Lukas 20:19
De samme timen forsøkte overprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham, men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.
De samme timen forsøkte overprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham, men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.
I samme stund prøvde yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham, men de fryktet folket; for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem.
Overprestene og de skriftlærde ville gjerne legge hånd på ham i samme stund, men de var redde for folket; for de forsto at det var mot dem han hadde sagt denne lignelsen.
De skriftlærde og overprestene forsøkte i samme stund å legge hånd på ham, men de var redde for folket; for de forsto at han hadde talt denne lignelsen mot dem.
Og de øverste prestene og skriftlærde søkte i samme time å legge hånd på ham; men de fryktet folket, for de forstod at han hadde talt denne lignelsen mot dem.
Og overprestene og de skriftlærde søkte å legg hendene på ham i den samme timen; men de fryktet folket, for de visste at det var om dem han talte denne lignelsen.
Og overprestene og skriftlærde søkte i samme time å gripe ham; de fryktet folket, for de forsto at han talte denne lignelsen om dem.
Yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å legge hånd på ham i timen der, men de fryktet folket, for de forsto at han hadde sagt lignelsen mot dem.
Og yppersteprestene og de skriftlærde prøvde på den samme time å legge hånd på ham; og de fryktet for folket, for de forstod at han hadde talt denne lignelsen mot dem.
Øversteprestene og de skriftlærde ønsket å legge hånd på ham i den samme timen, men de fryktet folket, for de forsto at han hadde talt denne lignelsen mot dem.
Samtidig forsøkte yppersteprestene og de skriftlærde å gripe ham, men de fryktet folket, for de forsto at han hadde fortalt en liknelse imot dem.
I samme stund søkte yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham; men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem.
I samme stund søkte yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham; men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem.
Yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å gripe ham i den samme timen, for de forsto at han hadde talt denne lignelsen om dem. Men de fryktet folket.
The chief priests and the scribes sought to arrest him right then, but they feared the people because they knew he had spoken this parable against them.
Overprestene og de skriftlærde prøvde å legge hånd på ham med det samme, men de fryktet folket. For de visste at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.
Og de Ypperstepræster og Skriftkloge søgte at lægge Haand paa ham i den samme Time, men de frygtede for Folket; thi de forstode, at han havde sagt denne Lignelse mod dem.
And the chief priests and the scribes the same hour sought to lay hands on him; and they feared the people: for they perceived that he had spoken this parable against them.
Og i samme stund forsøkte øversteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham, men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.
And the chief priests and the scribes tried to lay hands on him at that very hour; and they feared the people: for they perceived that he had spoken this parable against them.
Overprestene og de skriftlærde ønsket å legge hånd på ham der og da, men de fryktet folket, for de forsto at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.
Yppersteprestene og de skriftlærde ville straks legge hånd på ham, men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde talt denne lignelsen mot dem.
De skriftlærde og overprestene søkte å gripe ham i samme stund, men de fryktet folket, for de forsto at han fortalte denne lignelsen mot dem.
Yppersteprestene og de skriftlærde forsøkte å gripe ham i samme stund, men de fryktet folket, for de visste at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.
And the hye Prestes and the Scribes the same howre went about to laye hondes on him but they feared the people. For they perceaved that he had spoken this similitude agaynst them.
And the hye prestes and scrybes wente aboute to laye handes vpon him the same houre, and they feared the people: for they perceaued, that he had spoke this symilitude agaynst them.
Then the hie Priests, and the Scribes the same houre went about to lay hands on him: (but they feared the people) for they perceiued that he had spoken this parable against them.
And the hye priestes & the scribes, the same houre went about to laye handes on hym: and they feared the people. For they perceaued that he had spoken this similitude agaynst them.
And the chief priests and the scribes the same hour sought to lay hands on him; and they feared the people: for they perceived that he had spoken this parable against them.
The chief priests and the scribes sought to lay hands on Him that very hour, but they feared the people--for they knew He had spoken this parable against them.
And the chief priests and the scribes sought to lay hands on him in that hour, and they feared the people, for they knew that against them he spake this simile.
And the scribes and the chief priests sought to lay hands on him in that very hour; and they feared the people: for they perceived that he spake this parable against them.
And the scribes and the chief priests sought to lay hands on him in that very hour; and they feared the people: for they perceived that he spake this parable against them.
And the chief priests and the scribes made attempts to get their hands on him in that very hour; and they were in fear of the people, for they saw that he had made up this story against them.
The chief priests and the scribes sought to lay hands on him that very hour, but they feared the people--for they knew he had spoken this parable against them.
Then the experts in the law and the chief priests wanted to arrest him that very hour, because they realized he had told this parable against them. But they were afraid of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20De holdt øye med ham og sendte spioner som latet som de var rettferdige, for å gripe ham i ord, slik at de kunne overgi ham til myndighetene og guvernørens makt.
12De ville gjerne gripe ham, men fryktet folket, for de skjønte at han hadde fortalt lignelsen mot dem. Så forlot de ham og gikk sin vei.
13De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.
45Da yppersteprestene og fariseerne hørte liknelsene hans, skjønte de at han talte om dem.
46Men de våget ikke å gripe ham, for de fryktet folkemengden, fordi de anså ham som en profet.
2Og overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å få ham drept på, for de fryktet folket.
18De skriftlærde og øversteprestene hørte dette, og de forsøkte å finne en måte å ødelegge ham på. For de fryktet ham, fordi hele folkemengden var forundret over hans lære.
1Det skjedde en av dagene mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, at overprestene og de skriftlærde, sammen med de eldste, kom bort til ham
2og talte til ham og sa: Fortell oss, med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?
47Han underviste daglig i tempelet. Men overprestene, de skriftlærde og folkets ledere søkte å ødelegge ham,
48og kunne ikke finne noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved hans ord og lyttet nøye.
14Men da vingårdsfolkene så ham, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så kan arven bli vår.
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og ødelegge disse vingårdsfolkene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
17Han så på dem og sa: Hva betyr det da som er skrevet: Steinen som bygningsmennene vraket, den er blitt hovedhjørnestein?
18Den som faller over denne steinen, skal bli knust, men den som den faller på, skal den smuldre til støv.
12Og de oppildnet folket, og de eldste, og de skriftlærde, og de kom over ham, grep ham og førte ham til rådet,
53Da han sa dette til dem, begynte de skriftlærde og fariseerne å gå sterkt imot ham og forsøkte å få ham til å snakke om mange ting,
54og la feller for ham for å fange opp noe fra hans munn som de kunne anklage ham for.
57Nå hadde både yppersteprestene og fariseerne gitt en befaling, at hvis noen visste hvor han var, skulle de rapportere det, så de kunne gripe ham.
20Disse ordene talte Jesus i skattkammeret mens han underviste i tempelet, og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsfolk og reiste bort til et fjernt land for en lang tid.
15Deretter gikk fariseerne og rådslaget om hvordan de kunne fange ham i ord.
66Så snart det ble dag, samlet folkets eldste, overprestene og de skriftlærde seg, og førte ham til deres råd og sa:
27De kom igjen til Jerusalem, og mens Jesus gikk omkring i tempelet, kom øversteprestene, de skriftlærde og de eldste til ham,
26Og de kunne ikke fange ham i noe utsagn foran folket, og de undret seg over hans svar og tiet.
1Etter to dager var det påskehøytiden, og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde lette etter en måte å gripe ham med list og drepe ham.
2Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstand blant folket.
32Fariseerne hørte at folket mumlet slike ting om ham; og fariseerne og øversteprestene sendte tjenestemenn for å gripe ham.
46Da kastet de seg over ham og tok ham.
52Så sa Jesus til overprestene og templenes ledere og de eldste som hadde kommet til ham: Er dere kommet ut som mot en røver med sverd og stokker?
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi få arven hans.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
45I alles påhør sa han til disiplene sine:
3Da samlet overprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i palasset til ypperstepresten, som het Kaifas,
4og rådslo om hvordan de kunne få tatt Jesus ved list og drepe ham.
5Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.
7De skriftlærde og fariseerne fulgte nøye med om han ville helbrede på sabbaten, for å finne noe å anklage ham for.
15Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: Hosianna, Davids sønn!, ble de forarget
55På den tiden sa Jesus til hordene: Er dere kommet ut mot meg som mot en røver med sverd og klubber for å gripe meg? Daglig satt jeg i tempelet og underviste, og dere tok meg ikke.
10Overprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham hardt.
30De prøvde da å gripe ham, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet.
23Da han kom inn i tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han underviste og spurte: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?
1Tidlig om morgenen holdt øversteprestene rådslagning med de eldste og de skriftlærde og hele rådet. De bandt Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.
44Noen av dem ønsket å gripe ham, men ingen la hånd på ham.
24Da ypperstepresten og tempelhøvdingen og overprestene hørte dette, ble de usikre på hva dette skulle bety.
40Og etter dette våget de ikke å spørre ham mer.
20Men yppersteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus ødelagt.
14Da gikk fariseerne ut og la råd om hvordan de kunne ødelegge ham.
57De som hadde grepet Jesus, førte ham til Kaifas, ypperstepresten, der de skriftlærde og de eldste var samlet.