1 Mosebok 31:27
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg, uten å fortelle meg det, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sanger, med tamburin og lyre?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg, uten å fortelle meg det, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sanger, med tamburin og lyre?
Hvorfor rømte du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og sanger, med tromme og harpe?
Hvorfor stakk du av i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å si fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med tromme og lyre.
Hvorfor flyktet du i det skjulte og lurte meg og sa ikke fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med trommer og harpe.
Hvorfor løp du bort i hemmelighet og lurte meg? Skulle du ikke sagt det til meg, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og sang, med trommer og lyre?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet, og stjal deg bort fra meg; og sa det ikke til meg, slik at jeg kunne ha sendt deg bort med gledessang, med sang og tamburin og harpe?
Hvorfor flyktet du bort i hemmelighet og stjal bort fra meg? Hadde du ikke fortalt meg, så kunne jeg sendt deg bort med glede og sang, med tamburin og harpe.
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte meg? Hvorfor fortalte du meg ikke det, så jeg kunne sendte deg bort med glede og sang, med håndtromme og harpe?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, slik at jeg kunne sende deg av sted med glede og sanger, med tamburin og lyre?
«Hvorfor flyktet du i skjul og stjal fra meg uten å fortelle det, slik at jeg kunne ha sendt deg av sted med jubel, med sanger, med tamburin og harpe?»
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg, uten å fortelle meg det, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sanger, med tamburin og lyre?
Hvorfor dro du i hemmelighet og stakk av uten å fortelle det til meg, så jeg kunne sendt deg bort med glede og med sanger, trommer og harper?
Why did you run away secretly and deceive me? You didn’t even let me know so I could send you away with joy and singing, to the music of tambourines and harps.
Hvorfor lurte du deg unna og flyktet uten å fortelle meg det? Jeg ville ha sendt deg bort med glede og sanger, med tamburin og lyre.
Hvi flyede du hemmeligen, og haver stjaalet dig fra mig, og ikke givet mig det tilkjende, og jeg vilde bortsendt dig med Glæde og med Sange, med Tromme og med Cithar?
Wherefore didst thou flee away secretly, and steal away from me; and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth, and with songs, with tabret, and with harp?
Hvorfor rømte du i hemmelighet og lurte deg bort fra meg og sa ikke noe, slik at jeg kunne ha sendt deg bort med glede, med sanger, med tamburin og harpe?
Why did you flee away secretly, and steal away from me; and did not tell me, that I might have sent you away with joy, and with songs, with tambourine, and with harp?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte meg, og fortalte meg ikke, så jeg kunne sendt deg bort med glede og med sanger, med tamburin og harpe?
Hvorfor skjulte du deg for meg og stakk av uten å si fra? Hvis du hadde fortalt meg det, kunne jeg ha sendt deg av sted med glede og med sang, med tamburin og harpe.
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg unna, og fortalte meg ikke, så jeg kunne ha sendt deg bort med jubel og sang, med tamburiner og harper?
Hvorfor stakk du av i hemmelighet og fortalte meg ikke om det, så jeg kunne ha sendt deg med glede og sanger, med tamburin og lyre?
Wherfore wentest thou awaye secretly vnknowne to me and didest not tell me yt I myghte haue broughte yt on the waye with myrth syngynge tymrells and harppes
Wherfore keptest thou that secrete, that thou woldest flye, and hast stollen awaye fro me, and toldest me not, that I might haue brought the on the waye with myrth, with synginge, with tabrettes and harpes?
Wherfore diddest thou flie so secretly and steale away from me, and diddest not tel me, that I might haue sent thee foorth with mirth & with songs, with timbrel and with harpe?
Wherfore wentest thou away secretly vnknowen to me, and dyddest not tell me, that I myght haue let thee go thy way with mirth and songues, with tymbrell and harpe?
Wherefore didst thou flee away secretly, and steal away from me; and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth, and with songs, with tabret, and with harp?
Why did you flee secretly, and deceive me, and didn't tell me, that I might have sent you away with mirth and with songs, with tambourine and with harp;
Why hast thou hidden thyself to flee, and deceivest me, and hast not declared to me, and I send thee away with joy and with songs, with tabret and with harp,
Wherefore didst thou flee secretly, and steal away from me, and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth and with songs, with tabret and with harp;
Wherefore didst thou flee secretly, and steal away from me, and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth and with songs, with tabret and with harp;
Why did you make a secret of your flight, not giving me word of it, so that I might have sent you away with joy and songs, with melody and music?
Why did you flee secretly, and deceive me, and didn't tell me, that I might have sent you away with mirth and with songs, with tambourine and with harp;
Why did you run away secretly and deceive me? Why didn’t you tell me so I could send you off with a celebration complete with singing, tambourines, and harps?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.
26Og Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort, siden du stjal deg bort fra meg og tok mine døtre som fanger med sverdet?'
30Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
31Jakob svarte og sa til Laban: 'Det var fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.'
32Den som du finner dine guder hos, la ham ikke få leve. Her foran våre slektninger, se hva som er ditt hos meg, og ta det.' For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i de to tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og kom inn i Rakels telt.
18Og han førte med seg alt sitt buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet, buskapen han hadde kjøpt i Padan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19Da Laban var bortreist for å klippe fårene sine, stjal Rakel de husgudene som tilhørte hennes far.
20Og Jakob rømte uten at Laban, arameeren, fikk vite det, fordi han ikke fortalte ham at han flyktet.
21Så rømte han med alt det han hadde, og reiste seg og krysset elven, og satte kurs mot Gileads fjell.
22Men på den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob hadde flyktet.
23Da tok han med seg sine slektninger og satte etter ham i syv dagsreiser, og de nådde ham igjen ved Gileads fjell.
28Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og døtre. Du har handlet tåpelig ved å gjøre slik.
36Da ble Jakob sint og klandret Laban. Han svarte og sa til Laban: 'Hva er min overtredelse? Hva er min synd siden du har forfulgt meg så brennende?'
37Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
25Da det ble morgen, se, det var Lea. Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Har jeg ikke tjent deg for Rakel? Hvorfor har du lurt meg?»
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.
45Til din brors vrede har vendt seg bort fra deg, og han har glemt det du gjorde mot ham: da vil jeg sende bud etter deg for å hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
25Da Rachel hadde født Josef, sa Jacob til Laban: La meg dra, så jeg kan vende tilbake til mitt eget sted, til mitt hjemland.
26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
15Laban sa til Jakob: «Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.»
43Nå, derfor, min sønn, lyd min røst. Stå opp, flykt til min bror Laban i Haran.
4Da sendte Jakob bud på Rakel og Lea for å møte ham i marken ved hans flokk.
12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, Rebekkas sønn, og hun løp og fortalte det til faren.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham, omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til huset sitt. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
1Og han hørte Laban-sønnenes ord, de sa: 'Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen.'
2Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
21Så sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, for min tid er fullført, så jeg kan få hennes hånd.»
22Laban samlet alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.»
2Stå opp, dra til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far; og ta deg en kone derfra, blant døtrene til Laban, din mors bror.