Josva 22:34
Rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Og rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss om at HERREN er Gud.
Rubens sønner og Gads sønner kalte alteret «Vitne», for, sa de: Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
Reubens og Gads sønner gav alteret navnet ‘Vitne’, for, sa de, det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Et vitnesbyrd mellom oss' fordi det er et vitnesbyrd om at Herren er Gud.
Reubens barn og Gads barn kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Og rubenittene og gadittene gav alteret navnet Ed: for det skal være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
Rubens og Gads barn ga alteret navnet: Det er et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
Rubenittene og Gadittene kalte alteret for 'Ed', for det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
Rubenittene og Gadittene kalte alteret Ed, for det skulle være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
Rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Rubenittene og gadittene ga alteret navnet Vitne, for de sa: Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
And the Reubenites and the Gadites named the altar 'A Witness Between Us that the LORD is God.'
Rubenittene og gadittene ga alteret et navn, og sa: Dette er et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
Og Rubens Børn og Gads Børn gave Alteret (det) Navn: At det er et Vidne imellem os, at Herren er Gud.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witness between us that the LORD is God.
Og rubenittene og gadittene ga alteret navnet Ed: for det skal være et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witness between us that the LORD is God.
Rubenittene og Gadittene kalte alteret Ed, og sa: «For det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.»
Og Rubens og Gads sønner erklærte at alteret skulle være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
Og Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Ed', for de sa: Det er et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Og rubenittene og gadittene ga alteret navnet Ed. For, sa de, det er et vitne mellom oss at Herren er Gud.
And ye childre of Ruben and Gad called the name of the altare: This altare be witnesse betwene vs, that the LORDE is God.
Then the children of Reuben, and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witnesse betweene vs, that the Lord is God.
And the children of Ruben, and the children of Gad, called the aulter Ed for it shalbe a witnes betweene vs, that the Lorde is God.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar [Ed]: for it [shall be] a witness between us that the LORD [is] God.
The children of Reuben and the children of Gad called the altar [Ed]: For, [said they], it is a witness between us that Yahweh is God.
And the sons of Reuben and the sons of Gad proclaim concerning the altar, that `it `is' a witness between us that Jehovah `is' God.'
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar `Ed': For, `said they', it is a witness between us that Jehovah is God.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar [Ed] : For, [said they], it is a witness between us that Jehovah is God.
And the children of Reuben and the children of Gad gave to that altar the name of Ed. For, they said, It is a witness between us that the Lord is God.
The children of Reuben and the children of Gad named the altar "A Witness Between Us that Yahweh is God."
The Reubenites and Gadites named the altar,“Surely it is a Reminder to us that the LORD is God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Dette gledet Israels barn, og de priste Gud, og de hadde ikke lenger til hensikt å dra opp mot dem i krig for å ødelegge det landet hvor rubenittene og gadittene bodde.
9Da vendte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme tilbake og dro fra israelittene ut av Sjilo, som ligger i Kanaans land, for å dra til Gileads land, som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord ved Moses.
10Da de kom til grensen ved Jordan i Kanaans land, bygde rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme et alter der, et veldig alter, som kunne sees på avstand.
11Og israelittene hørte si: Se, rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme har bygd et alter overfor Kanaans land, ved Jordan, på Israelittenes side.
12Da israelittene hørte dette, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp og føre krig mot dem.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og sa til lederne over Israels tusener:
22Herren, Gud av guder, Herren, Gud av guder, han vet, og Israel skal vite; hvis dette er opprør eller grenseovertredelse mot Herren, må han ikke redde oss i dag,
23hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller offer der, eller for å bringe fredsofre der, må Herren selv kreve det.
24Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
25For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, rubenitter og gaditter; dere har ingen del i Herren. Slik skal deres barn få våre barn til å opphøre med å frykte Herren.
26Derfor sa vi: La oss nå forberede oss på å bygge et alter, ikke for brennoffer eller for offer,
27men at det skal være et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere, at vi kan utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, våre ofre og våre fredsofre, så ikke deres barn sier til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
28Derfor sa vi: Når de i fremtiden skal si slik til oss eller til våre etterkommere, da kan vi si: Se på den kopi av Herrens alter som våre fedre laget, ikke for brennoffer eller offer, men som et vitne mellom oss og dere.
29Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, for offer, eller for slaktoffer, ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.
30Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
31Og Pinhas, Eleasars sønn, sa til rubenittene, gadittene og manassittene: I dag ser vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått dette sviket mot Herren. Nå har dere berget Israels barn fra Herrens hånd.
47Laban kalte den Jegarsahaduta, men Jakob kalte den Gilead.
48Og Laban sa: 'Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor kalte han den Gilead;
49og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'
15Og de kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gileads land, og de talte til dem, og sa:
16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for et svik dere har begått mot Israels Gud, ved å vende dere bort fra Herren i dag, ved å bygge dere et alter, slik at dere i dag gjør opprør mot Herren?
20Der oppførte han et alter og kalte det El-Elohe-Israel.
27Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss; derfor skal den være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.
31Og Gads barn og Reubens barn svarte og sa: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
32Vi vil krysse over væpnet foran Herren til Kanaans land, slik at vår eiendom på denne siden av Jordan kan bli vår.
10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
30Da bygde Josva et alter til Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet.
1Nå hadde Reubens barn og Gads barn en meget stor mengde buskap. Da de så området Jaser og landet Gilead, oppdaget de at stedet var egnet for buskap.
2Gads barn og Reubens barn kom og talte til Moses, Eleazar presten og lederne for menigheten og sa,
15Og Moses bygde et alter og kalte det Jehovahnissi.
44Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
3La oss dra opp til Betel, så skal jeg bygge et alter der til Gud som svarte meg på min nødens dag, og som var med meg på den vei jeg gikk."
28De sa: Vi så klart at Herren var med deg, så vi sa: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
51Og Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg;'
52'Denne haugen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne, at jeg ikke vil krysse over denne haugen mot deg, og at du ikke vil krysse over denne haugen og denne støtten mot meg, for å gjøre skade.'
53'Abrahams Gud og Nahors Gud, og deres fars Gud, dømme mellom oss.' Og Jakob sverget ved redselen for sin far Isak.
1Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
25Gads barn og Reubens barn svarte Moses og sa: Dine tjenere skal gjøre som min herre befaler.
32Med steinene bygde han et alter i Herrens navn. Han gravde en grøft rundt alteret, så stor at den kunne romme to mål med såkorn.
6Dette skal være et tegn blant dere. Når deres barn i fremtiden spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?
1Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme,
6Da sa Moses til Gads barn og til Reubens barn: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her?
14Abraham kalte dette stedet Jehovajireh. Det sies til den dag i dag: «På Herrens fjell skal det sørges for.»
19Hvis det land dere har fått er urent, så kom over til det landet som tilhører Herren, hvor Herrens telt står, og ta en eiendom blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et annet alter enn Herrens, vår Guds, alter.
24Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det Jehova-Shalom. Det står fortsatt i Ofra, tilhørende abiesrittene.
4Den neste dagen tidlig bygde folket et alter og ofret brennoffer og fredsoffer.
29Og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Reubens barn krysser over Jordan med dere, hver mann væpnet for krig, foran Herren, og landet blir underlagt dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom.
18Men Edom svarte: "Du får ikke passere gjennom vårt land, ellers kommer jeg mot deg med sverdet."