Lukas 19:25
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
Og de sa til ham: «Herre, han har ti pund.»
(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
Og de sa til ham: «Herre, han har ti miner.»
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
(De sa til ham: 'Herre, han har ti pund.')
Og de svarte: 'Herre, han har ti pund.'
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: 'Herre, han har ti miner.'
(They said to him, 'Master, he already has ten minas!')
(De sa til ham: 'Herre, han har jo ti pund!')
— og de sagde til ham: Herre! han haver ti Pund; —
(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)
('Herre, han har ti pund,' sa de.)
And they said to him, Lord, he has ten pounds.
De sa til ham: 'Herre, han har ti miner!'
(De sa til ham: Herre, han har ti pund.)
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
And they sayd vnto him: Lorde he hath ten pounde.
And they sayde vnto him: Syr, he hath ten pounde already.
(And they sayd vnto him, Lord, hee hath ten pieces.)
And they sayde vnto hym: Lorde he hath ten peeces.
‹(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)›
"They said to him, 'Lord, he has ten minas!'
(and they said to him, Sir, he hath ten pounds) --
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.
And they say to him, Lord, he has ten pounds.
"They said to him, 'Lord, he has ten minas!'
But they said to him,‘Sir, he has ten minas already!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne krevd dem tilbake med renter når jeg kom?
24Så sa han til dem som sto der: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.
12Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere og gav dem ti pund og sa til dem: Forvalt dette til jeg kommer igjen.
14Men innbyggerne hans hatet ham og sendte bud etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mannen til å herske over oss.
15Da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, kalte han til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent ved å handle med dem.
16Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
17Han sa til ham: Vel gjort, du gode tjener. Fordi du var trofast med lite, skal du ha myndighet over ti byer.
18Den andre kom og sa: Herre, ditt pund har tjent fem pund.
19Han sa til ham også: Vær du også over fem byer.
20En annen kom og sa: Herre, se her er ditt pund, som jeg har lagt bort i en klut.
26For jeg sier dere: Til den som har, skal det gis, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt fra ham.
14Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.
15Til én ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje én, etter hver enkelt sin evne. Så dro han av sted.
16Den som hadde fått fem talenter, gikk straks ut og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.
18Men han som hadde fått én, gikk av sted, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter en lang tid kom herren til disse tjenerne tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom da fram og hadde med seg fem talenter til og sa: Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem til.
21Herren hans sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.
22Også han som hadde fått to talenter, kom fram og sa: Herre, du ga meg to talenter. Se, jeg har tjent to til.
23Herren hans sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.
24Til slutt kom han som hadde fått én talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har spredt.
25Derfor ble jeg redd og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.
26Herren hans svarte: Du onde og late tjener. Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredt.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom.
28Ta derfor talenten fra ham, og gi den til ham som har ti talenter.
29For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal selv det han har bli tatt.
24Da han begynte regnskapet, ble en mann brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke kunne betale, befalte herren hans at han skulle selges med kone og barn og alt det han eide, for å betale gjelden.
26Tjeneren kastet seg da ned for han og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
9Da de som var leid omkring ellevte time kom, fikk de hver en denar.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men de fikk også hver en denar.
11Da de hadde mottatt den, klaget de over husfar.
25For den som har, skal få, og den som ikke har, fra ham skal til og med det han har bli tatt.»
5Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat med olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg raskt ned og skriv femti.
7Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
41Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
13Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Var vi ikke enige om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå din vei. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
19Vis meg mynten som brukes til skatten. De ga ham en denar.
37Men han svarte: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
1Og han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble klaget til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
12Den som har, han skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal også det han har bli tatt.
35Neste dag ga han to denarer til verten og sa: Ta vare på ham, og det du måtte bruke ekstra, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
25Han sa til dem: Gi derfor keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
3Så fortalte han dem denne lignelsen:
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.