Josva 23:2
Josva kalte til seg hele Israel, de eldste, lederne, dommerne og offiserene deres, og sa til dem: «Jeg er gammel og tilårskommen.
Josva kalte til seg hele Israel, de eldste, lederne, dommerne og offiserene deres, og sa til dem: «Jeg er gammel og tilårskommen.
Josva kalte sammen hele Israel, deres eldste, høvdinger, dommere og tilsynsmenn, og sa til dem: Jeg er gammel og langt oppe i årene.
Da kalte Josva hele Israel sammen, deres eldste, overhoder, dommere og tilsynsmenn, og han sa til dem: Jeg er blitt gammel, jeg er langt oppe i årene.
Da kalte Josva sammen hele Israel – de eldste, lederne, dommerne og tilsynsmennene – og sa til dem: Jeg er blitt gammel, jeg er kommet langt opp i årene.
kalte Josva sammen hele Israel, inkludert deres eldste, ledere, dommere og offiserer, og sa til dem: «Jeg har vært her lenge.»
På den tiden kalte Josva sammen hele Israel, deres eldste, lederne, dommerne og offiserene og sa til dem: "Jeg er nå gammel og har kommet langt på dager.
Og Joshua kalte på hele Israel, samt deres eldste, høvdinger, dommere og offiserer, og sa til dem: Jeg er gammel og skrøpelig.
at Josva kalte sammen hele Israel, dets eldste, lederne, dommerne og embetsmennene, og han sa til dem: Jeg er gammel og har levd lenge.
Josva kalte på hele Israel, deres eldste, ledere, dommere og embetsmenn, og sa til dem: "Jeg er blitt gammel og aldrende.
Da kalte Joshua inn alle israelittene, deres eldste, ledere, dommere og tjenere, og sa til dem: 'Jeg er gammel og tynget av min alder.'
Josva kalte til seg hele Israel, de eldste, lederne, dommerne og offiserene deres, og sa til dem: «Jeg er gammel og tilårskommen.
Josva kalte da til seg hele Israel, deres eldste, deres ledere, deres dommere og deres offiserer, og han sa til dem: «Jeg er blitt gammel og gått langt opp i årene.
Joshua called all Israel together—its elders, leaders, judges, and officials—and said to them, 'I have grown old and am well along in years.'
Josva kalte til seg hele Israel, deres eldste, ledere, dommere og oppsynsmenn, og sa til dem: 'Jeg er gammel og avansert i alder.'
da kaldte Josva ad al Israel, ad dets Ældste og dets Øverster og dets Dommere og dets Fogeder, og han sagde til dem: Jeg er gammel, jeg er kommen tilaars.
And hua called for all Israel, and for their elders, and for their heads, and for their judges, and for their officers, and said unto them, I am old and stricken in age:
Han kalte til seg hele Israel, deres eldste, ledere, dommere og tjenestemenn, og sa til dem: Jeg er gammel og svekket av alder.
And Joshua called for all Israel, for their elders, for their leaders, for their judges, and for their officers, and said to them, I am old and advanced in age.
at Josva kalte til seg hele Israel, deres eldste, overhoder, dommere og offiserer, og sa til dem: Jeg er gammel og opp i årene.
Da kalte Josva til seg hele Israel, deres eldste, høvdinger, dommere og ledere, og sa til dem: 'Jeg er blitt gammel og langt opp i årene.
Da kalte Josva sammen hele Israel, deres eldste, ledere, dommere og offiserer, og sa til dem: Jeg er blitt gammel og langt oppe i årene.
kalte Josva til seg hele Israel, deres ledere, høvdinger, dommere og tilsynsmenn, og sa til dem: Jeg er gammel og full av år.
he called all Israel and their Elders, heades, iudges, and officers, and sayde vnto them: I am olde and well aged,
Then Ioshua called all Israel, and their Elders, and their heads, and their iudges, and their officers, and said vnto them, I am old, and stricken in age.
