1 Mosebok 31:35
Og hun sa til sin far: 'La ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er det kvinnene har.' Og han lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: 'La ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er det kvinnene har.' Og han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: «Ta det ikke ille opp, herre, at jeg ikke kan reise meg for deg; for det er med meg som det pleier å være med kvinner.» Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til faren sin: «Herre, bli ikke vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg; jeg har det som kvinner har det.» Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: «Herre, bli ikke sint; jeg kan ikke reise meg for deg, for det er med meg etter kvinners sed.» Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: "Herre, bli ikke sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg er i menstruasjon." Så Laban lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: La det ikke vekke harme hos min herre at jeg ikke kan reise meg for deg; for den tid kvinner har er over meg. Og han lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: La det ikke være ubehagelig for min herre at jeg ikke kan reise meg foran deg; for kvinners sedvane er over meg. Og han lette, men fant ikke bildene.
Rakel sa til sin far: «Ikke bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er den månedlige tiden for kvinner.» Så gjennomsøkte han, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: "La det ikke være vondt i din herres øyne at jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det som kvinner har hver måned." Han lette, men fant ikke husgudene.
Da sa hun til sin far: «Måtte min herre ikke bli misfornøyd med at jeg ikke reiste meg for deg, for slik er kvinnenes sedvane.» Men han lette, og bildene var ikke å finne.
Og hun sa til sin far: 'La ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er det kvinnene har.' Og han lette, men fant ikke husgudene.
Rakel sa til sin far: 'La ikke herren min bli sint, for jeg kan ikke reise meg for deg, fordi jeg har det som er vanlig for kvinner.' Så lenge Laban lette, fant han ikke husgudene.
Rachel said to her father, 'Let my lord not be angry that I cannot stand up in your presence, for I am having my period.' So he searched, but he did not find the household idols.
Hun sa til sin far: 'Bli ikke sint, herre, fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det på kvinnemåten.' Så lette han, men fant ikke husgudene.
Da sagde hun til sin Fader: Min Herre, bliv ikke vred, at jeg kan ikke staae op mod dig, fordi det gaaer mig efter Qvinders Sædvane; saa ledte han og fandt ikke de Afguders Billeder.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before thee; for the custom of women is upon me. And he searched, but found not the imas.
Og hun sa til sin far: La det ikke mishage deg, min herre, at jeg ikke kan reise meg for deg; for jeg har kvinnelige plager. Og han lette, men fant ikke avgudsbilder.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before you; for the custom of women is upon me. And he searched, but did not find the images.
Hun sa til sin far: "La ikke herren min bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg; for jeg har det som kvinner pleier å ha." Han lette, men fant ikke terafimene.
Hun sa til sin far: 'Herre, bli ikke sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for den månedlige tiden er over meg.' Så lette han, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: La ikke min herre bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er kvinnemånedene på meg. Og han lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: Bli ikke sint, herre, fordi jeg ikke reiser meg for deg, for jeg har det på kvinnemåten. Så han lette uten å finne avgudene.
Tha sayde she to hir father: my LORde be not angrye yt I ca not ryse vp before the for the disease of weme is come apon me. So searched he but foude the not.
Then sayde she vnto hir father: Be not angrie my lorde, that I can not ryse vp vnto the: for it goeth wt me after the maner of wemen. So he sought, and founde not the ymages.
Then said she to her father, My Lord, be not angrie that I cannot rise vp before thee: for the custome of women is vpo me: so he searched, but found not the idoles.
Then sayde she to her father: my Lord, be not angry that I can not ryse vp before thee, for the custome of women is come vpon me. So searched he, but founde not those images.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before thee; for the custom of women [is] upon me. And he searched, but found not the images.
She said to her father, "Don't let my lord be angry that I can't rise up before you; for the manner of women is on me." He searched, but didn't find the teraphim.
and she saith unto her father, `Let it not be displeasing in the eyes of my lord that I am not able to rise at thy presence, for the way of women `is' on me;' and he searcheth, and hath not found the teraphim.
And she said to her father, Let not my lord be angry that I cannot rise up before thee; for the manner of women is upon me. And he searched, but found not the teraphim.
And she said to her father, Let not my lord be angry that I cannot rise up before thee; for the manner of women is upon me. And he searched, but found not the teraphim.
And she said to her father, Let not my lord be angry because I do not get up before you, for I am in the common condition of women. And with all his searching, he did not come across the images.
She said to her father, "Don't let my lord be angry that I can't rise up before you; for I'm having my period." He searched, but didn't find the teraphim.
Rachel said to her father,“Don’t be angry, my lord. I cannot stand up in your presence because I am having my period.” So he searched thoroughly, but did not find the idols.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
31Jakob svarte og sa til Laban: 'Det var fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.'
32Den som du finner dine guder hos, la ham ikke få leve. Her foran våre slektninger, se hva som er ditt hos meg, og ta det.' For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i de to tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og kom inn i Rakels telt.
34Nå hadde Rakel tatt husgudene, lagt dem i kamelens sal og satt seg på dem. Og Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.
17Da reiste Jakob seg og satte sine sønner og sine koner på kamelene.
18Og han førte med seg alt sitt buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet, buskapen han hadde kjøpt i Padan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19Da Laban var bortreist for å klippe fårene sine, stjal Rakel de husgudene som tilhørte hennes far.
36Da ble Jakob sint og klandret Laban. Han svarte og sa til Laban: 'Hva er min overtredelse? Hva er min synd siden du har forfulgt meg så brennende?'
37Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
14Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: 'Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?'
24Laban ga sin datter Lea en tjenestekvinne, Silpa, som hennes tjenerinne.
25Da det ble morgen, se, det var Lea. Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Har jeg ikke tjent deg for Rakel? Hvorfor har du lurt meg?»
26Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
4Da sendte Jakob bud på Rakel og Lea for å møte ham i marken ved hans flokk.
5Og han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vendt mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.'
26Og Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort, siden du stjal deg bort fra meg og tok mine døtre som fanger med sverdet?'
27Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg, uten å fortelle meg det, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sanger, med tamburin og lyre?
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17Lea hadde milde øyne, men Rakel var vakker og tiltalende.
2Da ble Jacob vred på Rachel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har holdt barna tilbake fra deg?
3Da sa hun: Se, min tjenestekvinne Bilha, gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn ved henne.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
19Så reiste hun seg og dro bort, la av seg sløret og tok på seg enkeklærne sine igjen.
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.
43Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
15Men hun svarte: Er det for lite at du har tatt min mann, vil du også ta min sønns alruner? Da sa Rachel: La ham ligge med deg i natt for din sønns alruner.
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.»
6Jakob spurte da: «Er han ved god helse?» Og de svarte: «Han har det bra. Og der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
2Stå opp, dra til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far; og ta deg en kone derfra, blant døtrene til Laban, din mors bror.
2Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
23Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
50Hvis du mishandler mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, så er det ingen mann som er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.
12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, Rebekkas sønn, og hun løp og fortalte det til faren.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, hans søster, si, «Slik sa mannen til meg», kom han til mannen. Se, han sto ved kamelene ved brønnen.
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, i hvis land jeg bor.
39Jeg sa til min herre: 'Hva hvis kvinnen ikke vil følge meg?'
12Og han sa: 'Løft nå ditt blikk og se, alle værerne som springer på flokken er stripede, flekkede og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.'
17se nå, han har kommet med anklager mot henne ved å si: Jeg fant ikke din datter som jomfru; men her er bevisene for min datters jomfrudom. Og de skal spre kledet foran byens eldste.