Lukas 19:24
Så sa han til dem som sto der: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.
Så sa han til dem som sto der: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.
Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
Og han sa til dem som stod ved, «Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.»
Og han sa til de som sto der: "Ta fra ham minen og gi den til han som har de ti miner."
Og han sa til dem som sto ved, «Ta fra ham minen og gi den til ham som har ti miner.»
Til de som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
Og han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
Han sa til dem som sto der: 'Ta fra ham det pundet og gi det til den som har ti pund.'
Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
Så sa han til dem som sto ved: 'Ta minan fra ham og gi til den som har de ti miner.'
Then he said to those standing by, 'Take the mina away from him and give it to the one who has ten minas.'
Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
Og han sagde til dem, som stode hos: Tager det Pund fra ham og giver det til den, som haver de ti Pund; —
And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give it to him that hath ten pounds.
Og han sa til dem som sto der: 'Ta pounden fra ham, og gi det til den som har ti pund.'
And he said to those who stood by, Take the pound from him and give it to him who has ten pounds.
Han sa til dem som stod der: 'Ta minen fra ham og gi det til ham som har de ti miner.'
Til dem som sto der, sa han: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund.
Han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
Så sa han til dem som stod der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
And{G2532} he said{G2036} unto them that{G3588} stood by,{G3936} Take{G142} away from{G575} him{G846} the pound,{G3414} and{G2532} give{G1325} it unto him that{G3588} hath{G2192} the ten{G1176} pounds.{G3414}
And{G2532} he said{G2036}{(G5627)} unto them that stood by{G3936}{(G5761)}, Take{G142}{(G5657)} from{G575} him{G846} the pound{G3414}, and{G2532} give{G1325}{(G5628)} it to him that hath{G2192}{(G5723)} ten{G1176} pounds{G3414}.
And he sayde to them that stode by: take fro him that pounde and geve it him that hath ten poude.
And he sayde vnto them that stode by: Take ye pounde from him, and geue it vnto him that hath ten pounde.
And he sayd to them that stoode by, Take from him that piece, and giue it him that hath ten pieces.
And he sayde vnto them that stoode by: Take from hym that peece, and geue it to hym that hath ten peeces.
‹And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give› [it] ‹to him that hath ten pounds.›
He said to those who stood by, 'Take the mina away from him, and give it to him who has the ten minas.'
`And to those standing by he said, Take from him the pound, and give to him having the ten pounds --
And he said unto them that stood by, Take away from him the pound, and give it unto him that hath the ten pounds.
And he said unto them that stood by, Take away from him the pound, and give it unto him that hath the ten pounds.
And he said to the others who were near, Take the pound away from him, and give it to the man who has ten.
He said to those who stood by, 'Take the mina away from him, and give it to him who has the ten minas.'
And he said to his attendants,‘Take the mina from him, and give it to the one who has ten.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 De sa til ham: Herre, han har ti pund.
26 For jeg sier dere: Til den som har, skal det gis, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt fra ham.
14 Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.
15 Til én ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje én, etter hver enkelt sin evne. Så dro han av sted.
16 Den som hadde fått fem talenter, gikk straks ut og drev handel med dem og tjente fem til.
17 På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.
18 Men han som hadde fått én, gikk av sted, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Etter en lang tid kom herren til disse tjenerne tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom da fram og hadde med seg fem talenter til og sa: Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem til.
21 Herren hans sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.
22 Også han som hadde fått to talenter, kom fram og sa: Herre, du ga meg to talenter. Se, jeg har tjent to til.
23 Herren hans sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.
24 Til slutt kom han som hadde fått én talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har spredt.
25 Derfor ble jeg redd og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.
26 Herren hans svarte: Du onde og late tjener. Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredt.
27 Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom.
28 Ta derfor talenten fra ham, og gi den til ham som har ti talenter.
29 For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal selv det han har bli tatt.
30 Og kast denne unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tannskjæring.
12 Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
13 Han kalte til seg ti tjenere og gav dem ti pund og sa til dem: Forvalt dette til jeg kommer igjen.
14 Men innbyggerne hans hatet ham og sendte bud etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mannen til å herske over oss.
15 Da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, kalte han til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent ved å handle med dem.
16 Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
17 Han sa til ham: Vel gjort, du gode tjener. Fordi du var trofast med lite, skal du ha myndighet over ti byer.
18 Den andre kom og sa: Herre, ditt pund har tjent fem pund.
19 Han sa til ham også: Vær du også over fem byer.
20 En annen kom og sa: Herre, se her er ditt pund, som jeg har lagt bort i en klut.
21 For jeg fryktet deg, fordi du er en streng mann; du tar det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22 Han sa til ham: Etter din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne krevd dem tilbake med renter når jeg kom?
25 For den som har, skal få, og den som ikke har, fra ham skal til og med det han har bli tatt.»
14 Ta det som er ditt, og gå din vei. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
23 Derfor kan himmelens rike sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24 Da han begynte regnskapet, ble en mann brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
25 Men fordi han ikke kunne betale, befalte herren hans at han skulle selges med kone og barn og alt det han eide, for å betale gjelden.
12 Den som har, han skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal også det han har bli tatt.
1 Og han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble klaget til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2 Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
5 Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
28 Men da denne samme tjeneren gikk ut, fant han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på han, og sa: Betal meg hva du skylder.
47 Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
11 Hvis dere ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommer?
12 Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?
34 Hans herre ble da sint og overga ham til torturistene, inntil han hadde betalt alt han skyldte.
10 Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men de fikk også hver en denar.
7 Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
18 Vær derfor på vakt for hvordan dere hører. For den som har, til ham skal det bli gitt, og den som ikke har, fra ham skal selv det bli tatt bort som han ser ut til å ha.
35 Neste dag ga han to denarer til verten og sa: Ta vare på ham, og det du måtte bruke ekstra, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
41 Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.