dem; og Israels Guds herlighet var over dem ovenfor.
12 Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
13 Jeg hørte også lydene av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og en kraftig lyd.
6 Og da han hadde gitt kommandoen til mannen som var kledd i lin, om å ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene, gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
5 Og engelen svarte og sa til meg: Dette er de fire åndene fra himmelen, som går ut fra å stå foran Herren over hele jorden.
6 Og foran tronen var det noe som lignet et glasshav, klart som krystall: og midt i tronen, og rundt om tronen, var fire skapninger fulle av øyne foran og bak.
7 Den første skapningen var lik en løve, den andre skapningen lik en kalv, den tredje skapningen hadde ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen var lik en flygende ørn.
8 Og de fire skapningene hadde hver av dem seks vinger, og de var fulle av øyne innenfor: og de hviler ikke dag og natt, mens de sier: Hellig, hellig, hellig er Herre Gud den allmektige, han som var, og er, og skal komme.
10 Mannen som sto blant myrtetrærne svarte og sa: Dette er de som Herren har sendt for å vandre fram og tilbake på jorden.
2 Og han talte til mannen som var kledd i lin, og sa: "Gå inn mellom hjulene, under kjerubene, og fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og spre dem over byen." Og han gikk inn mens jeg så på.
11 Og veien foran dem var som utseendet til kamrene som var mot nord, like lange som dem, og like brede som dem: og alle deres utganger var i samsvar med deres utforming, og i samsvar med deres dører.
2 Over ham sto serafer: hver av dem hadde seks vinger; med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
36 Og når skyen ble løftet opp fra tabernaklet, da dro Israels barn videre på alle deres reiser.
4 De ligner hester i utseende; og som ryttere skal de løpe.