Dommernes bok 11:12

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:26 : 26 Og jeg sendte budbringere fra Kedemots ørken til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred og sa,
  • 5 Mos 20:10-11 : 10 Når du nærmer deg en by for å kjempe mot den, skal du først tilby den fred. 11 Hvis den gir deg fredsomt svar og åpner seg for deg, skal folket i den bli dine tributære og tjene deg.
  • 2 Kong 14:8-9 : 8 Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt. 9 Joasj, Israels konge, sendte Amasja, Judas konge, et svar: Tornen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Men det kom et vilt dyr fra Libanon og trampet ned tornen. 10 Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg? 11 Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda. 12 Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
  • Ordsp 25:8-9 : 8 Gå ikke raskt til strid, for hva vil du gjøre til slutt når din nabo har gjort deg til skamme? 9 Drøft din sak med din nabo selv; og røp ikke hemmeligheter for andre.
  • Matt 18:15-16 : 15 Hvis din bror synder mot deg, gå og vis ham hans feil når du er alene med ham. Hvis han lytter til deg, har du vunnet din bror. 16 Men hvis han ikke vil høre, ta med deg én eller to andre, for at enhver sak kan avgjøres etter to eller tre vitners utsagn.
  • 4 Mos 20:14 : 14 Moses sendte bud fra Kadesh til kongen av Edom med budskapet: "Så sier din bror Israel: Du kjenner alle de vanskeligheter vi har opplevd.
  • 4 Mos 21:21 : 21 Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    13Kongen av ammonittene svarte budbringerne fra Jefta: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok, og til Jordan; gi oss tilbake de landene i fred.

    14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene

    15og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 82%

    1Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.

    2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?

    4Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant Efraim og Manasse.

    5Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraimittene. Når en som unnslapp fra Efraim sa: La meg få gå over, spurte mennene fra Gilead ham: Er du en Efraimit? Hvis han sa nei,

  • 81%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.

    28Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, og gikk forbi Mispa i Gilead, og derfra til Ammon-folket.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,

    31da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.

    32Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer helt til du kommer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim; det ble et stort nederlag. Slik ble Ammon-folket underlagt Israels barn.

  • 81%

    3Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.

    4Etter en tid begynte Ammon-folket å føre krig mot Israel.

    5Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.

    7Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

    8De eldste i Gilead svarte: Nettopp derfor kommer vi tilbake til deg nå, for at du skal gå med oss og kjempe mot Ammon-folket, og være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.

    11Da gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og hærfører over seg. Og Jefta sa alle sine ord for Herrens åsyn i Mispa.

  • 72%

    17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.

    18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.

  • 9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.

  • 1Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

  • 1Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da deres konge arvet Gad, og hans folk bor i hans byer?

  • 1Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.

  • 19Og når du nærmer deg ammonittenes barn, skal du ikke plage dem, heller ikke blande deg inn med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom; for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.

  • 70%

    35Og da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har ført meg svært lavt, og du er blant dem som volder meg vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren og kan ikke ta det tilbake.

    36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.

  • 24Israel slo ham med sverdets egg og inntok hans land fra Arnon til Jabbok, til og med til Ammons barns område, for Ammons grenselinje var sterk.

  • 9Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.

  • 21Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; for Gud har befalt meg å skynde meg. Forlat din kamp med Gud, som er med meg, ellers vil han ødelegge deg.

  • 19Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss få lov til å gå gjennom ditt land til vårt eget sted.

  • 21Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:

  • 8Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og amonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.

  • 25Er du bedre enn Balak, Sippor sønn, kongen av Moab? Har han noensinne kjempet mot Israel eller utfordret dem?

  • 8Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Rephidim.

  • 15Og de kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gileads land, og de talte til dem, og sa:

  • 13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»

  • 12Men da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss, enda Herren deres Gud var deres konge.

  • 11Herren svarte Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?

  • 26Og jeg sendte budbringere fra Kedemots ørken til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred og sa,

  • 37Dog nærmet du deg ikke landet til ammonittenes barn, eller noen steder ved elven Jabbok, eller byene i fjellene, eller noe som Herren vår Gud hadde forbudt oss.

  • 23Nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk Israel, og du skulle ta det?