1 Mosebok 20:15
Abimelek sa: Se, mitt land ligger foran deg; bosett deg hvor det behager deg.
Abimelek sa: Se, mitt land ligger foran deg; bosett deg hvor det behager deg.
Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger åpent foran deg; bo der det behager deg.
Abimelek sa: "Se, landet mitt ligger åpent foran deg. Bo der hvor du synes det er best."
Abimelek sa: «Se, landet mitt ligger foran deg; bosett deg der du synes det er best.»
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bosett deg hvor som helst det ser bra ut for deg.'
Abimelek sa: Se, landet mitt ligger foran deg, slå deg ned der hvor det behager deg.
Og Abimelek sa: "Se, mitt land er foran deg: bo der hvor det faller deg inn."
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg. Bli boende hvor du synes best.'
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; slå deg ned der du finner det best.'
Og Abimelek sa: 'Se, mitt land er ditt: slå deg ned hvor du vil.'
Abimelek sa: Se, mitt land ligger foran deg; bosett deg hvor det behager deg.
Abimelek sa: "Se, her er mitt land, bo hvor du vil i landet."
And Abimelech said, 'My land is before you; settle wherever you please.'
Og Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bo der det synes godt for deg.'
Og Abimelech sagde: See, mit Land er aabent for dig; du maa boe, hvor dig godt synes.
And Abimelech said, Behold, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
Abimelek sa: «Se, landet mitt ligger foran deg; bo hvor du synes det passer.»
And Abimelech said, Behold, my land is before you: live where it pleases you.
Abimelek sa: "Se, mitt land ligger foran deg. Bo der du vil."
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bo der hvor du synes det er godt.'
Abimelek sa: «Se, mitt land ligger foran deg. Bli der hvor du måtte ønske.»
Abimelek sa: Se, hele landet mitt ligger foran deg; bosett deg hvor du synes det er godt.
And Abimelech sayde: beholde the lande lyeth be fore the dwell where it pleaseth ye best.
and sayde: Beholde, my londe stondeth open before the, dwell where it liketh the.
And Abimelech saide, Beholde, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
And Abimelech sayde: beholde my lande lyeth before thee, dwell where it pleaseth thee best.
And Abimelech said, Behold, my land [is] before thee: dwell where it pleaseth thee.
Abimelech said, "Behold, my land is before you. Dwell where it pleases you."
and Abimelech saith, `Lo, my land `is' before thee, where it is good in thine eyes, dwell;'
And Abimelech said, Behold, my land is before thee. Dwell where it pleaseth thee.
And Abimelech said, Behold, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
And Abimelech said, See, all my land is before you; take whatever place seems good to you.
Abimelech said, "Behold, my land is before you. Dwell where it pleases you."
Then Abimelech said,“Look, my land is before you; live wherever you please.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og det skjedde da Gud fikk meg til å forlate min fars hus, at jeg sa til henne: Slik er din kjærlighet som du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: Han er min bror.
14Abimelek tok sauer, okser, treller og trellkvinner og ga dem til Abraham, og ga ham Sara hans kone tilbake.
7Gi nå mannen hans kone tilbake, for han er en profet. Han skal be for deg, så du kan leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, skal du vite at du skal dø, du og alt ditt.
8Da sto Abimelek tidlig opp om morgenen og kalte til seg alle sine tjenere og fortalte dem alt dette. Mennene ble meget redde.
9Så kalte Abimelek Abraham til seg og sa til ham: Hva har du gjort mot oss? Hva har jeg syndet mot deg siden du har ført en stor synd over meg og mitt rike? Du har gjort ting mot meg som ikke burde bli gjort.
10Abimelek sa så til Abraham: Hva så du som fikk deg til å gjøre dette?
11Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
22Og det skjedde på den tiden at Abimelek, sammen med Pikol, hærføreren, talte til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
23Lov meg nå her ved Gud at du ikke skal svike meg, eller min sønn, eller min sønnesønn, men at du skal behandle meg og landet som du har bodd i, med samme godhet som jeg har vist deg.
1Abraham reiste derfra til Negev-området, og bodde mellom Kadesj og Sjur, mens han oppholdt seg i Gerar.
2Abraham sa om sin kone Sara: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Se, du er som en død mann på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en giftes mann.
4Men Abimelek hadde ikke nærmet seg henne, og han sa: Herre, vil du også ta livet av et uskyldig folk?
5Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og også hun sa selv: Han er min bror. Med et ærlig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
29Da sa Abimelek til Abraham: Hva betyr disse sju hunnlam som du har satt for seg selv?
30Og han sa: Du skal ta disse sju hunnlam fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne kilden.
10Og Abimelek sa: Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og du ville ha brakt skyld over oss.
11Så ga Abimelek folket dette påbudet: Den som kommer nær denne mannen eller hans kone, skal sannelig dø.
25Og Abraham klandret Abimelek på grunn av en vannkilde som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.
26Og Abimelek sa: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette, heller ikke har du fortalt meg om det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag.
27Og Abraham tok sauer og okser og ga dem til Abimelek, og de to inngikk en pakt.
10Dere kan bosette dere hos oss; landet ligger åpent foran dere; bosett dere og handle her, og skaff dere eiendommer."
16Til Sara sa han: Se, jeg har gitt din bror tusen sølvpenger. Se, det er en oppreisning for deg overfor alle som er med deg og hos alle andre. Slik ble hun gjenreist.
17Så ba Abraham til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans trellkvinner, slik at de kunne føde barn.
18For Herren hadde lukket alle morslivene i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
9Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, jeg ber deg: Om du tar til venstre, vil jeg dra til høyre; eller om du går til høyre, vil jeg dra til venstre.
12Og Abraham bøyde seg for folkene i landet.
13Han talte til Efron i nærvær av folket i landet og sa: «Hør meg, jeg ber deg! Jeg gir deg penger for åkeren. Ta imot pengene fra meg, så jeg kan begrave min døde der.»
14Efron svarte Abraham og sa til ham:
5Hets barn svarte Abraham og sa til ham:
34Og Abraham oppholdt seg i filisternes land i mange dager.
16Da sa Abimelek til Isak: Dra bort fra oss, for du er mye mektigere enn vi er.
9Måtte han gi meg Makpelas hule, som han eier, i utkanten av sin åker. Mot full betaling la ham gi den til meg som en gravplass blant dere.»
4Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.
17Stå opp, gå gjennom landet i lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg.