Esekiel 9:3
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
Da løftet herligheten til Israels Gud seg opp fra kjeruben som den var over, til husets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften.
Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
Herrens herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, og beveget seg til dørstokken. Han ropte til mannen kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhorn i beltet.
Guds herlighet, Israels Gud, løftet seg fra kjerubene der den hadde vært, til terskelen til huset. Han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriverhornet ved sin side.
Og Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, som den var, til husets terskel. Og han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveren ved sin side.
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene, hvor den hadde vært, til husets dørterskel. Han ropte på mannen i linklær med skriveredskapet ved hoften.
Herrens herlighet, som hadde vært over kjerubene, løftet seg opp til husets terskel. Og han kalte på mannen som var kledd i lin og hadde skriverkofferten ved hoftene.
Og Herrens, Israels Guds, herlighet steg opp fra kerubinen der han sto, og nådde husets dørstokk. Han kalte den mannen kledd i lin, som hadde skriverens inkhorn ved sin side.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene som den hadde vært over, til dørterskelen til huset. Han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveredskap på sine hofter.
Then the glory of the God of Israel went up from above the cherub, on which it had rested, and moved to the threshold of the temple. And he called to the man dressed in linen, who had the writing case at his waist.
Og Herrens herlighet gikk opp fra kjeruben over hvilket den pleide å være, til terskelen av huset. Og han kalte på mannen kledd i linputer, som hadde skriverens blekkhorn ved hoftene.
Og Israels Guds Herlighed opløftedes fra (at være) over Cherub, over hvilken den var, til Husets Dørtærskel; og han kaldte ad den Mand, som var klædt i de Linklæder, som havde det Skriverredskab paa sine Lænder.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Og Herrens herlighet flyttet seg fra kjeruben han var over, til dørterskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the cherub, where it had been, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, who had the writer's inkwell by his side;
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben, hvor den var, til terskelen av tempelet, og han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet forlot kjeruben der den hadde vært, og gikk opp til terskelen av huset.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg fra kjerubene og stanset ved husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin, og som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg opp fra kjerubene, hvor den hvilte, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, med skriverens blekkhus ved siden.
for the glory of the LORDE was gone awaye from the Cherub, and was come downe to the thresholde of the house, & he called the ma, that had the lynnynge rayment vpon him, and the writers ynckhorne by his syde,
And the glorie of the God of Israel was gone vp from ye Cherub, whereupo he was and stoode on the doore of the house, and he called to the man clothed with linnen, which had the writers ynkhorne by his side.
And the glorie of the Lorde of Israel was gone from the Cherub whervpon it was, to the doore of the house: and he called to the man that had the lynnen rayment vpon hym, and the writers inckhorne by his syde,
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which [had] the writer's inkhorn by his side;
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the honour of the God of Israel hath gone up from off the cherub, on which it hath been, unto the threshold of the house.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the winged ones on which it was resting, to the doorstep of the house. And crying out to the man clothed in linen who had the writer's inkpot at his side,
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
Then the glory of the God of Israel went up from the cherub where it had rested to the threshold of the temple. He called to the man dressed in linen who had the writing kit at his side.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da dro Herrens herlighet bort fra terskelen i templet og sto over kjerubene.
19Og kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden i mitt syn: når de dro ut, var hjulene ved siden av dem, og de stanset ved porten til Herrens hus mot øst, og Israels Guds herlighet var over dem.
20Dette er den levende skapningen jeg så under Israels Gud ved elven Kebar; og jeg innså at de var kjeruber.
1Da så jeg, og se, i hvelvingen over hodet på kjerubene viste det seg over dem noe som liknet en safirstein, som i form så ut som en trone.
2Og han talte til mannen som var kledd i lin, og sa: "Gå inn mellom hjulene, under kjerubene, og fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og spre dem over byen." Og han gikk inn mens jeg så på.
3Nå sto kjerubene på høyre side av templet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre gården.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjerubene og sto over terskelen til templet; huset ble fylt med skyen, og gårdsplassen var full av glansen fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre gården, som stemmen av Gud den Allmektige når han taler.
