Lukas 24:37

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

De ble forskrekket og fylt med frykt, og trodde de så en ånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 4:14-16 : 14 kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste. 15 Da passerte en ånd foran ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg. 16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stillhet, og jeg hørte en stemme si,
  • Matt 14:26-27 : 26 Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt. 27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
  • Mark 6:49-50 : 49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut. 50 For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.
  • Luk 16:30 : 30 Han sa: Nei, far Abraham, men hvis en fra de døde går til dem, vil de omvende seg.
  • Apg 12:15 : 15 De sa til henne: «Du er gal.» Men hun insisterte på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
  • 1 Sam 28:13 : 13 Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Luk 24:35-36
    2 vers
    83%

    35De fortalte om hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde gjenkjent ham ved brødbrytelsen.

    36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

  • Matt 14:25-27
    3 vers
    83%

    25Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på vannet.

    26Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.

  • Luk 24:38-41
    4 vers
    82%

    38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger slike tanker opp i hjertene deres?

    39Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.

    40Og når han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

    41Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

  • Mark 6:48-51
    4 vers
    82%

    48Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.

    50For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.

  • Luk 24:2-5
    4 vers
    79%

    2De fant at steinen var rullet bort fra graven.

    3Da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.

    4Mens de undret seg over dette, se, to menn i skinnende klær sto ved dem.

    5De var redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde?

  • Mark 16:8
    77%

    8Så gikk de hurtig ut og flyktet fra graven, for de var fylt av angst og forundring. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.

  • Mark 16:4-6
    3 vers
    77%

    4Men da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort, for den var meget stor.

    5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, ikledd en lang, hvit drakt, og de ble skremt.

    6Men han sa til dem: Ikke vær redde. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er stått opp, han er ikke her. Se, her er stedet hvor de la ham.

  • Matt 17:6-7
    2 vers
    76%

    6Og da disiplene hørte det, falt de på ansiktet og ble svært redde.

    7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.

  • Luk 24:11-12
    2 vers
    76%

    11Men ordene deres virket for dem som tomme ord, og de trodde dem ikke.

    12Da reiste Peter seg og løp til graven, og når han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene, og han dro bort, undret i seg selv over det som hadde skjedd.

  • Luk 24:31
    76%

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen, men han forsvant fra deres syn.

  • Mark 4:40-41
    2 vers
    75%

    40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»

  • Matt 28:4
    75%

    4Og av frykt for ham skalv vokterne, og de ble som døde.

  • Luk 24:22-25
    4 vers
    75%

    22Visse kvinner blant oss skremte oss også, for de var tidlig ved graven,

    23og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de hadde sett en englevisjon, som sa at han lever.

    24Visse av dem som var med oss, dro til graven, og de fant det som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

    25Da sa han til dem: Hvor uforstandige dere er, og hvordan dere er trege til å tro alt det profetene har talt!

  • Joh 6:19-20
    2 vers
    75%

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

  • Mark 16:11-12
    2 vers
    75%

    11Men da de hørte at han levde og hadde vist seg for henne, trodde de ikke.

    12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

  • Joh 20:19-20
    2 vers
    74%

    19Samme kveld, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

    20Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da ble disiplene glade, fordi de så Herren.

  • Luk 24:16-17
    2 vers
    74%

    16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kunne gjenkjenne ham.

    17Han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og hvorfor er dere triste?

  • Sal 48:5
    74%

    5De så det, og ble forundret; de ble urolige og skyndte seg bort.

  • Joh 20:26
    73%

    26Åtte dager senere var disiplene hans igjen samlet innendørs, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto blant dem og sa: Fred være med dere!

  • Matt 28:8-10
    3 vers
    73%

    8Og de dro raskt bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle hans disipler.

    9Og mens de gikk for å fortelle hans disipler, se, møtte Jesus dem og sa: Vær hilset. Da kom de, grep om hans føtter og tilba ham.

    10Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde; gå og forkynn mine brødre at de skal dra til Galilea, der skal de se meg.

  • Matt 28:17
    73%

    17Og da de så ham, tilba de ham; men noen tvilte.

  • Luk 24:8
    72%

    8Da mintes de hans ord,

  • Luk 5:26
    72%

    26Alle ble forundret, priste Gud og ble fylt med frykt, og sa: Vi har sett underlige ting i dag.

  • Luk 24:33
    72%

    33De reiste seg øyeblikkelig og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.