Markus 13:34
For Menneskesønnen er som en mann som drar på reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet, hver og en hans oppgave, og befalte dørvakten å våke.
For Menneskesønnen er som en mann som drar på reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet, hver og en hans oppgave, og befalte dørvakten å våke.
For med Menneskesønnen er det som når en mann legger ut på en lang reise: Han forlater huset, gir tjenerne sine myndighet og hver sin oppgave, og pålegger dørvakten å våke.
Det er som når en mann er på reise: Han forlater huset, gir tjenerne myndighet og hver sin oppgave, og han pålegger portvakten å våke.
Det er som når en mann reiser bort: Han forlater huset, overlater myndighet til sine tjenere, gir hver sin oppgave og pålegger dørvokteren å holde vakt.
For Menneskesønnen er som en mann som drog på en lang reise, som forlot sitt hus og ga myndighet til sine tjenere, og hver og en sitt arbeid, og befalte portvakten å være på vakt.
Se derfor til, vær våkne og be; for dere vet ikke når tiden er.
For Menneskesønnen er som en mann som drar på en lang reise, som forlot sitt hus, og ga myndighet til sine tjenere, og til hver mann sitt arbeid, og påla portvokteren å være våken.
Det er som en mann på reise, som forlot huset sitt og ga hver av tjenerne ansvar, hver sin oppgave, og portvakten fikk beskjed om å våke.
For Menneskesønnen er som en mann som drar utenlands, forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, og til hver mann hans arbeid, og befaler dørvakten å våke.
Det er som en mann som drar til et fremmed land: Han forlater huset sitt og gir sine tjenere ansvaret, hver og en sitt arbeid, og portvakten befaler han å være våken.
«For Menneskesønnen er som en mann som drar ut på en lang reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet til hver sin oppgave, og befalte portvakten å holde vakt.»
Det er som når en mann reiser bort: Han forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, hver med sine oppgaver, og gir dørvokteren befaling om å våke.
Det er som når en mann reiser bort: Han forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, hver med sine oppgaver, og gir dørvokteren befaling om å våke.
Det er som når en mann reiser utenlands: Han forlater huset sitt og gir tjenerne fullmakt, hver sin oppgave, og befaler dørvokteren å våke.
It is like a man going on a journey, who leaves his house and puts his servants in charge, each with their task, and tells the doorkeeper to stay alert.
Det er som en mann som reiser bort: Når han forlater huset, gir han hver av tjenerne sine oppgaver og befaler dørvokteren å våke.
Ligesom et Menneske, som drog udenlands, forlod sit Huus og gav sine Tjenere Magten, og hver sin Gjerning, og bød Dørvogteren, at han skulde vaage.
For the Son of man is as a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the porter to watch.
Det er som en mann som reiste bort: Han forlot sitt hus og ga tjenerne ansvar, hver sin oppgave, og portvokteren påla han å våke.
For the Son of Man is like a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the doorkeeper to watch.
Det er som en mann som reiser til et annet land, han forlater huset sitt og gir ansvaret til tjenerne sine, hver med sin oppgave, og befaler dørvokteren å holde vakt.
Det er som når en mann reiser til utlandet, etterlater huset sitt og gir sine tjenere ansvar, hver med sitt arbeid, og befaler dørvakten å være våken.
Det er som når en mann reiser bort og forlater huset sitt, gir sine tjenere myndighet, hver sin oppgave, og befaler dørvakten å våke.
Det er som når en mann skal reise og forlater huset sitt. Han overlater ansvaret til tjenerne sine, hver sin oppgave, og dørvokteren får i oppdrag å våke.
As a man which is gone in to a straunge countrey and hath lefte hys housse and geven auctorite to his servautes and to every man hys worke and commaunded the porter to watche.
Like as a man that wente in to a straunge countre, and left his house, and gaue his seruauntes auctorite, vnto euery one his worke, and commaunded ye porter, that he shulde watch.
For the Sonne of man is as a man going into a strange countrey, & leaueth his house, & giueth authoritie to his seruaunts, and to euery man his woorke, and commandeth the porter to watch.
As a man which is gone into a straunge countrey, and hath left his house, and geuen auctoritie to his seruauntes, and to euery man his worke, and commaunded the porter to watche:
[For the Son of man is] ‹as a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the porter to watch.›
"It is like a man, traveling to another country, having left his house, and given authority to his servants, and to each one his work, and also commanded the doorkeeper to keep watch.
as a man who is gone abroad, having left his house, and given to his servants the authority, and to each one his work, did command also the porter that he may watch;
`It is' as `when' a man, sojourning in another country, having left his house, and given authority to his servants, to each one his work, commanded also the porter to watch.
