1 Krønikebok 19:12
Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
Han sa: «Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.»
Han sa: 'Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme til min hjelp. Hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.'
Han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis Ammons barn er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
Han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, så skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, så vil jeg hjelpe deg.
Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, så kom og hjelp meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
Joab sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg hjelpe deg.
Han sa: Dersom syrierne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg hjelpe deg.
Han sa: «Om syrierne viser seg for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men om ammonittene er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.»
Han sa: Dersom syrierne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg hjelpe deg.
Han sa: "Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
Joab said, 'If the Arameans are too strong for me, you will come to my rescue, and if the Ammonites are too strong for you, then I will help you.'
Joab sa: 'Hvis arameerne blir for sterke for meg, så kom og hjelp meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'
Og han sagde: Dersom de Syrer blive mig for stærke, da skal du være mig til Frelsning; men dersom Ammons Børn blive dig for stærke, da vil jeg frelse dig.
And he said, If the Syrians be too strong for me, then thou shalt help me: but if the children of Ammon be too strong for thee, then I will help thee.
Han sa: «Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
And he said, If the Syrians are too strong for me, then you shall help me; but if the children of Ammon are too strong for you, then I will help you.
And he said, If the Syrians be too strong for me, then thou shalt help me: but if the children of Ammon be too strong for thee, then I will help thee.
Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
Og han sa: 'Hvis arameerne er sterkere enn meg, skal du hjelpe meg. Og hvis ammonittene er sterkere enn deg, skal jeg hjelpe deg.
Og han sa: Hvis arameerne er sterkere og overvinner meg, så kom til min hjelp; og hvis Ammonittene overvinner deg, vil jeg komme til din hjelp.
And he said,{H559} If the Syrians{H758} be too strong{H2388} for me, then thou shalt help{H8668} me; but if the children{H1121} of Ammon{H5983} be too strong{H2388} for thee, then I will help{H3467} thee.
And he said{H559}{(H8799)}, If the Syrians{H758} be too strong{H2388}{(H8799)} for me, then thou shalt help{H8668} me: but if the children{H1121} of Ammon{H5983} be too strong{H2388}{(H8799)} for thee, then I will help{H3467}{(H8689)} thee.
and he sayde: Yf ye Syrias be to mightie for me, helpe thou me: but yf the childre of Ammon be to stroge for ye, I shall helpe the:
And he saide, If Aram be too strong for me, then thou shalt succour me: and if the children of Ammon preuaile against thee, then I wil succour thee.
And he sayde: If the Syrians be to strong for me, thou shalt succour me, and if the children of Ammon preuayle against thee, I will helpe thee.
And he said, If the Syrians be too strong for me, then thou shalt help me: but if the children of Ammon be too strong for thee, then I will help thee.
He said, If the Syrians be too strong for me, then you shall help me; but if the children of Ammon be too strong for you, then I will help you.
And he saith, `If Aram be stronger than I, then thou hast been to me for salvation; and if the sons of Ammon be stronger than thou, then I have saved thee;
And he said, If the Syrians be too strong for me, then thou shalt help me; but if the children of Ammon be too strong for thee, then I will help thee.
And he said, If the Aramaeans are stronger and get the better of me, then come to my help; and if the children of Ammon get the better of you, I will come to your help.
He said, "If the Syrians are too strong for me, then you are to help me; but if the children of Ammon are too strong for you, then I will help you.
Joab said,“If the Arameans start to overpower me, you come to my rescue. If the Ammonites start to overpower you, I will come to your rescue.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
11 Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
12 Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
13 Så rykket Joab og folket som var med ham, fram for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.
14 Da ammonittene så at syrerne flyktet, rømte de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.
13 Vær modige, la oss kjempe tappert for vårt folk og for våre Guds byer; og Herren gjøre hva som synes ham godt.
14 Så nærmet Joab og folket som var med ham, seg for å kjempe mot arameerne, og de flyktet for ham.
15 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og trakk seg inn i byen. Så vendte Joab tilbake til Jerusalem.
16 Da arameerne så at de ble beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra den andre siden av elven, med Sjofak, hærføreren til Hadad-Eser, i spissen.
17 Dette ble meldt til David, som samlet hele Israel, krysset Jordan og kom over til dem, og stilte opp til kamp mot dem. Da David stilte opp til kamp mot arameerne, kjempet de mot ham.
19 Da Hadad-Esers tjenere så at de ble beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Og arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
9 Og ammonittene gikk ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
10 Da Joab så at slaget var rettet mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
11 Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
19 Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
6 Da ammonittene så at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob, tolv tusen.
2 Og David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Så David sendte sendebud for å trøste ham i sorgen over hans far. Og Davids tjenere kom til Ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
3 Men ammonittenes stormenn sa til Hanun: Tror du at David gjør ære på din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske, ødelegge og spionere på landet?
8 Men hvis du vil dra, så gjør det med mot og styrke for slaget; Gud kan kaste deg ned for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og kaste ned.
2 Og David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj sin sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
19 Også noen av Manasse falt til David da han gikk med filisterne mot Saul i kamp, men de hjalp dem ikke, for filisterhøvdingene sendte ham bort etter råd, og sa: "Han vil falle tilbake til sin herre Saul og sette våre hoder i fare."
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."
6 Og da ammonittene så at de hadde gjort seg selv forhatte hos David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Aram-Ma’aka og fra Soba.
7 Så leide de trettito tusen vogner, samt kongen av Ma’aka med hans folk, som kom og slo leir foran Medeba. Og ammonittene samlet seg fra byene sine og kom for å kjempe.
19 Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen, din tjeners ord. Hvis det er Herren som har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer; men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv, og sier: Gå og tjen andre guder.
8 Og ammonittene kom ut og satte opp slagorden ved inngangen til porten, mens syrerne fra Soba og Rehob, og mennene fra Tob og Maaka, var for seg selv i marken.
9 Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere, men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.
3 Men folket sa, Du skal ikke gå med, for om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; heller ikke om halvparten av oss dør, vil de bry seg om oss; men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»
17 David befalte også alle Israels fyrster å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa:
23 Syrerkongens tjenere sa til ham: Deres Gud er en gud av høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss sloss mot dem på slettene, så vil vi visselig være sterkere enn de.
25 Tel en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. La oss kjempe mot dem på slettene, og vi vil visstelig være sterkere enn de. Og han lyttet til dem, og gjorde slik.
13 Du angrep meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
2 Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med ammonittene, og da jeg ba dere om hjelp, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.
4 Han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
33 David sa til ham: "Hvis du følger meg, vil du være til byrde for meg.
5 Da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadarezer, kongen av Soba, slo David tjueto tusen av dem.
17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, dro over Jordan og kom til Helam. Og syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
12 Fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, amalekittene og fra byttet fra Hadadeser, sønn av Rehob, kongen av Soba.
11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
13 Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til hvis du ikke skal være hærfører hos meg i stedet for Joab.
40 Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
3 Og Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot-Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
5 Og da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen av Soba, slo David tjue to tusen av dem.
11 Men jeg råder til at hele Israel samles til deg, fra Dan og helt til Beersheba, like mange som sanden ved sjøen; og at du drar i krig selv.
12 Da sa David: «Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd?» Og Herren sa: «De vil overgi deg.»
38 Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.
12 Da dere så at Nahasj, kongen av Ammonittene, kom imot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss! Når Herren deres Gud var deres konge.