Og det skjedde at etter vi hadde fått seile fra dem, satte vi kursen rett mot Koos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

Og etter å ha funnet et skip som seilte til Fenikia, gikk vi ombord og satte seil.

Da vi fikk øye på Kypros, forlot vi det til venstre, og seilte inn i Syria, og ankom Tyrus; for der skulle skipet losses.

Og vi fant disiplene der og ble hos dem i sju dager; de sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

Og da vi hadde gjort ferdig de dagene, dro vi videre; og de alle fulgte oss med koner og barn helt ut av byen; og vi knelte ned ved stranden og ba.

Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de dro hjem igjen.

Og da vi hadde fullført seilasen fra Tyrus, kom vi til Ptolemais, og hilste brødrene, og ble hos dem en dag.

Og dagen etter dro vi som var med Paulus, opp til Caesarea; og vi gikk inn i huset til Philip, evangelisten, som var en av de sju; og vi ble hos ham.

Og han hadde fire døtre, jomfruer, som profeterte.

Og mens vi ble der mange dager, kom en profet fra Judea, ved navn Agabus.

Og da han kom til oss, tok han Pauli belte, og bandt sine egne hender og føtter, og sa: 'Slik sier Den Hellige Ånd: Jødene i Jerusalem skal binde mannen som eier dette belte, og overgi ham til hedningene.'

Og da vi hørte dette, bad både vi og de på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.

Da svarte Paulus: 'Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til å bli bundet, ja, også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.'

Og da han ikke ville la seg overtale, holdt vi opp, idet vi sa: 'La Herrens vilje skje.'

Og etter disse dager pakket vi våre eiendeler og dro opp til Jerusalem.

Det var også noen av disiplene fra Caesarea som fulgte oss og førte med seg en Mnason fra Kypros, en gammel disippel, hos hvem vi skulle bo.

Og da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

Og dagen etter gikk Paulus inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.

Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.

Og da de hørte dette, priste de Herren og sa til ham: 'Ser du, bror, hvor mange tusener av jøder som tror, og de er alle ivrige etter loven.

Og de har fått høre om deg at du lærer alle jøder som er blant hedningene, å frafalle Moses, idet du sier at de ikke skal omskjære sine barn, heller ikke vandre etter skikkene.'

Hva er så dette? Menneskemengden må nødvendigvis samles, for de vil høre at du er kommet.

Gjør derfor dette vi sier til deg: Vi har fire menn som har en ed på seg;

Ta dem, og rense deg sammen med dem, og vær villig til å dekke utgifter til dem, så de kan la håret vokse igjen; og la alle vite at de tingene de har hørt om deg, ikke er noe, men at også du selv lever ordentlig og holder loven.

Når det gjelder hedningene som tror, har vi skrevet og konkludert at de ikke skal følge noe slikt, unntatt at de holder seg fra avgudsoffer, blod, kvelninger og hor.

Da tok Paulus mennene, og den neste dagen, etter å ha renset seg sammen med dem, gikk han inn i templet for å kunngjøre fullføringen av renselsesdagene, inntil et offer skulle ofres for hver enkelt av dem.

Og da de syv dagene nesten var ute, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de oprørte hele folket og la hender på ham,

og ropte: 'Israels menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, og loven, og dette stedet; og videre førte han også grekere inn i templet, og har urenet dette hellige stedet.'

(For de hadde sett før med ham i byen Trofimus, en efesier, som de trodde Paulus hadde ført inn i templet.)

Og hele byen ble opprørt, og folket løp sammen; og de grep Paulus og drog ham ut av templet; og straks ble dørene stengt.

Og mens de søkte å drepe ham, kom det bud til høvdingen for den romerske troppen at hele Jerusalem var i opprør.

Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, lot de opphøre med å slå på Paulus.

Da kom høvdingen nær og tok ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.

Og noen ropte det ene, noen det andre blandt folket; og da han ikke kunne få visshet om hva som var på grunn av tumulten, befalte han at han skulle føres inn i festningen.

Og da han kom opp i trappen, skjedde det at han ble båret av soldatene på grunn av volden fra folket.

For folkemengden fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'

Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: 'Kan jeg få si noe til deg?' Han sa: 'Kan du tale gresk?'

Er du ikke den egyptiske mannen som for disse dager siden opprevde et opprør og førte ut til ørkenen fire tusen menn som var mordere?

Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by; og jeg ber deg, la meg få tale til folket.'

Og da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og nikket med hånden til folket. Og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk, og sa: