Lukas 1:12
Da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og det falt frykt over ham.
Sakarja ble forferdet da han så ham, og det kom frykt over ham.
Og da Zacharias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham.
Da Sakarias så ham, fylte frykt ham, og han ble grepet av skrekk.
Og da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham.
Da Sakarja så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Og da Sakarja så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Da Sakarias så dette, ble han forstyrret, og frykt falt over ham.
Da Sakarias så ham, ble han forferdet og rammet av frykt.
Da Sakarja fikk se ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Da Sakarja fikk se ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Sakarja ble forferdet da han så dette, og frykten kom over ham.
When Zechariah saw him, he was startled, and fear fell upon him.
Sakarias ble skremt da han så ham, og frykt kom over ham.
Og da Zacharias saae ham, forfærdedes han, og Frygt faldt paa ham.
And when Zacharias saw him, he was troubled, and fear fell upon him.
Da Sakarias så ham, ble han urolig, og frykt falt over ham.
When Zacharias saw him, he was troubled, and fear fell upon him.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.
Sakarias ble forferdet ved å se ham, og frykt falt over ham.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt falt over ham.
Da Sakarias så ham, ble han forvirret, og frykt kom over ham.
And when Zacharias sawe him he was abasshed and feare came on him.
And whan Zachary sawe him, he was abasshed, & there came a feare vpon him.
And when Zacharias sawe him, he was troubled, and feare fell vpon him.
And when Zacharias sawe him, he was troubled, and feare came vpo him.
And when Zacharias saw [him], he was troubled, and fear fell upon him.
Zacharias was troubled when he saw him, and fear fell upon him.
and Zacharias, having seen, was troubled, and fear fell on him;
And Zacharias was troubled when he saw `him', and fear fell upon him.
And Zacharias was troubled when he saw [him], and fear fell upon him.
And Zacharias was troubled when he saw him, and fear came on him.
Zacharias was troubled when he saw him, and fear fell upon him.
And Zechariah, visibly shaken when he saw the angel, was seized with fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal bære en sønn til deg, og du skal kalle ham Johannes.
14Du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
15For han skal være stor i Herrens øyne; han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal være fylt med Den Hellige Ånd allerede fra sin mors liv.
11Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkelsesalteret.
28Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som er høyt begunstiget! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner.
29Da hun så ham, ble hun urolig over hans ord og overveide hva slags hilsen dette var.
30Engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
31Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet JESUS.
32Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone.
18Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg vite dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
19Engelen svarte ham: Jeg er Gabriel som står i Guds nærhet, og jeg er blitt sendt for å tale til deg og bringe deg dette glade budskapet.
20Men se, du skal bli stum, ikke i stand til å tale, inntil dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt til sin tid.
21Folket ventet på Sakarias og undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
22Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde hatt et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.
23Da tjenestedagene hans var over, dro han hjem.
24Etter disse dagene ble hans kone Elisabet gravid, og hun holdt seg skjult i fem måneder og sa:
25Slik har Herren gjort for meg i dagene da han så til meg for å ta bort min skam blant menneskene.
26I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea ved navn Nasaret,
65Alle som bodde rundt dem ble grepet av frykt, og alt dette ble fortalt over hele fjellandet i Judea.
66Alle som hørte om det, tok det til hjertet og sa: Hva skal det bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarias ble fylt med Den Hellige Ånd og profeterte og sa:
5I Herodes' dager, kongen av Judea, var det en prest ved navn Sakarias som tilhørte Abias skift; hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet.
40og hun gikk inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
9Da sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem, og de ble svært redde.
34Maria sa til engelen: Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke har kjent en mann?
35Engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige barnet som blir født, kalles Guds Sønn.
36Se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og dette er den sjette måneden for henne som ble kalt ufruktbar.
37For ingenting er umulig for Gud.
20Men mens han tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn, frykt ikke for å ta Maria til hustru, for det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.
37De ble forskrekket og fylt med frykt, og trodde de så en ånd.
8Mens han gjorde tjeneste som prest foran Gud i sin skiftsrekkefølge,
59På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ville gi ham navnet Sakarias etter hans far.
4Og av frykt for ham skalv vokterne, og de ble som døde.
5De så det, og ble forundret; de ble urolige og skyndte seg bort.
3Da kong Herodes hørte dette, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.
44For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet for glede i mitt liv.
22Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
15Derfor er jeg urolig i hans nærvær; når jeg tenker på det, blir jeg redd for ham.
6Og da disiplene hørte det, falt de på ansiktet og ble svært redde.
14kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.
26Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.
16Alle ble grepet av frykt og priste Gud, og sa: En stor profet er reist opp blant oss, og Gud har besøkt sitt folk.
50For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.
21Og synet var så fryktelig at Moses sa: Jeg frykter sterkt og skjelver.
17Så kom han nær der jeg stod, og da han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden.
26Alle ble forundret, priste Gud og ble fylt med frykt, og sa: Vi har sett underlige ting i dag.
33Josef og barnets mor undret seg over det som ble sagt om ham.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa: «Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.»