Dommernes bok 18:25
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Da sa Danittene til ham: La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan hissige menn falle over deg, og du mister livet, både du og din husstand.
Da sa Dans sønner til ham: «Løft ikke stemmen din mot oss, ellers kan det hende at menn med bittert sinn faller over dere, og du mister livet—både du og hele ditt hus.»
Da sa Dans sønner til ham: La ikke stemmen din høres hos oss, ellers kan menn med hardt sinn falle over dere, og du mister livet, du og ditt husfolk.
Dans barn sa til ham: 'Pass på at du ikke hever stemmen blant oss, ellers kan vrede menn falle over deg, og du mister livet, og livet til din husstand.'
Danittenes barn svarte ham: 'La ikke din stemme bli hørt blant oss, ellers kan voldsomme menn angripe deg, og du mister ditt liv og dine husholdningers liv.'
Danittene sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ellers kan hissige menn komme over deg, og du kan miste livet, sammen med livet til din husstand.
Da sa Dans menn til ham: Ikke la din røst høres mer hos oss, ellers kan bitre menn falle over dere, og du kan miste ditt liv og ditt folks liv.
Dans sønner svarte ham: 'La være å la din stemme høres hos oss, ellers kan noen menn i bitterhet overfalle deg, og ta livet av deg og ditt hus.'
Danittens etterkommere sa til ham: «La ikke din stemme høres blant oss, for da kan sinte menn storme inn og ta livet ditt sammen med alle i ditt hus.»
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Men Dans menn sa til ham: «La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan noen vrede menn angripe deg, og du setter både ditt eget og dine familiemedlemmers liv i fare.»
The Danites said to him, 'Don’t raise your voice with us, or some bitter-tempered men might attack you, and you and your family could lose your lives.'
Dans barn sa til ham: La ikke din røst høres blant oss, ellers kommer kanskje noen menn i sinnet til å angripe deg, og du vil miste livet og dine husholdninger.
Da sagde Dans Børn til ham: Lad din Røst ikke høres hos os, at Mænd, som ere bittre i Sindet, ikke skulle falde an paa eder, og du skulde forspilde dit Liv og dit Folks Liv.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
Dans barn sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, ellers kan det hende at noen rasende menn angriper deg, og du mister livet, sammen med ditt hus.
And the children of Dan said to him, Do not let your voice be heard among us, lest angry men fall upon you and you lose your life, with the lives of your household.
Dans barn sa til ham: "La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ikke sinte menn skal falle over deg og du mister livet ditt, med livet til ditt husfolk."
Dans sønner sa til ham: 'La oss ikke høre din stemme mer, ellers kan det hende at bitre menn vil angripe deg, og du vil miste livet og livene til ditt hus.'
Danittene sa til ham: La ikke din stemme høres blant oss, ellers kan sinte menn falle over deg, og du taper livet, både du og din husstand.
Da sa danittene til ham: Si ikke mer, ellers kan bitre menn angripe deg og koste deg livet og livet til dine folk.
But the childre of Dan saide vnto him: Let not thy voyce be herde amoge vs, that some wrothfull me thrust not at the, and so yi soule and the soule of yi house be destroyed.
And the children of Dan sayde vnto him, Let not thy voyce be heard among vs, least angrie fellowes runne vpon thee, and thou lose thy life with the liues of thine housholde.
And the children of Dan said vnto him: Let not thy voyce be hearde among vs, lest angrye felowes runne vpon thee, & thou lose thy lyfe, with the lyues of all thyne housholde.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
The children of Dan said to him, "Don't let your voice be heard among us, lest angry fellows fall on you, and you lose your life, with the lives of your household."
And the sons of Dan say unto him, `Let not thy voice be heard with us, lest men bitter in soul fall upon you, and thou hast gathered thy life, and the life of thy household;'
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the children of Dan said to him, Say no more, or men of bitter spirit may make an attack on you, causing loss of your life and the lives of your people.
The children of Dan said to him, "Don't let your voice be heard among us, lest angry fellows fall on you, and you lose your life, with the lives of your household."
The Danites said to him,“Don’t say another word to us, or some very angry men will attack you, and you and your family will die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Så fortsatte Dans barn sin vei, og da Mika så at de var for sterke for ham, vendte han om og dro tilbake til sitt hus.
27Og de tok det Mika hadde laget, og presten han hadde, og kom til Laish til et folk som var rolige og trygge. De slo dem med sverdet og brente byen med ild.
28Det var ingen som kunne befri dem, for de var langt borte fra Sidon, og hadde ingen handel med noen andre. Og det lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde en by og bodde der.
29Og de kalte byen Dan, etter sin stamfar Dan, som var født til Israel. Men byens navn var først Laish.
30Og Dans barn satte opp det utskårne bildet, og Jonatan, sønn av Gersom, sønn av Manasse, han og hans sønner var prester for Dans stamme til den dagen landet ble ført i fangenskap.
21Så snudde de og dro av sted, og satte barna, buskapen og vognene foran seg.
