Lukas 15:12

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som blir min. Og han delte sin eiendom mellom dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 12:44 : 44 For de la alle av sin overflod, men hun, av sin fattigdom, la inn alt hun eide, alt det hun hadde å leve av.'
  • Luk 15:30 : 30 Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har ødslet bort dine eiendeler med skjøger, slakter du den gjødde kalven for ham.
  • 5 Mos 21:16-17 : 16 da skal det være, når han gir sine sønner arv etter det han har, at han ikke kan gjøre sønnen til den elskede til førstefødt foran sønnen til den hatede, som egentlig er førstefødt. 17 Men han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
  • Sal 16:5-6 : 5 Herren er min arvedel og min beger; du opprettholder min lodd. 6 Linjer har falt til meg på vakre steder; ja, jeg har en herlig arv.
  • Sal 17:14 : 14 Fra menneskene som er din hånd, Herre, fra menneskene i verden, som har sin del i dette liv, og hvis mage du fyller med dine skjulte skatter; de er fulle av barn og etterlater resten av sin rikdom til sine barn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort alt han eide i et utsvevende liv.

    14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene for å passe griser.

    16Han ønsket å fylle magen med de skolmene grisen spiste, men ingen ga ham noe.

    17Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange dagarbeidere hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!

    18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,

    19jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine dagarbeidere.

    20Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham.

    21Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

    22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.

    23Ta den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.

    24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.

    25Den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som skjedde.

    27Tjeneren svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.

    28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.

    29Men han svarte faren: Se, alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, likevel har du aldri gitt meg en kje så jeg kunne feire med vennene mine.

    30Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har ødslet bort dine eiendeler med skjøger, slakter du den gjødde kalven for ham.

    31Faren sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Men vi måtte feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet.

  • 11Og han sa: En mann hadde to sønner:

  • 75%

    13En i mengden sa til ham: Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.

    14Men han sa til ham: Mann, hvem har satt meg til dommer eller skifter over dere?

  • 28Men hva synes dere? En mann hadde to sønner; han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.

  • 72%

    1Og han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble klaget til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.

    2Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.

  • 3Så fortalte han dem denne lignelsen:

  • 14Ta det som er ditt, og gå din vei. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.

  • 70%

    6Til slutt hadde han en sønn igjen, som han hadde kjær. Ham sendte han sist til dem og sa: 'De vil ha respekt for min sønn.'

    7Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'

  • 16Og han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar rikelig.

  • 18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvene mine og bygge større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods.

  • 27Da sa han: Jeg ber deg da, far, at du vil sende ham til min fars hus,

  • 5Men dere sier: 'Den som sier til sin far eller sin mor: Det er en gave, uansett hva du kunne hatt nytte av meg.'

  • 10Hvis han ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans fars brødre.

  • 8De skal ha like deler å spise, i tillegg til det som kommer fra salget av hans arv.

  • 2En klok tjener vil herske over en sønn som bringer skam, og skal få del i arven blant brødrene.

  • 68%

    37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.

    38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi få arven hans.

  • 18Hvis en mann har en sta og opprørsk sønn, som ikke vil adlyde stemmen til sin far eller mor, og selv etter at de har tuktet ham, vil han ikke høre på dem,

  • 12Da sa deres far til dem: Hvilken vei dro han? For hans sønner hadde sett hvilken vei mannen fra Gud, som kom fra Juda, dro.

  • 68%

    14Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.

    15Til én ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje én, etter hver enkelt sin evne. Så dro han av sted.

  • 12Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?

  • 31Hvem av de to gjorde det faren ville? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollerne og skjøgene går inn i Guds rike før dere.

  • 16For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'

  • 5Og Abraham gav alt han eide til Isak.

  • 15Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av mitt og forkynne det for dere.

  • 8Nå, derfor, min sønn, lyd min røst i det jeg befaler deg.

  • 12Bror skal forråde bror til døden, og far sitt barn. Barn skal reise seg mot foreldre og forårsake at de blir drept.