3 Mosebok 25:34
Men markene rundt deres byer kan ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Men markene rundt deres byer kan ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Men markene rundt byene deres må ikke selges, for de er deres varige eiendom.
Beitemarkene rundt byene deres må ikke selges, for det er en evig eiendom for dem.
Men beitemarkene rundt byene deres må ikke selges; de er en evig eiendom for dem.
Utmarken rundt deres byer skal ikke selges, for den er deres evige eiendom.
Men åkeren på forstedene til deres byer skal ikke selges; for det er en evig besittelse for dem.
Men marken i forstedene til deres byer skal ikke bli solgt; for den er deres evige eie.
Forstedens marker til byene skal ikke selges; for de er deres evige eiendom.
Men markene som hører til levittbyene, skal ikke selges, for de er deres eiendom for alltid.
Men jordene utenfor byene deres kan ikke selges, for de er en evig arv for dem.
Men markene rundt deres byer kan ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Markene tilhørende deres byer skal ikke selges, for det er deres evige eiendom.
But the fields of the pastureland belonging to their cities must not be sold, for they are their permanent possession.
Men jordene rundt deres byer skal ikke selges, for de er en evig arv for dem.
Men Marken, (som hører til) deres Stæders Forstad, skal ikke sælges; thi den er dem en evig Eiendom.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Men markene utenfor byene deres må ikke selges, for det er deres evige eiendom.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Men jordene omkring byene deres skal ikke selges, for det er deres evige eiendom.
Markene omkring deres byer må ikke selges, for de er deres evige eiendom.
Men markene i utkanten av deres byer skal ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Men landet utenfor byene deres kan ikke byttes mot penger, for det er deres eiendom for alltid.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the feldes that lye rounde aboute their cyties shall not be bought: for they are their possessions for euer.
But the felde before their cities shal not be solde, for it is their awne for euer.
But the fielde of the suburbes of their cities, shall not be solde: for it is their perpetuall possession.
But the fielde of the suburbes of their cities may not be solde: for it is their perpetuall possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it [is] their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
And a field, a suburb of their cities, is not sold; for a possession age-during it `is' to them.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the land on the outskirts of their towns may not be exchanged for money, for it is their property for ever.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Moreover, the open field areas of their cities must not be sold, because that is their perpetual possession.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Landet skal ikke selges for alltid; for landet er mitt, for dere er fremmede og gjester hos meg.
24Og i hele landet av deres eiendom skal dere tillate innløsing for landet.
25Hvis din bror blir fattig og selger noen av sin eiendom, og hvis noen av hans slekt kommer for å kjøpe det tilbake, da skal han gjenløse det som hans bror har solgt.
26Og hvis mannen ikke har noen til å gjenløse det, men blir i stand til å gjenløse det selv;
27Da la ham regne årene etter salget derav, og tilbakebetale overflødig beløp til mannen som han solgte det til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.
28Men hvis han ikke er i stand til å tilbakebetale det til ham, da skal det som er solgt forbli i den som har kjøpt dets hender inntil jubelåret; og i jubelåret skal det gå ut, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
29Og hvis en mann selger et boligområde i en muromgitt by, kan han gjenløse det innen et helt år etter at det er solgt; innen ett helt år kan han gjenløse det.
30Og hvis det ikke blir gjenløst innen et helt år, da skal huset i den muromgitte byen være for alltid til den som kjøpte det gjennom hans slekters generasjoner: det skal ikke gå ut i jubelåret.
31Men husene i landsbyene som ikke har mur rundt seg, skal regnes som markene i landet: de kan bli gjenløst, og de skal gå ut i jubelåret.
32Likevel skal byene til levittene, og husene i byene som de eier, kunne bli gjenløst når som helst av levittene.
33Og hvis en mann kjøper fra levittene, da skal huset som ble solgt, og byen av deres eiendom, gå ut i jubelåret; for husene i levittbyene er deres eiendom blant Israels barn.
2Gi befaling til Israels barn om at de skal gi levittene byer å bo i fra arven av deres eiendom; og dere skal også gi levittene marker omkring byene.
3Byene skal de ha å bo i, og markene omkring dem skal være for deres buskap, for deres eiendeler og for alle deres dyr.
4Markene som dere skal gi til levittene, skal strekke seg ut fra bymuren i alle retninger tusen alen.
17Hvis han helliger marken fra jubelåret, skal den stå etter din vurdering.
18Men hvis han helliger marken etter jubelåret, skal presten regne ut beløpet etter årene som er igjen til jubelåret, og det skal trekkes fra din vurdering.
