Nehemja 5:2
Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange, derfor må vi skaffe korn for dem, så vi kan spise og leve.
Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange, derfor må vi skaffe korn for dem, så vi kan spise og leve.
Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre, er mange. Derfor må vi skaffe korn til dem, så vi kan spise og leve.
Noen sa: «Vi, sønnene og døtrene våre, er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.»
Noen sa: «Vi er mange, både sønnene og døtrene våre. La oss skaffe korn, så vi kan spise og leve.»
Noen sa: 'Vi er mange med våre sønner og døtre, og vi trenger korn for å overleve.'
Noen sa: "Vi, våre sønner og våre døtre er mange. Vi må skaffe korn for å spise og leve."
For det var noen som sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange; derfor trenger vi korn, så vi kan spise og overleve.
Noen sa: Vi er mange med våre sønner og døtre; derfor må vi skaffe korn for å kunne spise og leve.
Noen sa: Vårt antall av sønner og døtre er stort, og vi trenger å få korn for å spise og overleve.
For det var noen som sa: 'Vi, våre sønner og døtre, er mange; derfor samler vi inn korn til dem, slik at vi kan spise og leve.'
Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange, derfor må vi skaffe korn for dem, så vi kan spise og leve.
Det var noen som sa: «Vi er mange, våre sønner og døtre. La oss få korn, så vi kan spise og leve.»
Some were saying, 'We, along with our sons and daughters, are numerous. Let us get grain that we may eat and stay alive.'
Noen sa: 'Vi er mange med våre sønner og døtre. Vi trenger korn for å spise og overleve.'
Thi der vare (Nogle), som sagde: Vi med vore Sønner og vore Døttre ere mange; derfor have vi optaget Korn, at vi maae æde og leve.
For there were that said, We, our sons, and our daughters, are many: therefore we take up corn for them, that we may eat, and live.
Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre, er mange; derfor må vi ta korn for dem, så vi kan spise og leve.
For there were those who said, We, our sons, and our daughters are many: therefore we need to take grain for them, that we may eat and live.
Det var noen som sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.
det var noen som sa, 'Vi og våre sønner og døtre er mange; vi trenger korn for å spise og leve.'
For noen sa: Vi, våre sønner og døtre, er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.
For der var noen som sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange; la oss få korn så vi kan ha mat til våre behov.
For there were that said, We, our sons and our daughters, are many: let us get grain, that we may eat and live.
And there were some yt sayde: oure sonnes and doughters are to many, let vs take corne for the, & eate, that we maye lyue.
For there were that said, We, our sonnes & our daughters are many, therefore we take vp corne, that we may eate and liue.
For there were some that saide, Our sonnes and daughters and we are very many: therefore wyll we take corne for them, that we may eate and liue.
For there were that said, We, our sons, and our daughters, [are] many: therefore we take up corn [for them], that we may eat, and live.
For there were that said, We, our sons and our daughters, are many: let us get grain, that we may eat and live.
yea, there are who are saying, `Our sons, and our daughters, we -- are many, and we receive corn, and eat, and live.'
For there were that said, We, our sons and our daughters, are many: let us get grain, that we may eat and live.
For there were that said, We, our sons and our daughters, are many: let us get grain, that we may eat and live.
For there were some who said, We, our sons and our daughters, are a great number: let us get grain, so that we may have food for our needs.
For there were that said, "We, our sons and our daughters, are many. Let us get grain, that we may eat and live."
There were those who said,“With our sons and daughters, we are many. We must obtain grain in order to eat and stay alive.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Andre sa: Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden.
4Andre igjen sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt, med våre marker og vingårder som sikkerhet.
5Og nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn er som deres barn, men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver. Noen av våre døtre er allerede gjort til slaver, og vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre marker og vingårder tilhører andre.
6Og jeg ble veldig sint da jeg hørte deres klagerop og disse ordene.
7Da rådførte jeg meg med meg selv og bebreidet de fornemme og lederne, og sa til dem: Dere krever renter hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
10Også jeg, mine brødre og mine tjenere kan kreve penger og korn av dem, men la oss avstå fra denne renten.
11Jeg ber dere, gi dem tilbake i dag deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, samt den hundrede del av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd.
12Da sa de: Vi vil gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og lot dem avlegge en ed på at de ville gjøre etter dette løftet.
1Det var et stort klagerop fra folket, både menn og kvinner, mot deres brødre, jødene.
13Men folket er mange, det er mye regn nå, og vi står ikke i stand til å bli utenfor. Dette er heller ikke et arbeid for en eller to dager, for vi er mange som har syndet i denne saken.
13Så våre lagerhus kan være fulle, og gi alle slags forråd; så våre sauer kan få tusener og titusener på våre marker;
2Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
30Vi lovet å ikke gi våre døtre til folket i landet, og heller ikke ta deres døtre for våre sønner.
31Om folket i landet skulle komme med varer eller korn for å selge på sabbaten, ville vi ikke kjøpe av dem på sabbaten eller på en hellig dag. Vi lovet også å ettergi alle slags krav det sjuende året.
9Vi skaffer oss brød med risiko for livet på grunn av sverdet i villmarken.
3Vi er blitt foreldreløse og farløse, våre mødre er som enker.
4Vi må betale for vannet vi drikker; vårt ved må vi kjøpe.
6Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
5De som var mette, leide seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å være det. Selv den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange barn er blitt svak.
13Og at dere skal redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.
12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn blant dem som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.
22Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
6For at vi kan kjøpe de fattige for sølv, og de trengende for et par sandaler; ja, og selge avfallshveten?
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så vil vi og vår jord bli faraos tjenere. Gi oss sæd, så vi kan leve og ikke dø, og landet ikke blir øde.
9Vi bygger heller ikke hus for å bo i; vi har heller ingen vingård, eller åker, eller såkorn.
37Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød.
17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
6ta ektemøer og få sønner og døtre; ta koner til deres sønner, og gi deres døtre til ektemenn, slik at de kan få sønner og døtre, så dere kan bli fler der og ikke minke.
16Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
11Nå kom det en hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød: og våre fedre fant ikke noe mat.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.
37Vi skulle også bringe de førstegrødene av deig, våre offergaver, og frukten av alle trær, av vin og olje, til prestene, til kamrene i vår Guds hus, og gi tienden av vår jord til levittene, for levittene samler inn tienden i alle landsbyene hvor vi driver jordbruk.
9Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?
21Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
2Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
14Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.
17Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
4Da sa vi til dem på denne måten: Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?
4For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utslettet, bli drept og gå til grunne. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, ville jeg ha tiet, men fienden kan ikke oppveie kongens skade.