Matteus 21:38
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi få arven hans.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi få arven hans.
Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da bøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arving; kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da agrarene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arven; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
Men da jordbrukerne så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen! La oss drepe ham og ta arven hans.»
Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'
Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'
Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: ‘Han er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven!’
But when the tenant farmers saw the son, they said to one another, 'This is the heir. Come, let us kill him and take his inheritance!'
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men der Viingaardsmændene saae Sønnen, sagde de til hverandre: Denne er Arvingen, kommer, lader os slaae ham ihjel og tilvende os hans Arv.
But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.
Men da arbeiderne så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
But when the vine dressers saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him and seize his inheritance.
Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham og ta arven hans.'
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
Men vinbøndene sa til hverandre da de så sønnen: Dette er arvingen. La oss drepe ham, så får vi arven.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!
But the husbandmen, when they saw the son, said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and take his inheritance.
But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.
But when the husbandmen sawe the sonne they sayde amoge the selves: This is the heyre: come let vs kyll him and let vs take his inheritaunce to oure selves.
But whe the hussbandme sawe the sonne, they sayde amonge the selues: This is the Heyre, come, let us kyl hym, and take his inheritauce vnto oure selues.
But when the husbandmen saw the sonne, they saide among themselues, This is the heire: come, let vs kil him, & let vs take his inheritance.
But when the husband men sawe the sonne, they sayde among them selues: this is the heire, come, let vs kyll hym, and let vs enioy his inheritaunce.
‹But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.›
But the farmers, when they saw the son, said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and seize his inheritance.'
and the husbandmen having seen the son, said among themselves, This is the heir, come, we may kill him, and may possess his inheritance;
But the husbandmen, when they saw the son, said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and take his inheritance.
But the husbandmen, when they saw the son, said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and take his inheritance.
But when the workmen saw the son, they said among themselves, This is he who will one day be the owner of the property; come, let us put him to death and take his heritage.
But the farmers, when they saw the son, said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and seize his inheritance.'
But when the tenants saw the son, they said to themselves,‘This is the heir. Come, let’s kill him and get his inheritance!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsfolk og reiste bort til et fjernt land for en lang tid.
10Når tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsfolkene for at de skulle gi ham noe av vingårdens frukt; men vingårdsfolkene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Han sendte igjen en annen tjener; men de slo også ham, behandlet ham skammelig, og sendte ham tomhendt bort.
12Så sendte han en tredje; denne såret de også og kastet han ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil ha respekt for ham når de ser ham.
14Men da vingårdsfolkene så ham, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så kan arven bli vår.
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og ødelegge disse vingårdsfolkene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
17Han så på dem og sa: Hva betyr det da som er skrevet: Steinen som bygningsmennene vraket, den er blitt hovedhjørnestein?
1Han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde et sted for vinpressen, bygde et vakttårn og leide den ut til noen vinbøndene før han dro til et annet land.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av vingårdens frukt.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt tilbake.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem, men de kastet steiner på ham, såret ham i hodet og sendte ham av sted skamfullt behandlet.
5Han sendte enda en, og ham drepte de. Han sendte også mange andre; noen slo de, og noen drepte de.
6Til slutt hadde han en sønn igjen, som han hadde kjær. Ham sendte han sist til dem og sa: 'De vil ha respekt for min sønn.'
7Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
8Så grep de ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva skal da eieren av vingården gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene og gi vingården til andre.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med vinbøndene?
41De svarte: Han skal slå disse onde mennene grundig i hjel og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham avlingen i rett tid.
42Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter.
33Hør en annen lignelse: En mann plantet en vingård, satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn, og leide den ut til noen vinbønder. Så dro han ut på reise.
34Da tiden kom for vinhøsten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å ta imot sin del av avlingen.
35Men vinbøndene grep tjenerne hans, slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
36Så sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.
28Men hva synes dere? En mann hadde to sønner; han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sine forretninger.
6De andre tok tak i tjenerne, mishandlet dem og drepte dem.
7Men da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine hærer, utryddet disse morderne og brente byen deres.
27Tjenerne til husbonden kom og sa til ham: Herre, har du ikke sådd godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
28Han svarte dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og luke det opp?
27Men de fiendene mine som ikke ville ha meg til å herske over seg, før dem hit og drep dem foran meg.
1Himmelriket er lignende en husfar som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
2Da han hadde avtalt med arbeiderne om en dagslønn på en denar, sendte han dem inn i vingården sin.
30Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har ødslet bort dine eiendeler med skjøger, slakter du den gjødde kalven for ham.
7De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere inn i vingården, og det som er rettferdig, skal dere få.
8Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
6Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i sin vingård, og han kom og så etter frukt på det, men fant ingen.
11Da de hadde mottatt den, klaget de over husfar.
19De samme timen forsøkte overprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham, men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.
4og han sa til dem: Gå også dere inn i vingården, og jeg vil gi dere det som er rettferdig. Og de gikk av sted.
21Og en bror skal forråde en bror til døden, og en far sitt barn; og barn skal reise seg mot sine foreldre og få dem henrettet.
13Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
37Han svarte: Den som sår den gode sæden, er Menneskesønnen.
14Han vil ta deres beste marker, vingårder og olivenlunder, og gi dem til sine tjenere.
3Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.