19Og hvis han som helliget marken ønsker å løse den inn, skal han legge en femtedel av beløpet på din vurdering, og den skal bli hans.
20Og hvis han ikke løser inn marken, eller hvis han har solgt den til en annen, kan den ikke løses inn igjen.
21Men marken, når den blir fri ved jubelåret, skal være hellig for Herren, som en mark viet; eiendomsretten til den skal tilfalle presten.
22Og hvis en mann helliger til Herren en mark som han har kjøpt, og som ikke tilhører hans arv,
14De skal ikke selge noe av det, ikke bytte det bort eller fremmedgjøre det som førstefrukt av landet, for det er hellig for Herren.
15Og de fem tusen i bredden som er igjen på motsatt side av tjuefemtusen, skal være et alminnelig sted for byen, for boliger og for forsteder, og byen skal være midt i den.
24I jubelåret skal marken gå tilbake til den som den ble kjøpt fra, til den som eide den opprinnelig.
17Og han har kastet loddet for dem, og hans hånd har delt det til dem med snor: de skal eie det for alltid, fra slektsledd til slektsledd skal de bo der.
45Dessuten av barna til de fremmede som oppholder seg blant dere, skal dere kjøpe, og av deres familier som er med dere, de som de har født i deres land: og de skal være din eiendom.
46Og dere skal ta dem som arv for deres barn etter dere, for å eie dem som eiendom; de skal være deres treller for alltid: men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske med hardhet over hverandre.
47Og hvis en fremmed eller gjest blir rik hos deg, og din bror som bor ved siden av ham blir fattig, og selger seg selv til den fremmede eller til gjestens slekt:
12For det er jubelåret; det skal være hellig for dere: dere skal spise av avlingen fra marken.
13I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.
14Og om du selger noe til din neste, eller kjøper noe av din nestes hånd, skal dere ikke undertrykke hverandre.
15Etter antallet år etter jubelåret skal du kjøpe av din neste, og etter antallet år med avlinger skal han selge til deg.
16Etter mange år skal du øke prisen derav, og etter få år skal du redusere prisen; for etter tallet på år med avlinger selger han til deg.
28Men ingen viet ting, som en mann vier til Herren av alt som han eier, både menneske og dyr, og av marken av sin eiendom, skal selges eller løses inn: hver viet ting er høyhellig for Herren.
28Og det skal være for dem som en arv: Jeg er deres arv: og dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel: Jeg er deres eiendom.
2Derfor skal de ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik som han har sagt til dem.
4For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efraim; derfor ga de ingen del til levittene i landet, unntatt byer å bo i, med beitemarker for deres buskap og eiendeler.
27Og levitten som er innenfor portene dine, skal du ikke overse, for han har ingen del eller arv med deg.
4Den hellige delen av landet skal være for prestene, tjenerne i helligdommen, som kommer nær for å tjene Herren: og det skal være et sted for husene deres, og et hellig sted for helligdommen.
5Og tjuefem tusen i lengde, og ti tusen i bredde, skal levittene, tjenerne i tempelet, også ha for seg selv, som en eiendom for tjue kamre.
6Og eiendommen til byen skal være fem tusen bred og tjuefem tusen lang, i motsetning til offergaven av den hellige delen: det skal være for hele Israels hus.
7Til sammen skal dere gi levittene førtiåtte byer med deres marker.
8De byene som dere skal gi, skal være fra Israels barns eiendom: fra dem som har mange byer, skal dere gi mange, og fra dem som har få byer, skal dere gi få; hver skal gi av sine byer til levittene i forhold til den arven han mottar.
12Men markene til byen og landsbyene ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
22Kun prestenes jord kjøpte han ikke, for prestene fikk en tildeling fra farao og levde av den tildelingen farao ga dem. Derfor solgte de ikke sin jord.
2Gi befaling til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i Kanaans land (dette er landet som skal tilfalle dere som arv, Kanaans land med sine grenser),
4Når jubelåret for Israels barn kommer, da vil arven deres legges til arven til stammen de tilhører, og slik vil deres arv bli tatt bort fra arven til våre fedres stamme.
8De skal ha like deler å spise, i tillegg til det som kommer fra salget av hans arv.
7Slik skal ikke arven til Israels barn flytte fra stamme til stamme, for hver av Israels barn skal holde seg til arven av sine fedres stamme.
4Men det sjuende året skal være en sabbat med hvile for landet, en sabbat for Herren: Du skal verken så åkeren din eller beskjære vingården din.
15For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hus, åkrer og vingårder skal igjen kjøpes i dette landet.