1 Mosebok 18:23
Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge den rettferdige sammen med den ugudelige?
Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge den rettferdige sammen med den ugudelige?
Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig utrydde de rettferdige sammen med de onde?
Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?
Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?
Abraham nærmet seg og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den onde?'
Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge de rettferdige sammen med de urettferdige?
Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge de rettferdige sammen med de ugudelige?
Abraham nærmet seg og sa: Vil du da ødelegge de rettferdige sammen med de gudløse?
Abraham trådte nærmere og sa: 'Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?'
Abraham nærmet seg og sa: «Skal du virkelig utslette de rettferdige sammen med de ugudelige?
Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge den rettferdige sammen med den ugudelige?
Abraham nærmet seg og sa: "Vil du virkelig utrydde den rettferdige sammen med den urettferdige?
Then Abraham approached Him and said, 'Will You sweep away the righteous with the wicked?'
Abraham trådte fram og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den urettferdige?'
Og Abraham traadte frem og sagde: Vil du da ødelægge den Retfærdige med den Ugudelige?
And Abraham drew near, and said, Wilt thou also destroy the righteous with the wicked?
Abraham kom nærmere og sa: Vil du virkelig ødelegge de rettferdige sammen med de onde?
And Abraham drew near and said, Will you also destroy the righteous with the wicked?
Abraham nærmet seg og sa: "Vil du tilintetgjøre de rettferdige sammen med de ugudelige?
Abraham nærmet seg og sa: 'Vil du virkelig ødelegge de rettferdige sammen med de onde?
Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig ødelegge de rettferdige sammen med de onde?
Da nærmet Abraham seg og sa: Vil du virkelig la rettferdige bli utslettet sammen med de onde?
and drewe nere and saydeWylt thou destroy the rightwes with the wyked?
and stepte vnto him, and sayde:Wilt thou then destroye the righteous with the vngodly?
Then Abraham drewe neere, & said, Wilt thou also destroy the righteous with the wicked?
And Abraham drewe neare, and said: Wylt thou also destroye the righteous with the wicked?
¶ And Abraham drew near, and said, Wilt thou also destroy the righteous with the wicked?
Abraham drew near, and said, "Will you consume the righteous with the wicked?
And Abraham draweth nigh and saith, `Dost Thou also consume righteous with wicked?
And Abraham drew near, and said, Wilt thou consume the righteous with the wicked?
And Abraham drew near, and said, Wilt thou consume the righteous with the wicked?
And Abraham came near, and said, Will you let destruction come on the upright with the sinners?
Abraham drew near, and said, "Will you consume the righteous with the wicked?
Abraham approached and said,“Will you really sweep away the godly along with the wicked?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen; vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det er fjernt fra deg å gjøre slikt, å drepe den rettferdige sammen med den ugudelige, så den rettferdige blir som den ugudelige. Det er fjernt fra deg: Skal ikke Jordens dommer gjøre rett?
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
27Og Abraham svarte og sa: Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
28Kanskje mangler det fem av de femti rettferdige; vil du ødelegge hele byen for fems skyld? Og han sa: Hvis jeg finner der førtifem, vil jeg ikke ødelegge byen.
29Og han talte til ham igjen og sa: Kanskje finnes det førti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for førti skyld.
30Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale. Kanskje finnes det tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for tjue skyld.
32Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.
33Og Herren gikk bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
21vil jeg nå stige ned og se om de har handlet fullt ut etter ropet som har nådd meg; og hvis ikke, vil jeg vite det.
22Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
16Så brøt mennene opp derfra, og de så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør?
18Siden Abraham visselig skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens nasjoner skal velsignes i ham,
27Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet der han hadde stått for Herren.
28Han så mot Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og så at røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
21Han svarte Lot: «Se, jeg har tatt hensyn til deg i dette også; jeg skal ikke ødelegge byen du snakker om.»
4Men Abimelek hadde ikke nærmet seg henne, og han sa: Herre, vil du også ta livet av et uskyldig folk?
7Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»
18Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bodde i byene i sletten og slo sitt telt nær Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndere mot Herren i stor grad.
3Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
10Abimelek sa så til Abraham: Hva så du som fikk deg til å gjøre dette?
11Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
18Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!
12Og mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre du har i byen, ta dem med ut fra dette stedet.»
13«For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene fra det har blitt store foran Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
1Det skjedde etter disse hendelsene at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Se, her er jeg.
7Og han befridde den rettferdige Lot, plaget av de ondes skamløse livsførsel.
3Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
9De svarte: «Stå tilbake!» Og de sa videre: «Denne mannen kom hit som fremmed og vil gjøre seg til dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De overfalt Lot og var nær ved å bryte ned døren.
5Hets barn svarte Abraham og sa til ham:
9Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, jeg ber deg: Om du tar til venstre, vil jeg dra til høyre; eller om du går til høyre, vil jeg dra til venstre.
21Kongen av Sodoma sa til Abram: «Gi meg folket, og ta godset selv.»
24Og Abraham sa: Jeg lover.
25Han ødela disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.
1To engler kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i porten i Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.