Lukas 15:22
Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene!
Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
Men faren sa til sine tjenere: "Hent raskt den første kappen hit, og kle ham i den; og sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans!"
Men faren sa til sine tjenere, Ta på ham den beste kappen; og sett en ring på hans hånd og sandaler på hans føtter.
Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den fineste kledningen og gi den til ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene;
Men faren sa til sine tjenere: Bring den beste kappen og kle ham, og sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Da sa faren til tjenerne sine: 'Ta fram den beste kappen og kle ham med den, legg en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til sine tjenere: Ta fram den beste kledningen og sett den på ham, gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
But the father said to his servants, 'Bring out the best robe and put it on him. Put a ring on his hand and sandals on his feet.
Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men Faderen sagde til sine Tjenere: Bærer frem det bedste Klædebon og ifører ham (det), og giver ham en Ring paa hans Haand og Skoe paa Fødderne;
But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
Men faren sa til tjenerne sine: Ta frem den beste kappen og ta den på ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
But the father said to his servants, Bring out the best robe and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
Men faren sa til tjenerne sine: 'Hent den beste kappen og kle ham i den. Gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere å ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne: Skynd dere og hent det beste klær, kle ham i dem, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere, hent den beste kappen og la ham få den på! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
But his father sayde to his servautes: bringe forth that best garment and put it on him and put a rynge on his honde and showes on his fete.
But the father sayde vnto his seruauntes: Brynge forth the best garment, and put it vpon him, and geue him a rynge vpon his hande, and shues on his fete,
Then the father said to his seruaunts, Bring foorth the best robe, and put it on him, and put a ring on his hand, and shoes on his feete,
But the father saide to his seruauntes: bryng foorth the best garment, and put it on hym, and put a ryng on his hande, and shoes on his feete:
‹But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put› [it] ‹on him; and put a ring on his hand, and shoes on› [his] ‹feet:›
"But the father said to his servants, 'Bring out the best robe, and put it on him. Put a ring on his hand, and shoes on his feet.
`And the father said unto his servants, Bring forth the first robe, and clothe him, and give a ring for his hand, and sandals for the feet;
But the father said to his servants, Bring forth quickly the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
But the father said to his servants, Bring forth quickly the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
But the father said to his servants, Get out the first robe quickly, and put it on him, and put a ring on his hand and shoes on his feet:
"But the father said to his servants, 'Bring out the best robe, and put it on him. Put a ring on his hand, and shoes on his feet.
But the father said to his slaves,‘Hurry! Bring the best robe, and put it on him! Put a ring on his finger and sandals on his feet!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Ta den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
25Den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som skjedde.
27Tjeneren svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: Se, alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, likevel har du aldri gitt meg en kje så jeg kunne feire med vennene mine.
30Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har ødslet bort dine eiendeler med skjøger, slakter du den gjødde kalven for ham.
31Faren sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi måtte feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet.
17Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange dagarbeidere hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
19jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine dagarbeidere.
20Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham.
21Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
11Og han sa: En mann hadde to sønner:
12Og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som blir min. Og han delte sin eiendom mellom dem.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort alt han eide i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene for å passe griser.
1Og Jesus svarte og talte til dem igjen i lignelser og sa,
2Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Fortell de innbudne, Se, jeg har forberedt mitt måltid: oksene og fedekalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
8Så sa han til sine tjenere: Bryllupet er klart, men de innbudne var ikke verdige.
9Gå derfor ut på veiene og innby så mange dere finner til bryllupet.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fullt av gjester.
11Da kongen kom inn for å se på gjestene, så han en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han ble målløs.
13Deretter sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, ta ham bort og kast ham ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.
21Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.
22Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du ba om, og ennå er det plass.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og tving folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.
16Men Jesus sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange.
17Da måltidet var klart, sendte han sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.
3Så fortalte han dem denne lignelsen:
28Men hva synes dere? En mann hadde to sønner; han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
5Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
8Vil han ikke snarere si til ham: Gjør i stand noe til jeg kan spise, bind opp dine klær og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter skal du spise og drikke?
15Da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, kalte han til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent ved å handle med dem.
23Derfor kan himmelens rike sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
12Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.
5Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
32Deretter kalte herren ham tilbake og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du ba meg.
2Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
15Rebekka tok de beste klærne til Esau, sin eldste sønn, som hun hadde i huset, og satte dem på Jakob, sin yngste sønn.
19Etter en lang tid kom herren til disse tjenerne tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av vingårdens frukt.