Johannes 6:7
Filip svarte: To hundre denarer for brød er ikke nok til at hver kan få litt.
Filip svarte: To hundre denarer for brød er ikke nok til at hver kan få litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver av dem kan få bare litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få bare en liten bit.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, selv om hver bare skulle få litt.
Filip svarte ham: "To hundre denarer med brød er ikke tilstrekkelig for dem, slik at hver av dem kan få litt."
Filip svarte ham: "Det trengs to hundre denarer med brød, men det ville ikke være nok til at en av dem kunne få noe."
Filip svarte ham: To hundre penger med brød er ikke nok til at hver av dem kan få litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få bare litt.
Filip svarte ham: «Brød til to hundre denarer er ikke nok for dem, så de får et lite stykke hver.»
Filip svarte ham: "Selv for to hundre denarer er ikke brød nok til at hver av dem kan få en liten bit."
Filip svarte: «Brød for to hundre penninger er ikke nok til at hver enkelt skal få noe.»
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få litt.»
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få litt.»
Filip svarte ham: 'To hundre denarer med brød er ikke nok til at hver av dem kan få litt.'
Philip answered him, 'Two hundred denarii worth of bread wouldn’t be enough for everyone to have even a little.'
Filip svarte: "Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få en liten bit."
Philippus svarede ham: Brød for to hundrede Penninge er ikke nok for dem, saa at Enhver af dem kan tage noget Lidet.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få litt.»
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Filip svarte: «To hundre denarer er ikke nok til å kjøpe brød så alle kan få en bit hver.»
Filip svarte: «To hundre denarer er ikke nok til å kjøpe brød slik at alle kan få litt hver.»
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver kan få litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få litt.
Philip answered him two hondred peny worthe of breed are not sufficient for them yt every ma have a litell.
Philippe answered him: Two hundreth peny worth of bred is not ynough amonge the, yt euery one maye take a litle.
Philippe answered him, Two hundreth penie worth of bread is not sufficient for them, that euery one of them may take a litle.
Philip aunswered hym: Two hundred penie worth of bread are not sufficient for them, that euery man may take a litle.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Philip answered him, "Two hundred denarii worth of bread is not sufficient for them, that everyone of them may receive a little."
Philip answered him, `Two hundred denaries' worth of loaves are not sufficient to them, that each of them may receive some little;'
Philip answered him, Two hundred shillings' worth of bread is not sufficient for them, that every one may take a little.
Philip answered him, Two hundred shillings' worth of bread is not sufficient for them, that every one may take a little.
Philip made answer, Bread to the value of two hundred pence would not be enough even to give everyone a little.
Philip answered him, "Two hundred denarii worth of bread is not sufficient for them, that everyone of them may receive a little."
Philip replied,“Two hundred silver coins worth of bread would not be enough for them, for each one to get a little.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da det ble sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: Dette stedet er øde, og det er forbi tiden.
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.
37Men han svarte: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
38Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. De fant ut og sa: Fem brød og to fisker.
5Da Jesus løftet blikket og så den store folkemengden som kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan spise?
6Dette sa han for å teste Filip, for han visste selv hva han ville gjøre.
8En av disiplene hans, Andreas, bror til Simon Peter, sa til ham:
9Det er en gutt her som har fem byggbrød og to små fisk, men hva er det til så mange?
10Jesus sa: La folket sette seg ned. Det var mye gress der, så mennene satte seg, omkring fem tusen i antall.
11Jesus tok brødene, takket, og delte ut til disiplene, og disiplene til de som satt der; det samme gjorde han med fiskene, så mye de ville ha.
12Da de var mette, sa han til disiplene: Samle sammen de stykkene som er til overs, så ingenting går tapt.
13De samlet dem da sammen og fylte tolv kurver med biter av de fem byggbrødene som var til overs etter dem som hadde spist.
12Da dagen begynte å gå mot slutten, kom de tolv til ham og sa: Send folkemengden bort, så de kan gå til landsbyene og gårdene rundt omkring og finne losji og mat, for her er vi i en øde plass.
13Men han sa til dem: Gi dere dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker – med mindre vi skal gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.
14For det var omtrent fem tusen menn. Han sa til sine disipler: Få dem til å sette seg ned i grupper på femti.
4Disiplene svarte ham: Hvor kan noen få tak i nok brød til å mette disse her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Syv.
6Han ba folket sette seg på bakken, og han tok de syv brødene, takket, brøt dem, og ga dem til disiplene for å sette foran dem, og de satte dem foran folket.
7De hadde også noen få små fisk, og han velsignet dem og sa at disse også skulle settes foran dem.
33Disiplene sa til ham: Hvor kan vi få så mye brød i ødemarken at vi kan mette så mange mennesker?
34Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? Og de sa: Syv, og noen få småfisker.
15Da det ble kveld, kom hans disipler til ham og sa: Dette er et øde sted, og tiden er nå gått forbi; send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.
16Men Jesus sa til dem: De trenger ikke å dra bort; gi dere dem noe å spise.
17De sa til ham: Vi har her bare fem brød og to fisker.
18Han sa: Ta dem hit til meg.
19Og han befalte folkemengden å sette seg ned på gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet dem og brøt dem, og ga brødene til sine disipler, og disiplene ga dem til folkemengden.
20Og de spiste alle og ble mette, og de samlet opp tolv kurver fulle av de overskudde bitene.
41Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba takkebønn, delte brødene og ga til disiplene, som igjen satte dem fram for menneskene. Også de to fiskene, delte han mellom dem alle.
42De spiste alle og ble mette.
43De samlet opp tolv kurver fulle av brød- og fiskestykker.
44De som hadde spist, var omkring fem tusen menn.
19Da jeg brøt de fem brødene blant de fem tusen, hvor mange kurver med rester tok dere opp? De svarte: Tolv.
20Og da jeg brøt de syv brødene blant de fire tusen, hvor mange kurver med rester tok dere opp? De svarte: Syv.
7Og de samtalte seg imellom og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med brød.»
8Da Jesus merket det, sa han: «Dere lite troende, hvorfor diskuterer dere innbyrdes fordi dere ikke har med brød?
9Forstår dere ennå ikke, og husker dere ikke de fem brødene blant de fem tusen, og hvor mange kurver dere samlet opp?
10Heller ikke de syv brødene blant de fire tusen, og hvor mange kurver dere samlet opp?
36Så tok han de syv brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
37Alle spiste og ble mette; og de samlet sammen restene som var til overs, syv kurver fullt.
16Så tok han de fem brødene og de to fiskene, og så opp mot himmelen og velsignet dem, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle gi dem til folket.
17Alle spiste og ble mette, og de samlet opp tolv kurver med stykker som var til overs.
22Filip gikk og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip fortalte det til Jesus.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisken som kommer opp; når du åpner dens munn, skal du finne et stykke mynt: ta det og gi det til dem for meg og deg.
8Filip sa til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.
33Da sa disiplene til hverandre: Har noen kommet med mat til ham?
1På den tiden var det en svært stor mengde mennesker, og de hadde ingenting å spise. Jesus kalte disiplene sine til seg og sa til dem,
16De diskuterte seg imellom og sa: Det er fordi vi ikke har brød.
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
26Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter etter meg, ikke fordi dere så miraklene, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
34De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.