22Da de var et godt stykke fra Mikas hus, samlet mennene som bodde nær Mikas hus seg og innhentet Dans barn.
23Og de ropte etter Dans barn, som snudde seg og sa til Mika: Hva plager deg, siden du kommer med et slikt følge?
24Og han sa: Dere har tatt bort mine guder som jeg har laget, og presten, og reist av sted. Hva mer har jeg? Så hvordan kan dere si til meg: Hva plager deg?
1På den tiden var det ingen konge i Israel, og Danittenes stamme søkte seg en arv å bo i, for frem til den dagen hadde de ikke fått noen arv blant Israels stammer.
2Og Dans barn sendte av sin familie fem menn fra sine områder, dyktige menn, fra Sora og fra Esjtaol, for å speide ut landet og undersøke det. Og de sa til dem: Gå og undersøk landet. Da de kom til Efraims fjellområde, til Mikas hus, hvilte de der.
3Da de var nær Mikas hus, kjente de stemmen til den unge levitten, og de vendte seg dit og sa til ham: Hvem har brakt deg hit, og hva gjør du på dette stedet, og hva har du her?
13Og de dro derfra til Efraims fjellområde og kom til Mikas hus.
14De fem mennene som hadde vært og speidet landet Laish, sa da til sine brødre: Vet dere at i disse husene finnes det en efod, terafim, et utskåret bilde og et støpt bilde? Tenk nå etter hva dere bør gjøre.
15Og de vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, ja, til Mikas hus, og hilste på ham.
16De seks hundre mennene av Dans barn, som var utstyrt med krigsvåpen, stod ved inngangen til porten.
17Og de fem mennene som hadde gått for å speide landet, dro inn og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet. Presten sto ved inngangen til porten med de seks hundre mennene som var utstyrt med krigsvåpen.
18Da de gikk inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet, sa presten til dem: Hva gjør dere?
19Og de sa til ham: Ti stille, legg hånden på munnen din og kom med oss, og vær en far og en prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for én manns hus, eller for en stamme og en slekt i Israel?
34Amorittene presset Dans barn opp i fjellene, og lot dem ikke komme ned i dalen.
47Grensen for Dans barn ble for liten for dem. Derfor dro Dan-barn opp for å kjempe mot Lesjem og inntok det. De slo det med sverdets egg, tok det i besittelse og bosatte seg der; de kalte Lesjem for Dan, etter navnet til Dan, deres far.
48Dette er arven til Dans stamme i henhold til deres familier, disse byene med deres landsbyer.
10Når dere kommer dit, vil dere møte et folk som er trygge og et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Det er et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
11Så dro det ut fra Danittens slekter, fra Sora og fra Esjtaol, seks hundre mann utstyrt med krigsvåpen.
7Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
14De som sverger ved Samarias synd, og sier: Din gud lever, Dan! Og: Beersebas vei lever! Til og med de skal falle og aldri reise seg igjen.
38Dans barn, etter sine generasjoner, etter sine familier, ved sine fedres hus, i henhold til navnenes antall, fra tyve år og eldre, alle som kunne dra ut i krig.
12Og de sa til ham, Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg til filisternes hånd. Og Samson sa til dem, Sverg ved meg at dere ikke vil angripe meg selv.
27Men noen onde menn sa: Hvordan skal denne mannen kunne redde oss? Og de foraktet ham og ga ham ingen gaver. Men han holdt fred.
15For en stemme forkynner fra Dan, og kunngjør ulykke fra Efraims fjell.
23Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
16Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer.
23Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
14Og mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, hvis du ikke røper vår sak. Når Herren har gitt oss landet, vil vi handle vennlig og trofast med deg.
30Jakob sa til Simeon og Levi: "Dere har brakt ulykke over meg ved å gjøre meg foraktet blant innbyggerne i landet, kanaanittene og perisittene. Jeg er få i antall, og de vil samle seg mot meg og drepe meg, slik at både jeg og mitt hus blir ødelagt."
16Snøftingen fra hans hester ble hørt fra Dan; hele landet skalv ved lyden av hestenes vrinsk; for de har kommet og har oppslukt landet, alt som er i det; byen og dens innbyggere.
21Derfor gi deres barn over til hungersnød, og gi dem blodbad ved sverdets kraft; la deres koner være uten barn, og være enker, og la deres menn bli drept; la deres unge menn bli drept av sverdet i kamp.
22La et rop høres fra deres hus, når du plutselig fører en hær over dem: for de har gravd en grav for å fange meg, og gjemt snarer for mine føtter.
18for at Herren ikke skal se det og mislike det, og vende sin vrede bort fra ham.
21Derfor sier Herren om mennene fra Anatot, som søker ditt liv, og sier: Profeter ikke i Herrens navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.
11Da skal hele Israel høre om det, frykte, og ikke gjøre noe slikt onde igjen i blant dere.
12Hvis du hører det blir sagt i en av byene Herren din Gud gir deg å bo i,
40Den syvende lotten falt på Dans stamme i henhold til deres familier.