[ It is] as [when] a man, sojourning in another country, having left his house, and given authority to his servants, to each one his work, commanded also the porter to watch.
It is as when a man who is in another country for a time, having gone away from his house, and given authority to his servants and to everyone his work, gives the porter an order to keep watch.
"It is like a man, traveling to another country, having left his house, and given authority to his servants, and to each one his work, and also commanded the doorkeeper to keep watch.
It is like a man going on a journey. He left his house and put his slaves in charge, assigning to each his work, and commanded the doorkeeper to stay alert.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Våk derfor, for dere vet ikke når husets herre kommer, enten om kvelden eller ved midnatt eller ved hanegalet eller om morgenen.
36For at han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
37Og det jeg sier til dere, sier jeg til alle: «Våk!»
32Men om den dagen eller timen vet ingen, ikke engang englene i himmelen, heller ikke Sønnen, bare Faderen.
33Våk derfor, og vær årvåkne, for dere vet ikke når tiden er.
13Våk derfor, for dere kjenner verken dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.
14Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.
42Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer.
43Men dette skal dere vite: Hvis husbonden hadde visst når tyven kom, ville han ha våket og ikke latt tyven bryte seg inn i huset hans.
44Vær derfor også dere beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.
45Hvem er da den tro og kloke tjeneren, som hans herre har satt over sitt hus for å gi dem mat i rett tid?
46Salig er tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
48Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre kommer sent,
35La hoftene deres være ombundet og lampene brenne.
36Vær som mennesker som venter på sin herre når han skal komme igjen fra bryllupet, så de kan åpne for ham straks han kommer og banker.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer; sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg selv, få dem til å sette seg til bords, komme inn og tjene dem.
38Om han kommer i den andre nattevakten eller i den tredje og finner dem slik, salige er de tjenerne.
39Forstå dette: Hadde husherren visst på hvilken time tyven kom, ville han ha våket og ikke latt sitt hus bli brutt opp.
40Vær derfor også beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter.
42Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalteren som hans herre vil sette over husholdningen sin for å gi dem deres del av maten til rett tid?
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
44Sannelig sier jeg dere: Herren skal sette ham over alt det han eier.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
46så skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet om, og hugge ham i to og gi ham samme lodd som de vantro.
50da skal tjenerens herre komme på en dag han ikke venter ham, og i en time han ikke vet om,
12Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere og gav dem ti pund og sa til dem: Forvalt dette til jeg kommer igjen.
25Når husets herre har stått opp og lukket døren, og dere begynner å stå utenfor og banke på døren, og sier: Herre, herre, åpne opp for oss, så skal han svare og si til dere: Jeg kjenner dere ikke, hvor dere er fra.
33Hør en annen lignelse: En mann plantet en vingård, satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn, og leide den ut til noen vinbønder. Så dro han ut på reise.
34Da tiden kom for vinhøsten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å ta imot sin del av avlingen.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsfolk og reiste bort til et fjernt land for en lang tid.
1Himmelriket er lignende en husfar som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
30Slik skal det være på den dagen Menneskesønnen blir åpenbart.
31På den dagen, han som er på hustaket og hans eiendeler er i huset, skal ikke komme ned for å hente dem; og den som er ute på marken, skal heller ikke vende tilbake.
1Han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde et sted for vinpressen, bygde et vakttårn og leide den ut til noen vinbøndene før han dro til et annet land.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av vingårdens frukt.
37Han svarte: Den som sår den gode sæden, er Menneskesønnen.
36Våk og be alltid, så dere kan bli funnet verdige til å unnslippe alt dette som skal komme, og å stå framfor Menneskesønnen.
29På samme måte, når dere ser dette skje, skal dere vite at det er nær, like ved døren.
27For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerninger.
19Etter en lang tid kom herren til disse tjenerne tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
24For som lynet som blinker fra den ene enden av himmelen skinner til den andre, slik skal Menneskesønnen være på sin dag.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
27Tjenerne til husbonden kom og sa til ham: Herre, har du ikke sådd godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
24En annen lignelse la han frem for dem og sa: Himmelriket er å ligne med en mann som sådde god såkorn i åkeren sin.
25Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
15Den som er på hustaket, skal ikke gå ned i huset eller gå inn for å hente noe ut av huset sitt.
16Den som er i marken, skal ikke vende tilbake for å ta opp kappen sin.
2Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.