1 Mosebok 19:22
«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor fikk byen navnet Soar.
«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.
Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.
'Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.'
Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor blir byens navn kalt Soar.
Skynd deg, fly dit; for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.
'Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er der.' Derfor kalte de byen Soar.
«Skynd deg og flykt dit, for jeg kan ingenting gjøre før du har kommet dit.» Derfor ble byen kalt Zoar.
«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit.» Derfor kaller de byen for Soar.
But flee there quickly, because I cannot do anything until you reach it." (That is why the town was called Zoar.)
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du når frem dit.' Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd dig, red dig der! thi jeg kan Intet gjøre, før du kommer derhen. Derfor kaldes den Stads Navn Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do any thing till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byens navn Zoar.
Hurry, escape there; for I cannot do anything until you arrive there. Therefore the name of the city was called Zoar.
Skynd deg, flykt dit, fordi jeg ikke kan gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byen kalt Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.' Derfor kalte han byen Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble byen kalt Soar.
Haste the ad saue thy selfe there for I can do nothynge tyll thou be come in thyder. And therfore the name of the cyte is called Zoar.
Haist the, and saue thy self there: for I can do nothinge tyll thou be come thither. Therfore is the cite called Zoar.
Haste thee, saue thee there: for I can doe nothing till thou be come thither. Therefore the name of the citie was called Zoar.
Haste thee, and be saued there: for I can do nothyng tyl thou be come thyther, and therfore the name of the citie is Soar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do any thing till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Hurry, escape there, for I can't do anything until you get there." Therefore the name of the city was called Zoar.{Zoar means "little."}
haste, escape thither, for I am not able to do anything till thine entering thither;' therefore hath he calleth the name of the city Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do anything till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do anything till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Go there quickly, for I am not able to do anything till you have come there. For this reason, the town was named Zoar.
Hurry, escape there, for I can't do anything until you get there." Therefore the name of the city was called Zoar.
Run there quickly, for I cannot do anything until you arrive there.”(This incident explains why the town was called Zoar.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Solen hadde stått opp over jorden da Lot kom inn i Soar.
24Så lot Herren svovel og ild regne fra himmelen over Sodoma og Gomorra.
25Han ødela disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.
26Men Lots kone, som gikk bak ham, så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
4Før de la seg for natten, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter, huset.
5De ropte til Lot og spurte: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.»
6Lot gikk ut til dem ved inngangen og lukket døren bak seg.
7Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
8«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere vil. Men gjør ingenting mot disse mennene, for de har kommet inn under beskyttelsen av taket mitt.»
9De svarte: «Stå tilbake!» Og de sa videre: «Denne mannen kom hit som fremmed og vil gjøre seg til dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De overfalt Lot og var nær ved å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren.
11De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
12Og mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre du har i byen, ta dem med ut fra dette stedet.»
13«For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene fra det har blitt store foran Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner som hadde gifte med døtrene hans og sa: «Stå opp, kom dere bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.
15Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
16Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»
18Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
19«Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for noe ondt kan ramme meg, og jeg kan dø.»
20«Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – så skal jeg berge livet.»
21Han svarte Lot: «Se, jeg har tatt hensyn til deg i dette også; jeg skal ikke ødelegge byen du snakker om.»
28Han så mot Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og så at røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
30Lot dro opp fra Soar og bodde i fjellene sammen med de to døtrene sine, for han våget ikke å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.
31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det er ingen mann igjen på jorden som kan være vår etter skikken på jorden.»
10Og Lot løftet blikket og så hele Jordan-sletten var godt vannet overalt, før Herren ødela Sodoma og Gomorra, som Herrens hage, som landet Egypt, da du kommer til Soar.
11Lot valgte seg hele Jordan-sletten; og Lot dro østover, og de skilte seg fra hverandre.
12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bodde i byene i sletten og slo sitt telt nær Sodoma.
1To engler kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i porten i Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjeners hus og bli natten over. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil bli på gaten hele natten.»
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
19Kanaanittenes grenser gikk fra Sidon mot Gerar like til Gaza, og mot Sodoma, Gomorra, Adma og Seboim helt til Lasha.
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
3Og sørlandet, samt slettelandet ved Jeriko, palmebyen, helt til Soar.
12De tok også Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, sammen med hans eiendeler, og dro bort.
10Siddims dal var full av bitumenbrønner, og kongene av Sodoma og Gomorra flyktet og falt der; de som sto igjen, flyktet til fjellene.
18Som i omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen mann bo der, ingen menneskesønn skal bo der.
23at hele landet er svovel, salt og brann, at det ikke blir sådd eller bærer avlinger, og at ingen gress vokser der, som ødeleggelsen av Sodoma, Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og harme.
40Slik Gud ødela Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier HERREN; slik skal ingen mann bo der, og ingen menneskesønn skal bo der.
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen; vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
31Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for tjue skyld.