Jeremia 9:17
Så sier Herren over hærskarene: Overvei dette nøye, og kall på de klagende kvinner, så de kan komme; og send bud etter de kloke kvinner, så de kan komme.
Så sier Herren over hærskarene: Overvei dette nøye, og kall på de klagende kvinner, så de kan komme; og send bud etter de kloke kvinner, så de kan komme.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter, kall på klagekvinnene så de kan komme; send bud etter kyndige kvinner, så de kan komme.
La dem skynde seg og løfte en klagesang over oss, så øynene våre renner med tårer, og fra øyelokkene våre strømmer vann.
La dem skynde seg og stemme i klagesang over oss, så våre øyne renner med tårer og våre øyelokk flyter over av vann.
De skal skynde seg og løfte en klagesang over oss, så våre øyne renner av tårer og våre øyelokk drypper vann.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til og kall på de sørgende kvinner, at de kan komme, og send etter kloke kvinner, at de kan komme.
Slik sier Herren over hærer: Vurder det, og kall på sørgende kvinner, så de kan komme; og send bud etter kloke kvinner, så de kan komme:
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Betrakt dette og kall på klagekvinner, så de kommer, og send etter vise kvinner, så de kommer.
La dem skynde seg og gi oss en klagesang, slik at våre øyne kan renne av tårer og våre øyelokk strømme av vann.
Slik sier Herren Sebener: Se, kall på sørgesangerne slik at de må komme, og send etter listige kvinner så de kan komme:
Så sier Herren over hærskarene: Overvei dette nøye, og kall på de klagende kvinner, så de kan komme; og send bud etter de kloke kvinner, så de kan komme.
La dem skynde seg og løfte en klage over oss, så våre øyne kan renne med tårer og våre øyelokk flomme over med vann.
'Let them come quickly and lift up a lament over us so that our eyes may overflow with tears and our eyelids stream with water.'
La dem komme raskt og sørge over oss, så våre øyne kan strømme over av tårer og våre øyelokk flyte med vann.
Saa sagde den Herre Zebaoth: Betragter (dette) og kalder ad Klageqvinder, at de komme, og skikker efter vise Qvinder, at de komme,
Thus saith the LORD of hosts, Consider ye, and call for the mourning women, that they may come; and send for cunning women, that they may come:
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk over dette, og kall de sørgende kvinner, så de kan komme; og send bud etter kloke kvinner, så de kan komme.
Thus says the LORD of hosts, Consider and call for the mourning women, that they may come; and send for the skilled women, that they may come:
Så sier hærskarenes Gud, Tenk over dette og kall på klagekvinnene, at de må komme; og send bud etter de dyktige kvinnene, at de må komme:
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinner for at de skal komme, og send bud til vise kvinner for at de skal komme.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Betrakt dette, og kall på de sørgende kvinnene, så de kan komme; og send bud på de kloke kvinnene, så de kan komme:
Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, har sagt: Tenk på dette og send bud etter de gråtende kvinner, slik at de kan komme; og send bud etter de vise kvinnene, slik at de kan komme:
Morouer, thus saieth the LORDE of hoostes: loke that ye call for mournynge wyues, and sende for wise women: that they come shortly,
Thus sayeth the Lorde of hostes, Take heede, and call for the mourning women, that they may come, and send for skilfull women that they may come,
Moreouer, thus saith the Lorde of hoastes: Beware of the vengeaunce that hangeth ouer you, and call for mourning wiues, and sende for wyse women, that they come shortly,
Thus saith the LORD of hosts, Consider ye, and call for the mourning women, that they may come; and send for cunning [women], that they may come:
Thus says Yahweh of Hosts, Consider you, and call for the mourning women, that they may come; and send for the skillful women, that they may come:
Thus said Jehovah of Hosts: Consider ye, and call for mourning women, And they come, And to the wise women send, and they come,
Thus saith Jehovah of hosts, Consider ye, and call for the mourning women, that they may come; and send for the skilful women, that they may come:
Thus saith Jehovah of hosts, Consider ye, and call for the mourning women, that they may come; and send for the skilful women, that they may come:
This is what the Lord of armies has said: Take thought and send for the weeping women, so that they may come; and send for the wise women, so that they may come:
Thus says Yahweh of Armies, Consider, and call for the mourning women, that they may come; and send for the skillful women, that they may come:
The LORD of Heaven’s Armies told me to say to this people,“Take note of what I say. Call for the women who mourn for the dead! Summon those who are the most skilled at it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la ørene ta imot hans ords budskap, og lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo å jamre.
21For døden har kommet opp i våre vinduer, og trengt inn i våre palasser, for å skjære av barna fra utsiden, og de unge mennene fra gatene.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Klagerop skal høres i alle gater; og de skal si i alle veier: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
12Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.
9Grødeofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
16Jeg vil også spre dem blant folkeslagene, som verken de eller deres fedre har kjent: og jeg vil sende et sverd etter dem, til jeg har fortært dem.
3og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
4Da kom Herrens, hærskarenes Guds, ord til meg, og sa:
9Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva dere gjør.
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det vil ikke være noen som begraver dem, hverken dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
17Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.
13Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14Innvi en faste, kall sammen en høytidelig forsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren,
20Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
5For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå heller ikke for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, kjærlighet og medlidenhet.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
5Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva dere gjør.
9Forkynn dette blant folkeslagene: Gjør dere klare til krig, vekker de mektige mennene, la alle krigere trekke nær; la dem komme opp.
8For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
26Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
12Derfor, sier Herren, vend om til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt, og med sorg:
6Drep fullstendig, både gamle og unge, både jomfruer, små barn og kvinner; men kom ikke nær noen mann som har merket; og begynn ved min helligdom. Da begynte de med de eldste som var foran huset.
7Og han sa til dem: Vanhellige huset, og fyll forgårdene med de drepte: gå ut. Og de gikk ut og slo i byen.
16Samle folket, innviete menigheten, ta sammen de eldste, samle barna, og de som fortsatt ammer: la brudgommen gå ut fra sitt kammer, og bruden ut fra sitt rom.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
8Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
9Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
11Skjelv, dere kvinner som lever i trygghet; bli urolige, dere sorgløse: kle dere nakne, og bind sekkestoff rundt hoftene.
8Derfor vil jeg klage og hyle, jeg vil gå naken og barfot; jeg vil klage som sjakaler og sørge som strutser.
21Derfor gi deres barn over til hungersnød, og gi dem blodbad ved sverdets kraft; la deres koner være uten barn, og være enker, og la deres menn bli drept; la deres unge menn bli drept av sverdet i kamp.
1Så sier Herren: Gå og hent en leirflaske fra pottemakeren, og ta med noen av de eldste blant folket og prestene.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og Jerusalems gater?
18Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene elter deig, for å lage kaker til himmeldronningen og for å utøpe drikkoffer til andre guder, for å gjøre meg vred.
4Og Herren sa til ham: Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og gråter over alle de avskyelighetene som gjøres der.
10For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
9Og Herrens ord kom til meg og sa:
17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
2Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
5Hva vil dere gjøre på fastsatt dag, og på Herrens høytidsdag?
19To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
7Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
1Han ropte også med høy røst i mine ører og sa: La dem som har ansvar over byen komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
9Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
9Reis deg, dere kvinner som lever i trygghet; hør min stemme, dere sorgløse døtre; lytt til min tale.
18Og Herrens, hærskarenes Guds, ord kom til meg og sa,
19Når de sier til deg: Søk dem som har åndemanere og trollmenn som hvisker og mumler — skal ikke et folk søke sin Gud? Hvordan kan man søke de døde for de levende?