6Og da han hadde gitt kommandoen til mannen som var kledd i lin, om å ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene, gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
7Og en kjerub strakte ut hånden fra mellom kjerubene til ilden som var mellom dem, og tok av den og la det i hendene på den mannen som var kledd i lin, som tok det og gikk ut.
8Og det viste seg i kjerubene formen av en menneskehånd under vingene deres.
22Så løftet kjerubene vingene sine, og hjulene ved siden av dem; og Israels Guds herlighet var over dem ovenfor.
23Og Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og sto over fjellet som er på den østlige siden av byen.
1Han ropte også med høy røst i mine ører og sa: La dem som har ansvar over byen komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
2Og se, seks menn kom fra den høyere porten som vender mot nord, og hver mann hadde et drapsvåpen i hånden; og en mann blant dem var kledd i lin, og hadde et skriftsett ved sin side: og de kom inn og sto ved bronsalteret.
4Og Herren sa til ham: Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og gråter over alle de avskyelighetene som gjøres der.
2Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og hans stemme var som bruset av mange vann. Jorden skinte av hans herlighet.
3Det liknet det synet jeg hadde sett tidligere, det samme som da jeg kom for å ødelegge byen. Synene var som det jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på mitt ansikt.
4Og Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.
5Ånden løftet meg opp og førte meg inn i den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte ham tale til meg fra huset, og mannen stod ved siden av meg.
1Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran meg, at Herrens Guds hånd kom over meg der.
2Da så jeg en skikkelse som lignet ild. Fra midjen og nedover var det som ild, og fra midjen og oppover var det som glansen av rav.
3Han rakte ut noe som lignet en hånd, og tok meg i en hårlokk på hodet; og ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen, og førte meg i visjoner fra Gud til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der hvor nidkjærhetens bilde, som vekker harme, sto.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik som jeg hadde sett den i dalen.
12Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
22Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, og gå ut på sletten, og der skal jeg tale med deg.
23Så reiste jeg meg og gikk ut på sletten. Og se, Herrens herlighet sto der, lik herligheten som jeg så ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
24Så kom ånden inn i meg, reiste meg opp på føttene og talte med meg, og sa til meg: Gå, lukk deg inn i ditt hus.
4Så førte han meg gjennom nordporten foran huset: Jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
11Og se, mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side, rapporterte saken og sa: Jeg har gjort som du har befalt meg.
5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med belte av gull fra Ufas rundt sine lender.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til dørkarmen slik at dørstolpene rister; hogg dem i hodet, alle sammen. Jeg vil slå i hjel den siste av dem med sverdet. De som flykter, skal ikke slippe unna, og de som rømmer, skal ikke reddes.
9Han sa til meg: Gå inn, og se de onde styggedommene som de gjør her.
3Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
4Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
7Og han sa til dem: Vanhellige huset, og fyll forgårdene med de drepte: gå ut. Og de gikk ut og slo i byen.
8Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?
9Da sa han til meg: Urettferdigheten til Israels hus og Juda er overmåte stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av perversjon; for de sier: Herren har forlatt jorden, og Herren ser ikke.
27Jeg så noe som fargen av rav, som utseendet av ild rundt det, fra hoftene hans og oppover, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet utseendet av ild, og det hadde lysglans rundt seg.
3Og han førte meg dit, og se, det var en mann med et utseende som bronse, med en linje av lin i hånden og en målerstokk, og han sto i porten.
10Og da prestene kom ut av det hellige stedet, fylte skyen Herrens hus.
11Så prestene kunne ikke bli stående for å utføre tjenesten på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.
14Prestene kunne ikke stå og utføre tjenesten på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Guds hus.
5Så gikk engelen som snakket med meg frem, og sa til meg, Løft nå blikket og se hva dette er som går ut.
15Og kjerubene ble løftet opp. Dette er den levende skapningen jeg så ved elven Kebar.
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyet, og slepet av hans kappe fylte tempelet.
4Jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky, og en ild som foldet seg, og en lysglans rundt den, og midt i den, som fargen av rav, midt i ilden.
13Kjerubenes vinger var utstrakt tjue alen; de sto på sine føtter, og deres ansikter vendte innover.
17Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten ting for Judas hus å begå de avskyelige handlingene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de har igjen vekket min vrede; og se, de holder en kvist opp til nesen.