Salmenes bok 39:13
Skån meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
Skån meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
Skån meg, så jeg kan få igjen kreftene, før jeg går bort og ikke er mer.
Hør min bønn, Herren, og vend øret til mitt rop! Vær ikke taus ved mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre.
Hør min bønn, HERRE, og lytt til mitt rop! Vær ikke taus overfor mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre.
Hør min bønn, Herre, og lyt til mitt rop; vær ikke stille når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, akkurat som mine forfedre.
Spar meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
Å, vær nådig mot meg, så jeg kan finne styrken igjen, før jeg drar herfra og ikke lenger er.
Herre, hør min bønn, og vend øret ditt til mitt rop. Vær ikke taus når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine forfedre.
Hør min bønn, Herre, og lytt til min rop. Vær ikke stille for mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.
O, skån meg, slik at jeg kan gjenvinne styrke før jeg drar herfra for alltid.
Skån meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop, vær ikke taus overfor mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.
Hear my prayer, LORD, and give ear to my cry; do not be silent to my tears, for I am a sojourner with You, a temporary resident like all my fathers.
Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop. Vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, som en gjest, som alle mine fedre.
Herre! hør min Bøn, og vend dine Øren til mit Raab, ti ikke til min Graad; thi jeg er en Fremmed hos dig, en Gjæst som alle mine Fædre.
O spare me, that I may recover strength, before I go hence, and be no more.
Skån meg, så jeg kan få tilbake min styrke før jeg går bort og ikke er mer.
O spare me, so I may recover strength, before I go away and am no more.
Å, spar meg, så jeg kan få tilbake min styrke, før jeg går bort og ikke er mer."
Vend blikket fra meg, så jeg kan få noen lysglimt før jeg går bort og ikke er mer!
Spar meg, så jeg kan få krefter igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
La din vrede vende seg bort fra meg, så jeg kan trøstes, før jeg går bort herfra og blir til intet.
Oh spare me, that I may recover strength, Before I go hence, and be no more.
O spare me, that I may recover strength{H8686)}, before I go hence{H8799)}, and be no more.
Oh spare me a litle, that I maye refresh myself, before I go hence, and be nomore sene.
Stay thine anger from me, that I may recouer my strength, before I go hence and be not.
Oh spare me a litle, that I may recouer my strength: before I go hence, and be no more seene.
O spare me, that I may recover strength, before I go hence, and be no more.
Oh spare me, that I may recover strength, Before I go away, and be no more."
Look from me, and I brighten up before I go and am not!
Oh spare me, that I may recover strength, Before I go hence, and be no more. Psalm 40 For the Chief Musician. A Psalm of David.
Oh spare me, that I may recover strength, Before I go hence, and be no more.
Let your wrath be turned away from me, so that I may be comforted, before I go away from here, and become nothing.
Oh spare me, that I may recover strength, before I go away, and exist no more." For the Chief Musician. A Psalm by David.
Turn your angry gaze away from me, so I can be happy before I pass away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre var.
20Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,
13Herre, se nådig til å redde meg: Herre, skynd deg å hjelpe meg.
9Forkast meg ikke i alderdommen; forlat meg ikke når min styrke svikter.
10Fjern din straff fra meg; jeg er ødelagt av dine henders slag.
19Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg.
4Herre, la meg få vite min ende, og hva som er målet for mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
10Hør, Herre, og vær barmhjertig mot meg; Herre, vær min hjelper.
21Ikke forlat meg, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
22Skynd deg å hjelpe meg, Herre, min frelse.
10Jeg sa: I midten av mine dager må jeg gå til gravens porter; jeg er berøvet resten av mine år.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, ja, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesket blant verdens innbyggere.
12Min levetid er flyttet bort og tatt fra meg som en hyrdes telt; jeg har rullet sammen mitt liv som en vever; han vil kutte meg av med en svekkende sykdom: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
13Ha miskunn med meg, Herre; ta hensyn til min nød som jeg lider av dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter.
23Han svekket min styrke på veien; han forkortet mine dager.
24Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.
9Herre, all min lengsel ligger åpen for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
10Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mine øyne svinner bort av sorg, ja, min sjel og mitt kropp.
10For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.
13Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!
2For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
19Hvor lenge vil du ikke la meg være, heller ikke la meg være alene til jeg får svelge spyttet mitt?
3«Så ta nå, Herre, jeg ber deg, mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.»
7Svar meg snart, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
2Vær barmhjertig mot meg, HERRE, for jeg er svak. HERRE, helbred meg, for mine bein er urolige.
11Forkast meg ikke fra ditt nærvær, og ta ikke din hellige ånd fra meg.
17For jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød.
11Hold ikke tilbake din barmhjertighet fra meg, Herre: la din kjærlighet og din sannhet alltid bevare meg.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis meg ikke bort i vrede, din tjener. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, og tross meg ikke, du min frelses Gud.
22For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.
15Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
4Vend tilbake, HERRE, og redd min sjel. Frels meg for din barmhjertighets skyld.
3Se på meg og svar meg, Herre min Gud. Gi mine øyne lys, så jeg ikke sovner inn i døden;
4så ikke min fiende skal si: 'Jeg har overvunnet ham', og de som plager meg skal glede seg når jeg vakler.
22På kort tid skal jeg gå den veien hvorfra jeg ikke vender tilbake.
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
26Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter din nåde:
20Gjør bare ikke disse to tingene mot meg; da vil jeg ikke skjule meg for deg.
21Trekk din hånd langt fra meg; og la ikke din frykt skremme meg.
9Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
16Herre, ved disse ting lever mennesker, og i alle disse ting er min ånds liv: du vil gi meg helse og la meg leve.
18Herren straffet meg hardt, men han ga meg ikke over til døden.
13Vær stille, la meg være, så jeg kan tale, og la det som kommer over meg komme.
4Jeg sa: Herre, vær nådig mot meg; helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.
11Liv meg opp, Herre, for ditt navns skyld: for din rettferdighets skyld, før min sjel ut av trengsel.
6Lytt til mitt rop; for jeg er brakt svært lavt: befri meg fra mine forfølgere; for de er sterkere enn jeg.
49Herre, hvor er dine tidligere nåder, som du i trofasthet lovet David?
22La all deres ondskap komme framfor deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser; for mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.