And Iosuah called for all Israel, and for their elders, their heades, their iudges, and officers, and sayd vnto them: I am olde and stricken in age,
And Joshua called for all Israel, [and] for their elders, and for their heads, and for their judges, and for their officers, and said unto them, I am old [and] stricken in age:
that Joshua called for all Israel, for their elders and for their heads, and for their judges and for their officers, and said to them, I am old and well stricken in years:
and Joshua calleth for all Israel, for its elders, and for its heads, and for its judges, and for its authorities, and saith unto them, `I have become old; I have entered into days;
that Joshua called for all Israel, for their elders and for their heads, and for their judges and for their officers, and said unto them, I am old and well stricken in years:
that Joshua called for all Israel, for their elders and for their heads, and for their judges and for their officers, and said unto them, I am old and well stricken in years:
Joshua sent for all Israel, for their responsible men and their chiefs and their judges and their overseers, and said to them, I am old, and full of years:
that Joshua called for all Israel, for their elders and for their heads, and for their judges and for their officers, and said to them, "I am old and well advanced in years.
So Joshua summoned all Israel, including the elders, rulers, judges, and leaders, and told them:“I am very old.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde lenge etter at Herren hadde gitt Israel hvile fra alle fiendene omkring dem, at Josva ble gammel og tilårskommen.
1Josva samlet alle Israels stammer i Sikem, og kalte til seg Israels eldste, høvdingene, dommerne og lederne deres, og de trådte fram for Gud.
1Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
10Så befalte Josva folkets embetsmenn og sa:
11Gå gjennom leiren og gi folket beskjed, si: Forbered forsyninger, for om tre dager skal dere gå over denne Jordan for å innta landet Herren deres Gud gir dere for å eie det.
12Til Rubenittene, Gadittene og halvparten av Manasse stammen talte Josva og sa:
9Og Josva sa til Israels barn: "Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud."
28Samle alle deres stammeeldste og offiserer til meg, så jeg kan tale disse ord i deres nærvær og kalle himmel og jord til vitne mot dem.
1Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme,
2og sa til dem: Dere har holdt alt det som Moses, Herrens tjener, befalte dere, og har lyttet til meg i alt jeg har befalt dere.
7Folket tjente Herren alle Josvas dager og alle dagene til de eldste som overlevde Josva, de som hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.
8Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, 110 år gammel.
2Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har Herren sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
23Og han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
15Og Herren talte til Josva og sa:
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
31Israel tjente Herren hele Josvas liv, og alle de eldste som levde lenger enn Josva, og som hadde kjent til alle Herrens gjerninger som han hadde gjort for Israel.
1Herren talte også til Josva og sa:
14Herren sa til Moses: Se, dine dager er nær ved å ende. Kall Josva og still dere fram i forsamlingshuset, så jeg kan gi ham en befaling. Og Moses og Josva gikk og stilte seg fram i forsamlingshuset.
21Og jeg befalte Josva på den tiden, og sa: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle de kongeriker du skal besøke.
3Dere har sett alt det Herren deres Gud har gjort med alle disse folkeslagene for deres skyld; for det er Herren deres Gud som har kjempet for dere.
1Da folket hadde krysset over Jordan, talte Herren til Josva og sa:
22Og Josva sa til folket: Dere er selv vitner mot dere selv at dere har valgt Herren for å tjene ham. Og de sa: Vi er vitner.
23Nå, sa han, sett bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet til Herren Israels Gud.
10Dere står i dag alle sammen foran Herren, deres Gud; stammenes høvdinger, deres eldste og deres offiserer, med alle Israels menn,
1Etter Moses' død, Herrens tjener, skjedde det at Herren talte til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
2Moses, min tjener, er død; stå derfor opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
28Så ga Moses instruksjoner om dem til Eleazar presten, Josva, sønn av Nun, og til lederne for fedrene i Israels stammer.
1Da nærmet lederne for levittenes familier seg Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og lederne for de andre israelske stammene.
22Moses gjorde som Herren hadde befalt ham, og han tok Josva og stilte ham foran Eleasar, presten, og foran hele menigheten.
3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
35Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste for hele Israels menighet, med kvinnene, barna og de fremmede som bodde blant dem.
6Josva rev sine klær og falt ned til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til aftenen sammen med Israels eldste, og de kastet støv på hodene sine.
3Og Moses og Eleasar, presten, talte med dem i Moabs sletter ved Jordan nær Jeriko, og sa:
9Og Josva, Nuns sønn, var fylt med visdommens ånd; for Moses hadde lagt sine hender på ham: og Israels barn lyttet til ham, og gjorde som HERREN hadde befalt Moses.
29Det skjedde etter dette at Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, hundre og ti år gammel.
25Josva sa til dem: Frykt ikke, og bli ikke motløse, vær sterke og modige! For slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.
19Sett ham foran Eleasar, presten, og foran hele menigheten, og gi ham befaling i deres nærvær.