Matteus 21:3
Og dersom noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og straks vil de sende dem.
Og dersom noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og straks vil de sende dem.
Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks la dem gå.
Og hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem, så vil han straks sende dem.
Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks sende dem.
Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har behov for dem, og straks vil han sende dem.
Og dersom noen spør dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og han vil sende dem tilbake straks.
Og om noen spør dere hva dere gjør, skal dere si: Herren trenger dem; og straks vil han sende dem.
Om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og han vil straks sende dem.
Og dersom noen sier noe til dere, da skal dere svare: Herren har bruk for dem; og straks skal han sende dem.
Om noen spør dere om hvorfor dere gjør dette, skal dere svare: Herren trenger dem. Og han vil straks sende dem tilbake.
«Og om noen skulle spørre dere om dem, skal dere si: 'Herren har behov for dem'; og han vil straks sende dem.»
Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: 'Herren trenger dem;' da skal han straks sende dem med dere.»
Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: 'Herren trenger dem;' da skal han straks sende dem med dere.»
Hvis noen spør dere om noe, skal dere si: ‘Herren har bruk for dem,’ og straks vil han sende dem.»
If anyone says anything to you, say, ‘The Lord needs them,’ and he will send them immediately.
Og hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem. Og straks vil han sende dem.
Og dersom Nogen taler eder Noget til, da siger, at Herren haver dem behov, saa skal han strax fremsende dem.
And if any man say ought unto you, ye shall say, The Lord hath need of them; and straightway he will send them.
Og hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og straks vil de sende dem avsted.
And if anyone says anything to you, you shall say, The Lord needs them; and immediately he will send them.
Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: 'Herren trenger dem,' og med en gang vil han sende dem.»
Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og han vil straks sende dem.'
Og hvis noen sier noe til dere, skal dere si: Herren har bruk for dem, og straks vil han sende dem.
Og hvis noen sier noe til dere, skal dere si: Herren har bruk for dem, og straks vil han sende dem.
And if eny man saye ought vnto you saye ye yt the LORde hath neade of them: and streyght waye he will let them go.
And yf eny man saye ought vnto you, saye ye: the LORDE hath nede of the, And straight waye he wil let them go.
And if any man say ought vnto you, say ye, that the Lorde hath neede of them, and straightway he will let them goe.
And yf any man saye ought vnto you, saye ye, the Lorde hath nede of them: and strayghtway he wyll let them go.
‹And if any› [man] ‹say ought unto you, ye shall say, The Lord hath need of them; and straightway he will send them.›
If anyone says anything to you, you shall say, 'The Lord needs them,' and immediately he will send them."
and if any one may say anything to you, ye shall say, that the lord hath need of them, and immediately he will send them.'
And if any one say aught unto you, ye shall say, The Lord hath need of them; and straightway he will send them.
And if any one say aught unto you, ye shall say, The Lord hath need of them; and straightway he will send them.
And if anyone says anything to you, you will say, The Lord has need of them; and straight away he will send them.
If anyone says anything to you, you shall say, 'The Lord needs them,' and immediately he will send them."
If anyone says anything to you, you are to say,‘The Lord needs them,’ and he will send them at once.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da de nærmet seg Jerusalem, ved Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine,
2og sa til dem: Gå til landsbyen rett fremfor dere, og så snart dere kommer inn i den, vil dere finne et eselføll bundet, som ingen noen gang har sittet på; løs det og før det hit.
3Og hvis noen spør dere: Hvorfor gjør dere dette? skal dere si: Herren har bruk for det, og han vil straks sende det tilbake.
4De gikk av sted og fant eselføllet bundet ved en dør utenfor, der to veier møttes, og de løsnet det.
5Noen som sto der, spurte dem: Hva er det dere gjør, hvorfor løsner dere eselføllet?
6De svarte slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.
7Så tok de eselføllet til Jesus, la kappene sine på det, og han satte seg på det.
8Mange bredte sine kapper utover veien, mens andre hogde greiner fra trærne og strødde dem på veien.
9De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn.
29Da han nærmet seg Betfage og Betania, ved det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene sine.
30Han sa: Gå inn i landsbyen rett foran dere, der vil dere finne en fole bundet som enda ingen har sittet på. Løs den og ta den med hit.
31Hvis noen spør dere hvorfor dere løser den, så skal dere si: Herren har bruk for den.
32De som var sendt av sted, gikk og fant alt slik han hadde sagt dem.
33Mens de løste følen, sa eierne til dem: Hvorfor løser dere følen?
34De sa: Herren har bruk for den.
35De førte den til Jesus, kastet kappene sine på følen, og lot Jesus sette seg på den.
36Mens han dro avsted, bredte de kappene sine ut på veien.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted.
2Han sa til dem: Gå til landsbyen rett fremfor dere, der vil dere straks finne et esel bundet og en fole med henne. Løs dem og før dem til meg.
4Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten:
5Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og sittende på et esel, på en fole, en eselfolesunge.
6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem.
7De hentet eselet og folen, la klærne sine på dem, og han satte seg på dem.
8En veldig folkemengde bredte kappene sine på veien, andre kuttet grener fra trærne og strødde dem på veien.
9Og folkemengdene som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
35Han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung, uten skreppe og uten sandaler, manglet dere noe da? De svarte: Nei, ingenting.
36Da sa han til dem: Men nå, den som har en pung, la ham ta den, og likeså en skreppe. Og den som ikke har et sverd, la ham selge kappen sin og kjøpe et.
13tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet er Israels konge, han som kommer i Herrens navn.
14Jesus fant da et ungt esel og satte seg på det, slik det står skrevet:
15Frykt ikke, datter av Sion, se, din konge kommer, ridende på et esels føll.
15Han laget en svøpe av tau og drev dem alle ut av tempelet, også sauene og oksene; og han tømte pengevekslernes mynter og veltet bordene.
16Han sa til dem som solgte duer: Ta disse vekk herfra; gjør ikke min Fars hus til en handelsplass.
11Og si til husets herre: Mesteren sier til deg, hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?
9De sa til ham: Hvor vil du at vi skal forberede det?
45Han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der.
36Han sa til dem: 'Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?'
5Og han sa til dem: Hvem av dere vil ikke straks dra opp en esel eller en okse som har falt i en grøft på sabbaten?
23Da han kom inn i tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han underviste og spurte: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt tilbake.
14Og hvor han går inn, skal dere si til husets herre: Mesteren sier, Hvor er rommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?
21De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
27Han sa til sine sønner: Sall meg eselet. Og de sallet det.
30Gi til hver den som ber deg, og om noen tar det som er ditt, krev det ikke tilbake.
28Men hva synes dere? En mann hadde to sønner; han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
16Han tillot heller ikke at noen bar noe gjennom tempelet.
19Og de skal overgi ham til hedningene for å bli spottet, pisket og korsfestet, og på den tredje dagen skal han oppstå igjen.
32Jesus stanset, kalte dem til seg og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
12Jesus gikk inn i tempelet og drev ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker.
13Og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.
18Han sa: Gå inn i byen til en mann, og si til ham: Mesteren sier, Min tid er nær; jeg vil holde påskemåltidet i ditt hus med mine disipler.