1 Mosebok 29:6
Jakob spurte da: «Er han ved god helse?» Og de svarte: «Han har det bra. Og der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
Jakob spurte da: «Er han ved god helse?» Og de svarte: «Han har det bra. Og der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
Han sa: Går det bra med ham? De sa: Det går bra med ham. Og se, datteren hans Rakel kommer med sauene.
Han spurte: «Står det godt til med ham?» De svarte: «Det står godt til. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet.»
Han sa til dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Og se, Rakel, hans datter, kommer med flokken.
Så spurte han: Har han det bra? De svarte: Ja, han har det bra. Og se, der kommer Rakel, hans datter, med sauene.
Jakob sa til dem: "Står det bra til med ham?" De svarte: "Det står bra til, og se, Rakel, hans datter, kommer med sauene."
Og han sa til dem: Har han det bra? De svarte: Ja, han har det bra; og se, hans datter Rachel kommer med sauene.
Jakob spurte igjen: Går det bra med ham? De sa: Ja, og se, der kommer datteren hans, Rakel, med sauene.
Så spurte han: 'Har han det godt?' De svarte: 'Ja, han har det godt. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.'
Og han spurte: «Har han det bra?» De svarte: «Han har det bra; se, hans datter Rachel kommer med sauene.»
Jakob spurte da: «Er han ved god helse?» Og de svarte: «Han har det bra. Og der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
Han spurte videre: «Er han i god behold?» De svarte: «Ja, han har det bra. Her kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
Then he asked, 'Is he well?' They said, 'He is well, and look, Rachel his daughter is coming with the sheep.'
Han spurte dem: «Er det fred med ham?» De svarte: «Ja, det er fred. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
Og han sagde til dem: Gaaer det ham vel? og de sagde: Vel, og see, Rachel, hans Datter, kommer med Faarene.
And he said unto them, Is he well? And they said, He is well: and, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.
Han spurte dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det står vel til; se, her kommer hans datter Rakel med sauene.
And he said to them, Is he well? And they said, He is well; and behold, Rachel his daughter is coming with the sheep.
Han sa til dem: "Har han det bra?" De sa: "Han har det bra. Se, der kommer Rachel, hans datter, med sauene."
Han sa til dem: 'Har han det bra?' De svarte: 'Ja, han har det bra. Og se, Rachel, hans datter, kommer med flokken.'
Han spurte dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Se, Rakel, hans datter, kommer med sauene.
Han spurte: «Hvordan går det med ham?» De svarte: «Han har det bra, og her kommer hans datter Rakel med sauene.»
And he sayde vnto the: is he in good health? And they sayde: he is in good health: and boholde his doughter Rahel cometh with ye shepe.
He sayde: Is he in good health? They answered: he is in good health. And lo, there commeth his doughter Rachel with the shepe.
Againe he sayd vnto them, Is he in good health? And they answered, He is in good health, and beholde, his daughter Rahel commeth with the sheepe.
And he sayde vnto them: is he in good health? And they sayde: he is in good health, and beholde his daughter Rachel commeth with the sheepe.
And he said unto them, [Is] he well? And they said, [He is] well: and, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.
He said to them, "Is it well with him?" They said, "It is well. See, Rachel, his daughter, is coming with the sheep."
And he saith to them, `Hath he peace?' and they say, `Peace; and lo, Rachel his daughter is coming with the flock.'
And he said unto them, Is it well with him? And they said, It is well. And, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.
And he said unto them, Is it well with him? And they said, It is well: and, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.
And he said to them, Is he well? And they said, He is well, and here is Rachel his daughter coming with the sheep.
He said to them, "Is it well with him?" They said, "It is well. See, Rachel, his daughter, is coming with the sheep."
“Is he well?” Jacob asked. They replied,“He is well. Now look, here comes his daughter Rachel with the sheep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jakob sa: «Se, det er ennå tidlig på dagen, og det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene vann og la dem beite.»
8Men de svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.»
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
10Da Jakob så Rakel, datteren til Laban, hans mors bror, og Labans sauer, gikk han bort og rullet steinen fra brønnåpningen og ga Labans flokk vann.
11Jakob kysset Rakel, brast i gråt og løftet stemmen.
12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, Rebekkas sønn, og hun løp og fortalte det til faren.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham, omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til huset sitt. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
2Og han så seg omkring, og der var det en brønn ute på marken, og se, tre flokker med sauer lå ved den. For fra denne brønnen ga de flokkene vann, og en stor stein lå over brønnåpningen.
3Alle flokkene samlet seg der, og de rullet steinen bort fra brønnåpningen, ga sauene vann, og la så steinen tilbake på plass over brønnen.
4Jakob sa til dem: «Mine brødre, hvor er dere fra?» Og de svarte: «Vi er fra Haran.»
5Han spurte dem: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» Og de sa: «Ja, vi kjenner ham.»
4Da sendte Jakob bud på Rakel og Lea for å møte ham i marken ved hans flokk.
5Og han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vendt mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.'
16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17Lea hadde milde øyne, men Rakel var vakker og tiltalende.
18Jakob elsket Rakel og sa: «Jeg vil tjene deg i syv år for Rakel, din yngste datter.»
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.»
29Så sa han til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
30For det du hadde før jeg kom var lite, men nå har det vokst til en mengde; og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men nå, når skal jeg kunne sørge for mitt eget hus?
28Jakob gjorde som han hadde sagt, og fullførte sin uke med Lea. Så ga Laban ham Rakel til kone også.
29Laban ga datteren Rakel en tjenestekvinne, Bilha, som hennes tjenerinne.
14Han sa da til ham: Gå, se etter om det står vel til med dine brødre og med småfeet, og kom tilbake og fortell meg. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
1Da Jacob løftet blikket og så, kom Esau med fire hundre menn. Han delte barna mellom Lea, Rakel og de to trellkvinnene.
12Og han sa: 'Løft nå ditt blikk og se, alle værerne som springer på flokken er stripede, flekkede og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.'
29Da de kom hjem til Jacob, faren deres, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem.
14Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: 'Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?'
43Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
27Han spurte dem om deres velvære, og sa: Er deres far, den gamle mannen som dere snakket om, i god behold? Lever han fortsatt?
32Den som du finner dine guder hos, la ham ikke få leve. Her foran våre slektninger, se hva som er ditt hos meg, og ta det.' For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i de to tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og kom inn i Rakels telt.
23Men om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til Jakob, og han gikk inn til henne.
8Esau sa: Hva ville du med alle disse flokkene som jeg møtte? Jacob sa: De er for å finne nåde i din øyne, min herre.
29Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban løp ut til mannen ved brønnen.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, hans søster, si, «Slik sa mannen til meg», kom han til mannen. Se, han sto ved kamelene ved brønnen.
18Og han førte med seg alt sitt buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet, buskapen han hadde kjøpt i Padan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19Da Laban var bortreist for å klippe fårene sine, stjal Rakel de husgudene som tilhørte hennes far.
25Da Rachel hadde født Josef, sa Jacob til Laban: La meg dra, så jeg kan vende tilbake til mitt eget sted, til mitt hjemland.
18Da de kom tilbake til faren Reuel, spurte han: Hvorfor kommer dere hjem så tidlig i dag?
13Jacob sa til ham: Min herre vet at barna er ømtålige, og saueflokkene og buskapen har unge med seg. Hvis de driver dem for hardt en dag, vil alle flokkene dø.