Markus 5:39

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 20:10 : 10 Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke bekymret; for hans liv er i ham."
  • 1 Kor 11:30 : 30 Derfor er mange svake og syke blant dere, og mange sover.
  • 1 Tess 4:13-14 : 13 Men, brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om dem som sover inn, slik at dere ikke sørger som de andre som ikke har noe håp. 14 For dersom vi tror at Jesus døde og sto opp igjen, vil Gud på samme måte bringe med seg dem som har sovnet inn i Jesus.
  • 1 Tess 5:10 : 10 Han som døde for oss, så vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
  • Dan 12:2 : 2 Og mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, og noen til skam og evig forakt.
  • Joh 11:11-13 : 11 Dette sa han, og etter dette sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp fra søvnen. 12 Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk. 13 Men Jesus talte om hans død, men de trodde at han hadde snakket om å ta seg en hvil i søvnen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    49Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.

    50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.

    51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.

    52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.

    53De lo av ham, fordi de visste at hun var død.

    54Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!

    55Da returnerte hennes ånd, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.

    56Hennes foreldre ble svært forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.

  • 38Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han tumulten og menneskene som gråt og klaget høyt.

  • 87%

    23Da Jesus kom inn i forstanderens hus og så fløytespillerne og folket som sto der med høylytte klager,

    24sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.

    25Men da folket ble sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.

  • 84%

    40De lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor med seg, og de som var med ham, og dro inn der barnet lå.

    41Han tok barnet i hånden og sa til henne: Talitha kumi, som betyr: Lille jente, jeg sier deg, stå opp.

    42Straks reiste jenta seg opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble slått av stor forundring.

  • 81%

    34Da sa han til henne: Datter, din tro har helbredet deg. Gå i fred og vær fri fra din plage.

    35Mens han talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryder du Mesteren lenger?

    36Så snart Jesus hørte dette, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.

  • 18Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.

  • 78%

    13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: Gråt ikke.

    14Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar ham, sto stille. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!

    15Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til hans mor.

  • 77%

    23og bad innstendig: Min lille datter er nær døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet og få leve.

    24Jesus gikk med ham, og folkemengden fulgte etter og trengte seg inn på ham.

  • 75%

    11Dette sa han, og etter dette sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp fra søvnen.

    12Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.

    13Men Jesus talte om hans død, men de trodde at han hadde snakket om å ta seg en hvil i søvnen.

    14Deretter sa Jesus til dem rett ut: Lasarus er død.

  • 75%

    31Da jødene, som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.

    32Da Maria kom dit hvor Jesus var og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.

    33Da Jesus så henne gråte, og jødene gråte som kom med henne, sukket han dypt i sin ånd og var opprørt,

    34og sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.

    35Jesus gråt.

  • 73%

    43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!

    44Og han som var død, kom ut, bundet med liksvøp på hender og føtter, og hans ansikt var dekket med en duk. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.

  • 42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens han var på vei, presset mengden seg rundt ham.

  • 72%

    31Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.

    32Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.

  • 72%

    26Den skrek og rev ham voldsomt og kom ut; gutten ble som død, slik at mange sa: Han er død.

    27Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.

  • 49Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.

  • 7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.

  • 24De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

  • 13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

  • 45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

  • 15Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har båret ham bort, fortell meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.

  • 39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.

  • 39Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sa til ham: Herre, han lukter allerede, for han har vært død i fire dager.

  • 5De var redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde?

  • 12Og hans disipler kom og tok opp kroppen hans og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.