Esekiel 19:1
Ta også opp en klagesang for Israels fyrster,
Ta også opp en klagesang for Israels fyrster,
Stem i en klagesang over Israels fyrster.
Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster.
Og du, hev opp en klagesang over Israels fyrster.
Og nå skal du fremføre en klage som en lamentasjon for lederne i Israel.
Dessuten, ta opp en klagesang for Israels fyrster.
Ta opp en sørgesang for lederne i Israel.
Og du, reis en klagesang over Israels fyrster.
Og du, løft en klagesang over Israels fyrster.
I tillegg, reis en sørgesang for Israels fyrster.
Ta også opp en klagesang for Israels fyrster,
Og du, løft opp en klagesang over Israels fyrster.
Now you, take up a lamentation for the princes of Israel.
Men du, stem i en klagesang over Israels fyrster.
Og du, optag et Klagemaal over Israels Fyrster.
Moreover take thou up a lamentation for the princes of Israel,
Fremfor alt, stem i en klagesang for Israels fyrster.
Moreover, take up a lamentation for the princes of Israel,
Ta også opp en klagesang for Israels fyrster,
Og du, løft opp en klagesang over Israels fyrster,
Ta også opp en klagesang for Israels fyrster,
Ta nå opp en klagesang for herskeren av Israel, og si,
Moreover, take thou up a lamentation for the princes of Israel,
Moreover take thou up a lamentation for the princes of Israel,
Bvt mourne thou for the prynces off Israel,
Thou also, take vp a lamentation for the princes of Israel,
Thou also take vp a lamentation for the princes of Israel,
¶ Moreover take thou up a lamentation for the princes of Israel,
Moreover, take up a lamentation for the princes of Israel,
And thou, lift up a lamentation unto princes of Israel,
Moreover, take thou up a lamentation for the princes of Israel,
Moreover, take thou up a lamentation for the princes of Israel,
Take up now a song of grief for the ruler of Israel, and say,
Moreover, take up a lamentation for the princes of Israel,
Lament for the Princes of Israel“And you, sing a lament for the princes of Israel,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hør dette ordet som jeg bærer mot dere, en klagesang, Israels hus.
2Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
2og si: Hva er din mor? En løvinne: hun lå blant løver, hun oppfostret sine unger blant unge løver.
3Hun oppdro en av sine unger: den ble en ung løve, og den lærte seg å fange bytte; den fortærte mennesker.
19Israels herlighet er drept på dine høyder: Hvordan er de mektige falt!
6Se, Israels fyrster er alle sammen i deg med makt til å utøse blod.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la ørene ta imot hans ords budskap, og lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo å jamre.
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2Du, menneskesønn, fremfør en klagesang over Tyrus.
17Så sier Herren over hærskarene: Overvei dette nøye, og kall på de klagende kvinner, så de kan komme; og send bud etter de kloke kvinner, så de kan komme.
18La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Klagerop skal høres i alle gater; og de skal si i alle veier: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
19To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
14Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
34Hyl, dere hyrder, og skrik; velt dere i asken, dere ledere av flokken; for dagene for deres slakt og spredning er fullført, og dere skal falle som et kostelig kar.
17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim: for alle dine kjære er ødelagt.
10Svar dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er blant dem.
1Hør dette, prester; lytt, Israels hus; gi akt, kongens hus; for dommen er rettet mot dere, fordi dere har vært en snare ved Mispa og et nett strukket ut over Tabor.
8Derfor vil jeg klage og hyle, jeg vil gå naken og barfot; jeg vil klage som sjakaler og sørge som strutser.
3Hennes fyrster er som brølende løver, hennes dommere er som kveldsulver; de bryr seg ikke om knoklene før morgenen.
1Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
3Hør, konger; lytt, fyrster; Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovprise Israels Gud.
1Hør ordet som Herren taler til dere, Israels hus:
1Herrens ord kom til meg og sa,
21Hva vil du si når han straffer deg, siden du har lært dem å være høvdinger, og som fremstående over deg? Skal ikke smerter gripe deg, som en kvinne i barnsnød?
10Ja, selv om de har leid blant nasjonene, vil jeg nå samle dem, og de skal lide litt under byrden fra kongen av fyrster.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.
9Hør dette, jeg ber dere, dere ledere av Jakobs hus, og fyrster av Israels hus, som avskyr rettferdighet og fordreier all rettferdighet.
1Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakob, og dere fyrster av Israels hus; er det ikke dere som burde kjenne til rettferdighet?
16Dette er klagesangen som de skal klage; nasjonenes døtre skal klage, de skal klage over Egypt og hele hennes mangfold, sier Herren Gud.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
3Rop, Heshbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabbah, kle dere i sekkestrie; sørg og løp hit og dit ved gjerdene, for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.
25Og du, vanhellige, onde prins av Israel, hvis dag er kommet, når uretten skal ta slutt,
1Herrens ord kom til meg igjen og sa,
3Det er en lyd av klagesang fra hyrdene; for deres prakt er ødelagt: en lyd av brøl fra unge løver; for Jordans stolthet er ødelagt.
36Lyden av hyrdenes skrik og hylingen fra de ledere av flokken skal høres; for Herren har ødelagt deres beite.
5Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, og hennes håp var tapt, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.
1Og Herrens ord kom til meg og sa,
27Kongen skal sørge, og fyrsten skal være kledd i ødeleggelse, og folkets hender i landet skal bli grepet av forvirring: jeg vil gjøre mot dem etter deres ferd, og etter deres fortjeneste vil jeg dømme dem; og de skal vite at jeg er Herren.
11Og Herrens ord kom til meg igjen og sa:
12Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
15Deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
1Ve dem som lever i trygghet på Sion og stoler på Samarias fjell, de fremtredende blant folkeslagene, som Israels hus søker til!
12De skal klage over brystene, over de behagelige markene, over den fruktbare vinen.
9Å Israel, du har ødelagt deg selv; men i meg er din hjelp.
12Rop og hyl, menneskesønn: for det skal komme over mitt folk, det skal komme over alle Israels fyrster: redsler på grunn av sverdet skal komme over mitt folk: slå derfor på din hofte.
24Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
13Derfor sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting? Israels jomfru har gjort en veldig grusom ting.
8For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.