Dommernes bok 17:6
På den tiden var det ingen konge i Israel, men hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
På den tiden var det ingen konge i Israel, men hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
I de dagene var det ingen konge i Israel; hver og en gjorde det som var rett i sine egne øyne.
I de dagene var det ingen konge i Israel; hver gjorde det som var rett i sine egne øyne.
I de dagene var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv fant rett.
På denne tiden var det ingen konge i Israel, og hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
I de dager var det ingen konge i Israel, og hver mann gjorde det som virket rett i hans egne øyne.
I de dager var det ingen konge i Israel, men hver mann gjorde det som var rett i sine egne øyne.
I de dager fantes det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som virket rett i egne øyne.
På denne tiden var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
På den tiden var det ingen konge i Israel, men enhver gjorde det som var rett i sine egne øyne.
På den tiden var det ingen konge i Israel, men hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
In those days there was no king in Israel; everyone did what was right in his own eyes.
I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
I de samme Dage var ingen Konge i Israel; hver gjorde, hvad ret var for hans Øine.
In those days there was no king in Israel, but every man did that which was right in his own eyes.
På den tiden var det ingen konge i Israel, men hver mann gjorde det som var rett i sine egne øyne.
In those days there was no king in Israel, but every man did that which was right in his own eyes.
I de dager var det ingen konge i Israel: hver mann gjorde det som var rett i sine egne øyne.
På den tiden var det ingen konge i Israel, og hver gjorde det som var rett i hans egne øyne.
På den tiden var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
På den tiden var det ingen konge i Israel: hver mann gjorde det som han anså som riktig.
At yt tyme was there no kynge in Israel, & euery man dyd the thinge yt was righte in his awne eyes.
In those dayes there was no King in Israel, but euery man did that which was good in his owne eyes.
In those dayes there was no kyng in Israel, but euery man dyd that which was good in his owne eyes.
In those days [there was] no king in Israel, [but] every man did [that which was] right in his own eyes.
In those days there was no king in Israel: every man did that which was right in his own eyes.
in those days there is no king in Israel, each that which is right in his own eyes doth.
In those days there was no king in Israel: every man did that which was right in his own eyes.
In those days there was no king in Israel: every man did that which was right in his own eyes.
In those days there was no king in Israel: every man did as seemed right to him.
In those days there was no king in Israel: every man did that which was right in his own eyes.
In those days Israel had no king. Each man did what he considered to be right.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24På den tiden dro Israels barn derfra, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de dro ut derfra til sin arv.
25I de dager var det ingen konge i Israel; enhver gjorde det som var rett i sine egne øyne.
8Dere skal ikke gjøre slik som vi gjør her i dag, der hver gjør det som er rett i egne øyne.
1På den tiden var det ingen konge i Israel, og Danittenes stamme søkte seg en arv å bo i, for frem til den dagen hadde de ikke fått noen arv blant Israels stammer.
5Og mannen Mika hadde et hus for guder og lagde en efod og terafim og innviet en av sønnene sine, som ble hans prest.
7Det var en ung mann fra Betlehem-Juda, fra Judas slekt, som var en levitt, og han holdt til der.
8Den unge mannen dro fra Betlehem-Juda for å bo hvor han kunne finne et sted; og han kom til fjellet Efraim til Mika sitt hus, mens han reiste.
1Det skjedde på den tiden, da det ikke var noen konge i Israel, at det var en levitt som bodde midlertidig ved foten av Efraims fjell, som tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Alle mennesker tenker at deres egen vei er rett, men Herren vurderer hjertene.
3For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?
47Det var ingen konge i Edom, en stattholder regjerte.
4For Israels barn skal bli værende i mange dager uten konge og uten fyrste, uten offer, uten billedstøtte, uten prestekappe og uten husguder.
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
5I de tider var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for det var stor uro blant alle innbyggerne i landene.
1Det var en mann fra fjellet Efraim som het Mika.
3I lang tid hadde Israel vært uten den sanne Gud, uten en lærende prest, og uten lov.
1Den unge Samuel gjorde tjeneste for Herren under Eli. Herrens ord var sjeldent på den tiden; det var ingen åpne syner.
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som får uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre; la derfor enhver vende tilbake til sitt hus i fred.
7Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
6Og han sa til dommerne: Vær varsomme med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, som er med dere i dommen.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
14De fem mennene som hadde vært og speidet landet Laish, sa da til sine brødre: Vet dere at i disse husene finnes det en efod, terafim, et utskåret bilde og et støpt bilde? Tenk nå etter hva dere bør gjøre.
9og du skal komme til prestene, levittene, og til dommeren som er der på den tiden, og rådspørre deg; og de skal gi deg avgjørelse i saken.
15Sannheten mangler, og den som unndrar seg det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mishaget ham at det ikke var noen rettferdighet.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midians hånd i sju år.
29Likevel laget hver nasjon sine egne guder, og satte dem i husene på høydene som samaritanerne hadde laget, hver nasjon i byene der de bodde.
12Men de sa: Det er ingen håp, vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil gjøre etter sitt onde hjertes tanke.
4Hele forsamlingen sa seg enig i å gjøre dette, for det var rett i alles øyne.
14Når du kommer inn i landet Herren din Gud gir deg, og tar det i eie og bor der, og sier: Jeg vil sette en konge over meg, slik som alle de andre nasjonene rundt meg,
5Men hvis en mann er rettferdig og gjør det som er lovlig og rett,
8Og hele folket sto opp som én mann og sa: Ingen av oss vil gå til sitt telt, og ingen av oss vil vende tilbake til sitt hus.
16Jeg ga deres dommere på den tiden denne befaling: Hør sakene mellom deres brødre og døm rettferdig mellom enhver mann og hans bror, og den fremmede som er med ham.
19Også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men vandret i Israels lover som de hadde laget.
6I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
17Alle disse ble regnet etter slektsleddene i dagene til Jotam, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen av Israel.
19Nå fantes det ingen smed i hele Israels land, for filisterne sa: La ikke hebreerne lage seg sverd eller spyd.
19Når dommeren døde, vendte de tilbake og forverret seg enda mer enn sine fedre ved å følge andre guder og tjene og bøye seg for dem. De sluttet ikke med sine egne gjerninger eller sin gjenstridige vei.
12Mika innviet levitten; og den unge mannen ble hans prest, og var i Mika sitt hus.
13Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg vel, siden jeg har en levitt som min prest.
7Den har ingen veileder, overvåker, eller hersker,
12Men da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss, enda Herren deres Gud var deres konge.
10Jeg vil være din konge: hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere som du sa om, Gi meg en konge og fyrster?
19Men folket nektet å høre på Samuels røst, og de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss;
18Og du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, slik at det kan gå deg vel, og at du kan gå inn og ta i eie det gode landet som Herren sverget til dine fedre,
27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der på den tiden,
8Og de fulgte etter de hedenske folkeslagene, som Herren hadde drevet ut for Israels barn, og fra Israels konger som de hadde gjort.
3Men hans sønner fulgte ikke i hans fotspor, men vendte seg etter uærlige gevinster, tok bestikkelser og forvrengte retten.
15Og Samuel dømte Israel alle livets dager.