Esra 9:3

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 1:4 : 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær og falt ned til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til aftenen sammen med Israels eldste, og de kastet støv på hodene sine.
  • 2 Kong 18:37-19:1 : 37 Deretter kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sebna, skriveren, og Joa, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med revne klær, og fortalte ham ordene til Rabsjake. 1 Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
  • 3 Mos 21:5 : 5 De skal ikke barbere hodet sitt, heller ikke skal de barbere hjørnet av skjegget sitt, eller lage noen rispinger i kroppen.
  • Neh 13:25 : 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev i stykker sin kappe, skar håret av hodet, falt til jorden og tilba,
  • Job 2:12-13 : 12 Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen. 13 Så satt de hos ham på jorden i sju dager og sju netter, og ingen talte et ord til ham, for de så at han hadde stor smerte.
  • Sal 66:3 : 3 Si til Gud: Hvor fryktinngytende er dine gjerninger! På grunn av din store makt skal dine fiender underkaste seg deg.
  • Sal 143:4 : 4 Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.
  • Jes 15:2 : 2 Han har dratt opp til Bajith og til Dibons høye steder for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; alle hodene deres skal være barberte, og hvert skjegg skal være klippet av.
  • Jer 7:29 : 29 Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og stem i en klagesang på de høye steder; for Herren har forkastet og forlatt den generasjon han er vred på.
  • Jer 36:24 : 24 Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
  • Jer 48:37-38 : 37 For hvert hode skal være skallet, og hvert skjegg klippet. På alle hendene skal det være rispinger, og i lendene skal det være sekkestrie. 38 Det skal være klage på takene i Moab og i gatene, for jeg har ødelagt Moab som et kar uten verdi, sier Herren.
  • Esek 3:15 : 15 Da kom jeg til de bortførte ved Telabib, som bodde ved elven Kebar, og der satt jeg blant dem i sjokk i sju dager.
  • Esek 7:18 : 18 De skal også kle seg med sekkestrie, og skrekk skal dekke dem; og skam skal være over alle ansikter, og skallethet over alle deres hoder.
  • Dan 4:19 : 19 Da ble Daniel, som har navnet Beltsasar, forferdet en stund, og tankene hans foruroliget ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen bry deg. Beltsasar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen for dine fiender.
  • Dan 8:27 : 27 Jeg, Daniel, ble svak og syk i flere dager; deretter stod jeg igjen opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forstod det.
  • Mika 1:16 : 16 Klipp av håret og barber deg for dine dyrebare barn; la ditt hår bli så bart som en ørn, for de er ført bort i fangenskap fra deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    4Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.

    5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.

    6Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.

    7Siden våre forfedres dager har vi vært i stor overtredelse til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt til kongene i de fremmede land, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er i dag.

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    75%

    3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,

  • 11Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.

  • 19Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine.

  • 3Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og gikk inn i Herrens hus.

  • 1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 1Da Mordekai oppfattet alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.

  • 1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet med faste, iført sekkestrie, og med jord på seg.

  • 6Og jeg ble veldig sint da jeg hørte deres klagerop og disse ordene.

  • 31Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.

  • 20Da reiste Job seg, rev i stykker sin kappe, skar håret av hodet, falt til jorden og tilba,

  • 30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.

  • 11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.

  • 18De skal også kle seg med sekkestrie, og skrekk skal dekke dem; og skam skal være over alle ansikter, og skallethet over alle deres hoder.

  • 12Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.

  • 9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen. Alle folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av saken og den store regnet.

  • 69%

    1Da alt dette var gjort, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra de andre folkene i landene rundt, og de har tatt etter deres avskyelige skikker, inkludert de til kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

    2For de har tatt døtrene deres som hustruer til seg selv og for sine sønner, så den hellige ætt har blandet seg med folkene i de landene. Og lederne og styresmennene har vært de første til å begå denne overtredelsen.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.

  • 1Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.

  • 15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.

  • 19Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

  • 8Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.

  • 25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv.

  • 29Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og stem i en klagesang på de høye steder; for Herren har forkastet og forlatt den generasjon han er vred på.

  • 13Jeg ristet også ut lommen min og sa: Slik skal Gud riste ut enhver mann fra hans hus og fra hans arbeid som ikke oppfyller dette løftet, ja, han skal bli rystet ut og tømt. Og hele forsamlingen sa: Amen, og de priste Herren. Og folket gjorde som de hadde lovet.

  • 3Og i hver provins hvor kongens bud og hans påbud nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.

  • 27Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

  • 15Da han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

  • 8Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?

  • 6Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.

  • 3Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.

  • 12Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen.

  • 9Hjertet mitt er knust inni meg på grunn av profetene; alle mine knokler skjelver; jeg er som en drukken mann, som en mann overvunnet av vin, på grunn av Herren og hans hellige ord.

  • 9Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.

  • 24Og det skal skje at i stedet for duft skal det være stank; i stedet for belte, tau; i stedet for velstelt hår, skallet hode; i stedet for rikt klæde, sekkestoff; og brennemerker i stedet for skjønnhet.

  • 24Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.

  • 10De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.

  • 3og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.

  • 19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.

  • 18Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»